Slik splitter flyttemønsteret Oslo

– På vestkanten har vi stort sett bare velstående mennesker og hvite. Og Østkanten vil bli enda mer farget. Altså færre hvite mennesker og flere med innvandrerbakgrunn, sier Andersen.

Han er i ferd med å ta sin doktorgrad om den delte hovedstaden, og ser på hvorvidt Oslo er i ferd med å bli en segregert by. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste til- og fraflytningen mellom utvalgte bydeler i Oslo i fjor at etniske nordmenn i stor grad skygger unna visse bydeler – og at de samme bydelene er attraktive for personer med annen etnisk bakgrunn:

• HAR DU TIPS OM DETTE TEMAET? Kontakt NRK!

I bydelene som utgjør Groruddalen – Grorud, Stovner, Bjerke og Alna – samt Søndre Nordstrand, flyttet det i fjor 1348 etnisk norske fra området.

Til gjengjeld flyttet det hele 2877 med utenlandsk bakgrunn, herunder både vestlig og ikke-vestlig bakgrunn, til Groruddalen og Søndre Nordstrand.

• STOR FORSKJELL I LEVEALDER: Den ene blir 83 år – den andre 71

– Vil forsterkes

Det viser at de sosiale og etniske forskjellene mellom bydelene i Oslo holder stand, slik NRK.no dokumenterte i artikkelserien «En by – to verdener» tidligere i år. Andersen understreker at innvandrere står for en betydelig del av den forventede befolkningsveksten i Oslo, og at både innvandrere og nordmenn søker seg til steder som står dem kulturelt nærmest.

• SE FORSKJELLENE I OSLO I DET INTERAKTIVE KARTET

– Med mindre man gjør grep som gjør at man omplasserer folk med tvang, så vil dette forsterkes. Jeg kan vanskelig se ut i fra den forskningen som foreligger og ting vi har i våre egne data at det her skal snu på noen måte, sier han.

LES OGSÅ: Her er problemene Oslo ikke klarer å løse

Det er spesielt barnefamilier som tar konsekvensene av dette. På Søndre Nordstrand er det på noen skoler nå ikke etnisk norske barn igjen på enkelte av trinnene. En av disse er Mortensrud skole, hvor 96 prosent er elever med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Roya Mesgari og Mansour Alialy syns det er trist at barna deres ikke har flere etnisk norske skolekamerater her. Det kurdisk-iranske ekteparet, som begge jobber som tolker, tror det kunne gitt barna deres en bedre kulturell forståelse av Norge.

• LES OGSÅ: Tar ansvaret for den delte byen

Flyttet barna til «hvitere» skole

– Der tror jeg at vi sliter litt. Jeg ser at barna lærer det litt via skolen, skolen snakker jo om det når det er juletider, påske og så videre, de har sanger og fortellinger om hva som skjer og hvorfor. Men barn lærer mer av barn forteller det til samme til andre barn. Ungene sitter og prater om hvorfor de ikke spiser pinnekjøtt og hvorfor de prater om det de prater om hjemme, sier Mesgari.

– Språk er nøkkelen. Det er en bro mellom mennesker. Det er det første jeg anbefaler flyktninger; å lære seg norsk, sier Alialy.

• LES OGSÅ: «Det er ille at det skal ha så mye å si hvilken bydel man vokser opp i»

Det finnes flere etniske norske barn i skolekretsen, men de har valgt å bytte til naboskolen Stenbråten. For der er det bare 59 prosent av elevene som har innvandrerbakgrunn. En av de som i sin tid tok dette valget, var Espen Christensen.

– Hvis du er utrygg på noe, så gir du ikke barna dine det. Veldig enkelt, vi hadde bare lyst til å finne det beste for ungene, sier han.

Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røssland, ønsker ikke et Oslo der folk ikke selv kan bestemme hvor de skal bo. Men han vedkjenner at kommunen har en jobb å gjøre. Og mener språk er nøkkelen.

• LES OGSÅ: Derfor blir innvandrerne på østkanten i Oslo

– Det er kommunens jobb å sørge for at de utfordringene og problemene dette medfører, for eksempel rundt språkkunnskaper i skolen, de håndteres i barnehagen. At selv om man har et annet morsmål enn norsk likevel klarer å møte dem slik at gode norskkunnskaper kommer på plass. For gode norskkunnskaper er nøkkelen for å få dette til å fungere, sier han.

• SAMLESIDE: Les flere saker om den delte byen her