Slik rangerer norske leger sykdommene våre

Forskning over 25 år viser at sykdommer som hjernesvulst, hjerteinfarkt og blodkreft har høy prestisje blant helsepersonell, mens psykiske lidelser og fibromyalgi rangeres lavt.

Ser etter sykdomstegn i hjernen

HØYSTATUS: Generelt sett har sykdommer høyt oppe i kroppen, som i hjernen, høyere prestisje enn sykdommer med feste lenger ned, eller uten fysisk sete i kroppen i det hele tatt, viser forskningen.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

– Alvorlige sykdommer med tydelige symptomer rangeres høyt. Om de også kan behandles raskt og dramatisk, og forekommer i et organ høyt oppe i kroppen, vil de ha høy prestisje i medisinen, sier professor Dag Album ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Siden 1991 har han sammen med andre forskere forsket på hvordan helsevesenet i Norge rangerer sykdommer.

Nå har Album og kollegaer oppsummert forskningsrapportene, og forteller at lite har forandret seg siden de første undersøkelsene for 28 år siden.

Dag Album

SOSIOLOG: Professor Dag Album har forsket på ulike sykdommers prestisje i en årrekke.

Foto: UIO

– Det gjennomgående bildet er at det har vært få forandringer i rekkefølgen. De endringene som har skjedd, kommer av at behandlingen er blitt en annen, sier han og peker på hjerneslag som et eksempel.

FOR MOBIL: Se liste over sykdommer nederst i saken.

Få statusendringer

Sosiologen mener at hjerneslag nå nærmer seg hjerteinfarkt i status. Sykdommen har siden 1991 klatret fra 33. til 23. plass på prestisjelisten.

Før ble hjerneslag sett på som en kronisk lidelse, der folk ofte ble funksjonshemmet. I dag er det annerledes.

– I tillegg til at selve slaget foregår i hjernen, som er et høystatusområde i kroppen. Kan helsepersonell i dag få behandlingen til å virke ved å reagere raskt. Folk kan komme ut på andre siden, ikke veldig annerledes enn de var før, sier Album.

Sykdommer høyt oppe i kroppen ses som mer verdige enn dem som rammer organer lenger ned. Aller lavest kommer dem som ikke knyttes til et bestemt organ.

Fibromyalgi har alle årene ligget på jumboplass (38. plass), mens Leukemi, hjernesvulst og hjerteinfarkt har toppet statuslisten.

Sliter med å bli tatt på alvor

Elena Bogen Slydal i Norges Fibromyalgi Forbund, kjenner seg igjen i mye av det som kommer frem i undersøkelsene. Sykdommen fibromyalgi har kommet på jumboplass alle gangene sykdommenes status har blitt forsket på.

Elena Bogen Slydal

KJENNER SEG IGJEN: Elena Bogen Slydal i Norges Fibromyalgi Forbund hører ofte fra medlemmer at de sliter med å bli tatt på alvor.

– Vi ser de mulige grunnene til at vi kommer nederst. Sykdommen er ikke livstruende, ikke akutt, og ikke minst så er det en stor andel godt voksne damer som får fibromyalgi. Det gjør at det av en eller annen grunn ikke like kult å jobbe med, sier hun.

Bogen Slydal sier at hun ofte hører fra medlemmer at de sliter med å bli tatt på alvor, sliter med å bli forstått og med å få en diagnose. Det er folk som går i både ti og tjue år uten, forteller hun.

– Det er ennå ikke funnet noen årsak til at folk får fibromyalgi. Man kan dempe symptomer, men kan ikke fikse det. Det er derfor en utfordrende diagnose både for pasient og behandler å jobbe med.

Lar seg behandle = høystatus

I tillegg til sykdommer plassert høyt oppe i kroppen, har sykdommer i de mest «hellige organene», som hjertet, hjernen og blodet høyere status. Det samme gjelder sykdommer som lar seg behandle raskt, og der pasient kan komme ut av behandling uten store skader.

Behandlingen av høystatussykdommene gir legene en erfaring av at det de gjør har stor verdi, og at det nytter.

Forskningen sier ikke noe om hvordan sykdommers prestisje påvirker hvordan helsevesenet prioriterer behandling. Men sosiologen tror det har en sammenheng.

– Men jeg tror vel, som mange andre, at det er enklere å få ressurser til de sykdommene som er høyt ansett enn som er langt nede i prestisjehierarkiet, sier Album.

SISTE NYTT

Siste meldinger