Slik skal helsemyndighetene prioritere mellom pasienter i koronakrisen

Helsedirektoratet har lagt frem et notat om hvordan man skal prioritere, dersom koronaviruset fører til en overbelastning i helsevesenet. En endelig versjon av retningslinjene skal være klar neste uke, sier helseminister Bent Høie.

Koronatesting av ansatte på Ullevål sykehus

VANSKELIG: «Det er vanskelig å si noe nå om når situasjonen er tilbake til det normale. Notatet gjelder fra publisering til Helsedirektoratet kommer med ny informasjon,» står det i notatet. Følg Helsedirektoratets pressekonferanse her fra klokken 16.00.

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

NRK er kjent med hvilke prioriteringer helsetjenesten nå har fått beskjed om i et nytt notat.

Det ferske notatet fra myndighetene skal hjelpe norsk helsepersonell å velge hvilke pasientgrupper som skal prioriteres dersom korona-pandemien rammer kapasiteten til helsevesenet.

Det fremgår av notatet at flere av de mest drastiske tiltakene kun vil bli iverksatt hvis det blir tvingende nødvendig. Det står også at notatet er på et overordnet nivå, og at direktoratet vil utarbeidet konkrete prioriteringsanbefalinger for de mest kritiske helsetjenestene.

«Denne situasjonen vil kunne gi ressursknapphet og stille krav til omstilling, krevende prioriteringer og rasjonering. Situasjonen er dynamisk, og den er ikke lik over hele landet. Ulike kommuner eller helseforetak kan derfor ha ulike utfordringsbilder».

«Det er vanskelig å si noe nå om når situasjonen er tilbake til det normale. Notatet gjelder fra publisering til Helsedirektoratet kommer med ny informasjon».

Kan måtte avlyse behandlinger

Helsedirektoratet har i tett samarbeid med Legeforeningen utarbeider retningslinjer som skal være til hjelp for alle i helsetjenesten som må ta vanskelige valg i tiden som kommer, sier helseminister Bent Høie.

– Det er ikke noe nytt. Hver eneste dag tas det vanskelige valg. Men i tiden som kommer, kommer det til å bli flere. De som tar disse beslutningene, skal vite at de har helsemyndighetene og meg i ryggen.

– Behandlinger som kan avlyses, uten at det medfører varig helseskade for pasienter, kan bli avlyst, sier Høie.

Høier understreker at den versjonen av retningslinjene som nå er omtalt, ikke er ferdig. Den endelige versjonen vil være ferdig i begynnelsen av neste uke.

Helseministeren sier man har kommet til at det likevel var riktig å offentliggjøre retningslinjene nå, for å motta innspill og synspunkter.

– Vi kunne ha kommet med ferdig produkt, men vi er redde for at vi kunne ha gått glipp av viktige motforestillinger. Vi skal lytte til alle, selv om vi ikke har like lang tid som vi vanligvis har.

Koronatesting av ansatte på Ullevål sykehus

Koronatesting av ansatte på Ullevål sykehus.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

– Gjelder ikke i en normal situasjon

I alt har 1.552 personer fått påvist koronasmitte i Norge. 633 av disse er smittet i Norge. 102 personer er lagt inn på sykehus, en dobling av antallet siden mandag. 24 er lagt inn eller har vært lagt inn på intensivavdeling, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI.

7 personer er døde.

I en ekstrem situasjon kan Norge ha opptil 800 intensivplasser tilgjengelige, har helsedirektør Bjørn Guldvog tidligere uttalt. Helseminister Bent Høie har imidlertid snakket om mellom 1200 og 1400 plasser.

Foreløpig er altså intensivkapasiteten ved norsk sykehus langt fra sprengt, men FHI har tidligere gjettet på at smittetoppen først kommer i mai. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier rådene som nå offenttliggjøres ikke gjelder i det daglige, og heller ikke slik situasjonen er nå.

– Dette er råd som gjelder om man kommer i en annen situasjon en gang i fremtiden. Rådene kommer for å sørge for at sykehus i alle kommuner skal likebehandle alle.

