Slik skal de berge KNM Helge Ingstad

Fredag morgen opplyste Forsvaret at fregatten KNM «Helge Ingstad» fremdeles ligger stabilt. De venter nå på at fundamentet som er satt på land herdes før det videre bergingsarbeidet kan fortsette.

• BAKGRUNN: Åtte personer skadet i kollisjon mellom fregatt og tankskip

Først da kan man få fartøyet på lekt, få tømt det for drivstoff og ammunisjon og til slutt frakte det til Haakonsvern, forklarer presseoffiser i Sjøforsvaret, Thomas Gjesdal.

Fregatten KNM «Helge Ingstad» havarerte etter å ha kollidert med tankskipet Sola TS natt til torsdag. Militærskipet ble påført en større flenge i siden på skroget, tok inn vann og fikk kraftig slagside.

• Les: Usikkert om KNM «Helge Ingstad» var synlig på radaren
• Les: Fregatten fekk åtvaringar om at han var på kollisjonskurs

– Komplisert

Kystverket ble i går kveld, i samråd med Sjøforsvaret, enige om at det iverksettes statlig aksjon. Det betyr i praksis at Kystverket nå leder aksjonen som har til hensikt å begrense omfanget av forurensningen, mens Sjøforsvaret leder arbeidet med bergingsoperasjonen for havaristen.

Gjesdal vil ikke si noe om når bergingsaksjonen kan ventes å være avsluttet, men forteller at det er komplisert.

– Du har vær og vind og en stor fregatt som er festet til land, men vi i Sjøforsvaret har stor tillit til Forsvarsmateriell og andre eksterne aktører som er ute på stedet og jobber, sier Gjesdal.

Det siste døgnet har Forsvaret undersøkt skadene på fregatten med et undervannskamera, men presseoffiseren vil ikke si noe om skadeomfanget på nåværende tidspunkt.

– Må skipet destrueres eller kan det repareres?

– Vi må få sett det skikkelig etter i sømmene. Men det er jo tydelige skader som er påført skroget, sier han.

• Les også: Kunne blitt en verst tenkelig oljekatastrofe
• Les også: Forsvaret satte fregatt på land med vilje

Må sørge for stabilitet

Tidligere dykker og bergingsleder, Dag Ammerud, sier at det viktigste i bergingen av KNM «Helge Ingstad» vil være å sikre skipet i nåværende posisjon.

Deretter er det nødvendig å få på plass midlertidige tettinger i skadeområdet under vann, og sikre disse, sier han.

– De må etablere tilstrekkelig pumpekapasitet som vil gi positiv oppdrift, kontinuerlig justere stabilitet under pumping ved blant annet bruk av etablerte faste forankringer til land/sjø, i kombinasjon med støttefartøyer.

• Les også: Slik skjedde fregattulykken – minutt for minutt
• Les også: – Forstår ikkje heilt korleis dette kunne skje

– Viktig å forhindre nye skader

Ammerud forklarer videre at den mest kritiske fasen vil være når skipet retter seg opp, og at det kan hende det må forhales til dypere vann før det berges fritt flytende.

– Nye skader mot fjellet må forhindres, fordi de kan føre til umiddelbare endringer i stabilitet og flyteevne.

Den tidligere dykkeren sier at mindre robotkameraer vil være det sikreste å ta i bruk for å oppdage mulige nye skader i skroget, slik at operasjonen ikke ender med tap av liv.

Ammerud forklarer at skipsfartsøy har enkelte rom som spesielt må holdes tomme for store vannmengder. Rommene sørger for at fartøyet ligger stabilt.

Det er disse rommene bergingsmannskapet må konsentrere seg om, mener han.

– Maskinrommet på denne fregatten er antakeligvis det største åpne rommet i båten. Så det er viktig at de klarer å holde kontroll på vannmengden her.

Fredag formiddag opplyser Forsvaret at de fortsatt jobber med å sikre fartøyet.

– Derfor er det vanskelig å si om vi får startet i dag eller i morgen, men alle ønsker å få fartøyet hjem, sier presse- og informasjonsoffiser Thomas Gjesdal til NTB.

• Les også: Fregatten er regnskapsført til 1,8 milliarder

Kan bli dyrt

Den havarerte fregatten KNM «Helge Ingstad» var ikke forsikret, på lik linje med øvrig forsvarsmateriell. Forsvarsdepartementet vet ikke hvor mye det vil koste å reparere det, og har heller ikke kommet med noe kostnadsoverslag over hva bergingsaksjonen vil kunne koste.

Ola Skauge i båtforsikringsselskapet Fender Marine, sier til NRK at det generelt sett påløper store kostnader i bergingsoperasjoner av fartøy.

– Det er ofte mange mennesker involvert, mange skip og spesialutstyr. Hele naturen i det tilsier jo at det blir kostbart. Det er ikke utstyr man får tak i på ethvert gatehjørne som skal til, sier han.

Fender Marine gjør ikke bergingsoperasjoner av større fartøy, men sitter tett på miljøet som gjør det.

Skauge trekker frem eksempler som har skjedd i nærheten av Øygarden som «Rocknes» i 2004. Skipet gikk på grunn i Vatlestraumen sør for Bergen og 18 mennesker mistet livet. Han trekker også frem «Server-forliset» i 2007. Skipet grunnstøtte ved Hellisøy fyr i Fedje.

Bergingsoperasjonene av begge skip ble omfattende.