Slik skal koronamillionene til samferdsel fordeles

I forrige uke ble det vedtatt en krisepakke i Stortinget hvor det ble satt av 900 millioner kroner til samferdsel. 600 av disse skulle gå til vei.

I dag er fordelingen av midlene som Statens vegvesen har gjort, klar.

– Statens vegvesen har fordelt dette slik at alle deler av landet får midler. Øst får 187 millioner, Sør får 78 millioner, Vest får 130 millioner, Midt-Norge får 73 millioner, og Nord-Norge får 132 millioner, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til NRK.

Ønsker å øke aktiviteten

Ifølge samferdselsministeren skal 100 av millionene gå til ekstra asfaltering, mens 500 millioner skal gå til annet vedlikeholdsarbeid.

– Det er to hovedhensikter med dette. Det ene er å få økt aktivitet. Vi vet at bygg og anleggsbransjen trenger oppdrag, og det er viktig at det offentlige går foran, nettopp med å sikre aktivitet. Dette er arbeid vi bør gjøre uansett, vi trenger å få gjort noe med etterslepet vårt på veiene, og derfor er dette en vinn-vinn.

– Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms har til sammen halvparten av det totale vedlikeholdsetterslepet. Hvorfor velger dere ikke heller å rette hovedtyngden av midlene til de regionene?

– På grunn av koronasituasjonen er det behov for mer aktivitet i hele landet, og derfor har vi valgt å prioritere hele landet. Det er ikke tvil om at det er enkelte regioner som har større utfordringer, og det vil komme flere muligheter for oss til å håndtere de regionene spesielt.

Staten glemmer fylkesveiene

Styreleder i KS (Kommunesektorens organisasjon), Bjørn Arild Gram, mener staten har en tendens til å glemme fylkesveiene.

– Vi er glad for mer penger til samferdsel. Det kommer alle til gode, men man må også huske at en stor del av veinettet i Norge er fylkesveier, og disse veiene er viktig for næringslivet rundt omkring i landet.

Gram sier at fylkesveinettet er «blodårene til samfunnet», og at de er viktig for næringslivet.

– Fylkesveinettet er det desidert største veinettet vi har. Vi har mange flere fylkesveier enn riksveier. De er viktig for næringslivet, og viktig for at veinettet henger sammen. Derfor må det også satses på fylkesveinettet.

– Men er ikke dette fylkeskommunens eget ansvar?

– Jo, det er fylkeskommunenes ansvar, men det er statens ansvar å gi fylkeskommunene økonomi til å ta vare på fylkesveinettet.

Han forteller at KS har klare forventninger om at det også kommer et betydelig løft for fylkesveiene framover.

Det sier samferdselsminister Hareide at det er gode muligheter for.

– Denne gangen bestemte Stortinget, og det var vi enig i, at vi gjør dette på riksveinettet for å komme kjapt i gang, og dette har vi samme muligheten til å gjøre på fylkesveinettet, sier Hareide.

– 80 prosent større risiko for å dø på fylkesveinettet

Katrin Yvi, fagsjef i Opplysningsrådet for Veitrafikken, mener behovet for å ta igjen etterslepet på fylkesveiene er enormt.

– Det er 80 prosent større risiko for å dø på fylkesveinettet en riksveinettet. Etterslepet er estimert til over 59 milliarder kroner, sier Yvi til NRK.

Ifølge Yvi er Opplysningsrådet for veitrafikkens anbefaling til fylkene at de ikke skal være beskjedne i kravene til Stortinget:

– Dere presenterer et kinderegg, man får satt hender i arbeid, får rustet opp et veinett så det blir mer verdifullt og det blir enklere å forflytte mennesker og gods, sier Yvi.

Mange behov som blir dekket

Leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling, mener at det er mange behov som blir dekket med pengene.

– Her har alle fått litt. Og her er mange behov som blir dekka, sier Følling til NRK.

Hun mener pengene vil gjøre riksveinettet tryggere.

– Jeg synes det er mye positivt her. Det er ikke tvil om at disse koronamillionene gjør riksveinettet vårt tryggere. Her blir det både satsa mye på asfaltering og dekkelegging, på tunneloppgradering, og rehabilitering av veinettet, sier hun.

Rett medisin

Voss-ordfører Hans-Erik Ringkjøb er fornøyd med at både E16 mellom Bergen og Voss får penger til nytt skrednett i Kluftafjelltunnelen. Også tiltak på tunneler på under 500 meter vil komme hans kommune til gode.

– Det er rett medisin i denne situasjonen vi er i, sier Ringkjøb.

Men rassituasjonen løses ikke bare av krisepakken fra Samferdselsdepartementet, sier ordføreren.

– Jeg håper at de følger opp prioriteringene fra krisepengene som nå er gitt, og at også i Nasjonal transportplan blir lovet penger til E16, sier han.

