Hopp til innhold

Prioriteringsliste: Slik skal helsetjenesten sikre nok kapasitet til koronakrisen

Dersom presset blir for stort på sykehusene på grunn av covid-19, kan blant annet personalet på private rehabiliteringssituasjoner omdisponeres til sykehusene, sier fungerende direktør i Helsedirektoratet.

Pressekonferanse om videre tiltak i håndteringen av korona-pandemien

PRIORITERINGSLISTE: Fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, forteller hvordan ressurser må omdisponeres i helsetjenesten dersom covid-19 sprenger kapasiteten.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– I noen land må helsepersonell velge bort å hjelpe pasienter som kunne overlevd hvis de hadde fått riktig behandling. Vi gjør nå alt for å ikke komme i samme situasjon, sier helseminister Bent Høie, under regjeringens daglige pressekonferanse om koronasituasjonen.

Nå ber han sykehusene om å forberede seg på et verstefallscenario og øke intensivkapasiteten, ifølge VG.

Per i dag er 2. 916 nordmenn bekreftet smittet av koronavirus, ifølge FHI. 237 personer er innlagt på sykehus med koronasmitte, der 57 ligger i respirator. Til sammen 14 nordmenn er døde på grunn av covid-19.

Bent Høie

VIL MÅTTE TA VANSKELIGE VALG: Helseminister Bent Høie forteller under onsdagens pressekonferanse at helsetjenesten kommer til å måtte ta vanskelige valg i tiden som kommer.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Vi setter ingen aldersgrense

Høie presiserer at helsetjenestene kommer til å måtte ta vanskelige valg og harde beslutninger i tiden som kommer.

– Derfor har vi laget en egen veileder. De som skal ta de vanskelige valgene skal være trygge på at de har myndighetene i ryggen, sier Høie.

I et tidligere høringsutkast fra Helsedirektoratetet ble det foreslått å sette en øvre aldersgrense på behandlingen, slik de har gjort i Italia der ingen over 60 år får tilbud om intensivbehandling.

Dette avkrefter helseministeren at vil skje i Norge.

– Vi setter ingen aldersgrense. Det har vi ikke gjort til nå og det skal vi ikke gjøre. Alle pasienter skal vurderes individuelt uansett helsetilstand, alder og diagnose. Verdigrunnlaget i helsetjenesten vår endrer seg ikke.

– Men en 60 årsgrense var foreslått i det opprinnelige utkastet, hvilke vurderinger har dere gjort når man nå går bort ifra det?

– I Norge har vi en lang tradisjon for hvilke prinsipper vi legger til grunn i prioriteringer, og vi vil ikke ha alder som et selvstendig kriteriet. Dette forsvant tidlig ut av forslaget fordi vi jobbet med kvalitetssikring, sier Høie.

Kan måtte omdisponere ressurser fra private helsetjenester

Fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, utdyper hva som skal prioriteres dersom Norge kommer i en situasjon der pågangen av pasienter blir større enn man klarer å håndtere.

Pressekonferanse om videre tiltak i håndteringen av korona-pandemien

OMDISPONERING: Espen Nakstad oppsummerer noen av rådene til helsetjenesten dersom de kommer i en situasjon med større pågang av koronapasienter enn de har kapasitet til å behandle.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Vi har ønsker fra helse- og omsorgstjenesten om tydelige prioriteringsråd om hvordan de skal behandle pasienter. Målet er å gi helsepersonell og ledere overordnet støtte for krevende beslutninger, sier Nakstad.

  • Les om alle prioriteringene her

Dersom pågangen på helsetjenestene øker mer enn kapasiteten:

  • Kan det bli aktuelt å utvide unngåelsen av fysisk oppmøte i helsetjenester
  • Kan det måtte gjøres en sterkere medisinskfaglig vurdering på når medisinsk behandling skal utsettes.
  • Etiske utfordringer skal i større grad drøftes i fagmiljøet. Pasienter skal uansett gis lindrende behandling og verdig oppfølging.
  • Planlagte operasjoner skal reguleres til et absolutt nødvendig nivå og pasienter må i størst mulig grad behandles på sitt lokalsykehus.
  • Personalet på private rehabiliteringsinstitusjoner kan måtte bli omdisponert til sykehusene, for å dempe presset på sykehusene.
  • Ved stor pågang til legevakt er det kritisk syke som må bli prioritet, alt annet må vente.
  • Kan bli behov for økt kapasitet på fastlegekontorer og legevakt, må bygge opp kapasiteten.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste må planlegge for å ta imot flere pasienter fra sykehus, og det må legges opp til at det kan behandles mer i hjemmet.
  • Nyfødte skal følges opp med kontroller og vaksinasjonsprogram, og barn med spesielle behov skal fortsatt følges opp i en situasjon der man får større pågang enn det man kan håndtere i helsetjenesten.

– Det skal ikke bli sånn at noen får hjelp og andre ikke, men ikke alle vil trenge den samme hjelpen, og noen må dessverre nå vente lenger enn andre, avslutter Høie.

Ifølge VG er sykehusledelsen over hele landet bedt om klargjøre for et verstefallscenario og forberede økning av intensivkapasiteten. De er også bedt om undersøke bruk av lokaler utenfor sykehusene, ifølge referatet fra et møte med helseministeren i dag.

AKTUELT NÅ