– Planlagte operasjoner bør opphøre inntil videre, med noen unntak. Pasienter må i størst mulig grad behandles ved sine lokalsykehus. Barn og unge pasienter med psykiske lidelser og barn med rusproblemer skal fortsatt prioriteres, sier Nakstad.

Slik skal det prioriteres

Notatet er svært omfattende, men dette er de viktigste føringene, dersom det skulle bli nødvendig av kapasitetshensyn:

  • De fleste planlagte inngrep må opphøre inntil videre, dersom det ikke gir alvorlige konsekvenser for pasienten.
  • Kommunene må forberede seg på raskt å kunne ta ut pasienter fra sykehus og gi dem helsehjelp ved kommunale institusjoner.
  • I en situasjon der kapasiteten i fastlegetjenesten forverres betydelig, vil kun pasienter med behov for akutt og livsnødvendig helsehjelp bli prioritert.
  • På legevaktene vil terskelen for akutt helsehjelp heves, dersom situasjonen forverrer seg enda mer, vil kun kritisk syke pasienter prioriteres
  • Pasienter i sykehjem som blir syke med Covid-19 må behandles i sykehjemmet.
  • Personer med livsavsluttende sykdom skal behandles i egen bolig, med mindre det er særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet og gi økt livskvalitet.
  • Tannlegene skal kun gi akutt nødvendig tannhelsehjelp. Annen tannbehandling kan utsettes der det er faglig forsvarlig.

Under følger en detaljert oversikt over hvordan Helsedirektoratet vil prioritere innenfor ulike områder.

Den somatiske helsetjenesten

  • Pasienter må i størst mulig grad behandles på sitt lokalsykehus. Kun utvalgte pasienter som har behov for nødvendig helsehjelp som ikke kan gis lokalt, kan overføres etter avtale til et høyere nivå.
  • Planlagte inngrep (innleggelser og dagbehandling) bør opphøre inntil videre. Det kan gis unntak dersom dette gir store/alvorlige konsekvenser for pasienten. Dette må vurderes/prioriteres opp mot det totale behovet for intensivkapasitet.
  • Planlagte polikliniske konsultasjoner minimaliseres/begrenses til et «absolutt nødvendig nivå». Dette gjelder også røntgenundersøkelser.
  • Screeningundersøkelser opphører inntil videre.
  • Operasjoner hvor det må benyttes respiratorer eller ha respiratorberedskap, eller der pasienten sannsynligvis vil få behov for intensivbehandling i etterkant, må vurderes kritisk.

Psykisk helse og rus

  • Planlagte innleggelser og dagbehandling bør opphøre inntil videre. Det kan gis unntak dersom dette gir store/alvorlige konsekvenser for pasientene og/eller andre.
  • Planlagte poliklinisk konsultasjoner begrenses til et «nødvendig nivå», det vil si tiltak som er nødvendig for å ivareta liv og helse.
  • Prioriterte grupper: Barn og unge, samt pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusmiddelproblem.

Habilitering og rehabilitering

  • All helsehjelp i spesialisthelsetjenesten innen habilitering og rehabilitering som medfører fysisk oppmøte av pasient, eller annen direkte kontakt mellom rehabiliteringspersonale og pasient, opphører inntil videre.

  • Unntak: Tidlig rehabilitering etter hjerneslag, samt andre akutte rehabiliteringsforløp for alvorlige tilstander. Dette kan for eksempel være hodeskade, multitraumer (etter f.eks. trafikkulykker) og amputasjoner.

Kommunale tjenester

  • Den enkelte kommune må sikre et tett samarbeid med lokalsykehus om akutt innleggelse og utskrivning av pasienter. Det må etableres samhandlingskanaler med rask 24/7 respons fra begge parter.
  • Spesialisthelsetjenesten må ha en lav terskel for rådgivning til kommunene i håndtering av akutt syke pasienter. Mulighet for å unngå innleggelse på sykehus bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
  • Kommunene må forberede seg på raskt å kunne ta ut pasienter fra sykehus, de kommunale «øyeblikkelig hjelp-plassene» må utvides i antall og forsterkes med riktig kompetanse.

