Justisminister Anders Anundsen har beordret at den nye straffeloven, vedtatt i 2005, skal kunne tas i bruk innen neste sommer. På grunn av problemer med politiets IKT-systemer har det tidligere blitt antydet at implementeringen måtte utsettes helt til 2019.
Cato Rindal ble ansatt som IKT-direktør i Politidirektoratet (POD) i fjor sommer, og anses av mange for å være mannen som skal rydde opp politiets dataproblemer. Han forklarer at flere av datasystemene politiet bruker er gamle.
Noen av dem svært gamle.
– Hovedårsaken er at dagens datasystemer i politiet ikke er egnet til å implementere den nye loven. Vi snakker her om 14 til 16 sentrale systemer som er relativt gamle, de eldste er 35 og 38 år gamle. Det tror jeg nok er den viktigste grunnen til problemet, sier IKT-direktør Cato Rindal til NRK.
– Utfordring i gamle systemer
På spørsmål om hvorfor Politidirektoratet nå mener det er mulig å fremskynde implementeringen, svarer Rindal at det har blitt gjort« en rekke grundige vurderinger og analyser tidligere».
– Vi har hatt flere alternativer, med ulike tidspunkter for implementering. Den forrige regjeringen valgte et konsept der vi først implementerer den nye straffeloven i nye straffesakssystemer, og ikke gjør jobben med å tilpasse de eksisterende systemene. Det er i tråd med den anbefalingen vi hadde på det tidspunktet.
– Men ikke anbefalingen dere har nå?
– Det er selvfølgelig en utfordring å gjøre endringer i gamle systemer. Vi har gjort en ny vurdering av det, og basert på en helhetlig vurdering ser vi at det er mulig å gjøre dette i systemene vi har. Vi har stor forståelse for ønsket om å få loven på plass så raskt som mulig, og vil bidra til at det skjer, sier Rindal.
Enig i at det trengs mer kompetanse
Leder for Politijuristene, Sverre Bromander, sier til NRK at det må et kompetanseløft til før den nye straffeloven kan brukes på en god måte. Inntil det skjer, frykter Bromander at behandling av etterforskede saker vil ta lengre tid, og flere saker vil bli henlagt.
Rindal er helt enig i at det må komme et kompetanseløft, men sier Politidirektoratet vil ta en ting av gangen.
– Her trenger man informasjon om hva det innebærer, og vi trenger opplæring når det gjelder de tilpasningene som skal gjøres. Når vi får det oppdraget formelt fra Justisdepartementet og sett på detaljene, vil vi lage en plan for hvordan det skal skje. Det må vi komme tilbake på et senere tidspunkt, sier Rindal.
Justisminister Anders Anundsen sier til NRK at en av grunnene til at det store IKT-løftet i politiet har latt vente på seg, er at Politidirektoratet har manglet «modenhet og robusthet».
Artikkelen fortsetter under bildet.
Justisminister Anders Anundsen mener det er på tide at den straffeloven som ble vedtatt for snart ti år siden, faktisk kan brukes.
Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpixEnig at POD ikke har vært modne
Også dette er Rindal enig i, men sier det er et prioritert område. Særlig med tanke på oppstarten av det mye omtalte «Merverdiprogrammet», et prosjekt i milliardklassen som forhåpentligvis skal bli løsningen på flere av politiets IKT-problemer.
– Det er riktig at Politidirektoratet ikke har vært modne og robuste nok til det store IKT-løftet som politiet trenger gjennom Merverdiprogrammet. Før vi gjør en omfattende investering som skal modernisere politiet, må vi være godt nok forberedt, slik at vi lykkes. Vi jobber med intenst med å styrke organisasjonen før dette løftet, og er godt i gang med det, sier Rindal.
Han nevner i den forbindelse fire hovedområder som skal styrkes innad i POD. Dette er prosjektstyring og porteføljestyring, informasjonssikkerhet, IKT-styring totalt sett i politietaten og virksomhetsutvikling og gevinstrealisering.
Rindal påpeker samtidig at det løftet som nå vil gjøres for å kunne bruke den «nye» straffeloven, ikke er en del av selve «Merverdiprogrammet».
– Implementeringen av ny straffelov er et arbeid som vil skje parallelt med forberedelsene til det nybrottsarbeidet som vi står foran når det gjelder Merverdiprogrammet, sier Rindal.