Nasjonal transportplan legges frem til neste år og legger føringer på hvilke samferdselsprosjekter som skal prioriteres i Norge frem til 2033.

Slik skal pengene fordeles

Øst (Oslo, Viken og Innlandet) får 187 millioner:

• 25 mill. ekstra til asfalt og vegmerking i Viken
• 8 mill. ekstra til asfalt og vegmerking i Innlandet
• Nytt radaranlegg Knutstugugrove i Lom
• Rehabilitering av rekkverk i Viken, Oslo og Innlandet
• Rehabilitering av støyskjermer i Oslo og Viken
• Utbedring av skader på E16 Hønefoss-Nes
• Utbedring av Rv 2 ved Grue kirke
• Forsterkning av Rv 3 nord for Atna
• Rehabilitering av støyskjermer i Innlandet
• Rassikring E6 Gudbrandsdalen
• Rehabilitering/etablering av driftsbommer i Oslo og omegn.
• Flomsikring på Rv 7 i Flå
• Utbedring av stikkrenne på Rv 22
• Utbedring av stikkrenne på Rv 35 i Åmot
• Forsterkning av eksisterende veg E & Selsverket
• Forsterkning av eksisterende veg E136 Lesja
• Oppgradering toalettanlegg på E6 Dovreskogen
• Oppgradering toalettanlegg på Rv 7 Haugastøl
• Vegetasjonsrydding på E16, E18 og E6 i Oslo/Akershus/Østfold
• Rehabilitering av støyskjermer på E134 Kongsberg
• Rehabilitering av støyskjermer på Rv 35 Åmot
• Rehabilitering av viltgjerde på E16 Roa-Gardermoen

Sør (Agder, Vestfold og Telemark) får 78 millioner

• 10 mill. kr til ekstra asfalt i Agder og Vestfold og Telemark
• 1 mill. kr til vegoppmerking etter asfaltering
• Forarbeid før dekkelegging rv. 9 Valle- Bykle
• Fjellsikring etter inspeksjoner, i Agder og Vestfold og Telemark, E18 Vestfold og Gjerstad, samt E134 Notodden
• Rekkverk i Agder og Vestfold og Telemark, rv. 9. rv. 41, E134 og rv. 36
• Skiltstyring, pumper, veglys, bommer, oppgradering av elektroinstallasjoner i Agder og Vestfold og Telemark
• Utbedring av sideterreng, E134 Lifjell og rv. Setesdalen, med mest fokus på Agder
• Kantforsterkning på E134 Tyrveli-Vågsli

Vest (Rogaland og Vestland) får 130 millioner

• 22 millioner til ekstra asfalt.
• Rv 15 Oppljostunnelen på Strynefjellet får oppgradering av elektrisk anlegg og lys.
• Tiltak på tunneler på Rv 13 og E134 som er kortere enn 500 meter
• Montering av skrednett ved E16 Kluftafjelltunnelen.

Midt (Møre og Romsdal og Trøndelag) får 73 millioner

• 10 millioner til ekstra asfalt-
• Oppgradere tunnelbelysning til LED i Grillstadtunnelen på E6 i Trondheim
• Utskifting av veglysarmaturer til LED på E39 og E6 på Sunnmøre og i Trøndelag
• Ekstra rekkverkstiltak på deler av riks- og europavegene i regionen
• Utskifting av stikkrenner m.m. flere steder på E14, E39 og E6 i Trøndelag og Møre og Romsdal
• Utbedringstiltak i flere riksvegtunneler på Sunnmøre
• Trafikksikkerhetstiltak på E39 i Møre og Romsdal
• Utvidet dekkelegging og forsterkning på riks- og europaveger i begge fylker
• Oppretting av setningsskader på fire E6-ramper i Steinkjer
• Utbedring av signalanlegg i Kristiansund og Molde

Nord (Nordland og Troms og Finnmar) får 132 millioner

• 23 millioner til ekstra asfalt og utvidet dekkelegging på deler av hele riksveinettet
• Utskiftning av stikkrenner m.m. på deler av riksveinettet
• Tunnelutbedring E10 Lofoten
• Utskiftning av tunnelbelysning på Rv 94 og E69 i Finnmark
• Plastring ved E10 Hamnøy
• Utskiftning av telefarlige masser ved E6 Hemnes (Valla), E6 Bardu (Tune), E6 Måselv (Nordli) og E8 Ramfjorden
• Utbedring av støyskjerm E6 Mo i Rana
• Ekstra rekkverkstiltak på deler av hele riksveinettet
• Arbeider med toalettbyggene på hovedrasteplassene
• Utskiftning av gamle veilysarmaturer til LED på deler av riksvegnettet
• Rensk og sikring av skjæringer/sidefjell på deler av hele riksveinettet.