Fastlege og legevakt

  • Fastlegen skal ivareta innbyggere med behov for legetjenester, både som følge av Covid-19 og andre akutte og kroniske medisinske tilstander. Nødvendig behandling av akutte tilstander og forverring av alvorlig kronisk sykdom skal fortsatt være en prioritert fastlegeoppgave.
  • I en situasjon der kapasiteten i fastlegetjenesten forverres betydelig, vil kun pasienter med behov for akutt og livsnødvendig helsehjelp bli prioritert.
  • I tillegg vil det være behov for større grad av annet helsepersonell i fastlegepraksisen og økt legebemanning for å bistå i håndteringen av pasienter med alvorlige sykdomsforløp.
  • Når det gjelder legevakt, vil terskelen for akutt helsehjelp heves, slik at behovet for prioritering blir betydelig. I situasjoner med betydelige kapasitetsutfordringer vil kun kritisk syke pasienter få hjelp, mens andre må vente.

Institusjoner, sykehjem og omsorgsboliger

  • Beboere i institusjoner/sykehjem skal sikres medisinsk faglig oppfølging. Akutt behandling skal så langt råd er iverksettes i institusjonen uavhengig av diagnose.
  • Pasienten skal så langt det er mulig og medisinsk forsvarlig, behandles i sykehjemmet og det bør etableres en ordning med veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
  • Pårørende skal så langt råd er involveres i beslutningen om overføring til spesialisthelsetjenesten.
  • Etiske utfordringer ved avslutning eller endring av behandling, skal drøftes i fagmiljøet. Pasientene skal uansett gis lindrende behandling og verdig oppfølging.

I tillegg listes det opp en rekke krav og tiltak som kan tre i kraft for de innleggelse og behandling ved institusjoner.

  • Det bør innføres høyere terskel for akuttinnleggelser fra legevakt og andre deler av primærhelsetjenesten.
  • Kommunal helsetjeneste må planlegge for å ta imot flere pasienter fra sykehus.
  • Det må påregnes å måtte prioritere strengere mellom pasientene i sykehjem og brukerne av hjemmetjenester.
  • Dagens rettighetsbestemmelser i lov/forskrift må kunne fravikes og vedtak om tildeling av tjenester må kunne omgjøres for å kunne omprioritere ressurser hvis nødvendig. De juridiske rammene for omgjøring og fravikelse må utredes nærmere.
  • Ved behov, må en institusjon eller avdeling omdefineres for behandling og omsorg til alvorlig syke med Covid-19 infeksjon.
  • Pasienter i sykehjem som blir syke med Covid-19 må behandles i sykehjemmet.
  • Personer med livsavsluttende sykdom skal behandles i egen bolig, med mindre det er særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet og gi økt livskvalitet.

Psykisk helse og rus

  • Opplevelse av ekstra sårbarhet, selvmordsproblematikk og psykoseutvikling kan trigges i krisetid.
  • Barn av psykisk syke/rusmisbrukere må ivaretas
  • Lavterskeltilbud må opprettholdes for å gi tilbud til de mest sårbare personene og for å avdekke alvorlig sykdomsutvikling
  • Samhandling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten må sikres for oppfølging av denne pasientgruppen.

Tannhelse

  • Befolkningen vil ha behov for tilgang til akutt nødvendig tannhelsehjelp. Annen tannbehandling kan utsettes der det er faglig forsvarlig.

Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

  • Alle nyfødte skal følges opp med avtalt kontaktform ut fra mor/barn situasjon
  • Seksukerskonsultasjon med lege og helsesykepleier gjennomføres
  • Barnevaksinasjonsprogrammet skal gjennomføres
  • Barn og unge med spesielle behov eller familier det er bekymring for, følges opp.

Gravide

  • Det skal gis prioritet til gravide som har påvist sykdom eller er i risiko for å utvikle sykdom eller skade for seg selv og fosteret eller barnet på sikt
  • Konsultasjoner til gravide der det er knyttet usikkerhet rundt fosterets trivsel og vekst skal prioriteres
  • Konsultasjoner som sikrer at barselkvinner og nyfødte får forsvarlig oppfølging etter fødsel skal prioriteres

Status Norge

Sist oppdatert: 06.04.2020
5758
Smittet
313
Innlagt
75
Døde

SISTE NYTT

Siste meldinger