NRK Meny
Normal

Slik rammes folkehøyskolene av kuttene

Tusenvis av nåværende og tidligere folkehøyskoleelever demonstrerer tirsdag mot kuttene i støtten til landets folkehøyskoler. Dette vil kuttene bety for dem dersom de går gjennom i Stortinget.

Elever og ansatte ved folkehøgskoler rundt omkring i landet demonstrerer foran Stortinget i protest mot forslaget om å kutte i støtten til folkehøgskolene.

Kuttet vil først og fremst ramme fremtidige elever, mener Folkehøgskolerådet.

Forslaget til regjeringen i statsbudsjettet for 2018 innebærer et samlet tilskudd til folkehøgskolene på 826.952.000 kroner med en generell kostnadsjustering på 2,7 prosent.

Folkehøgskolene mener dette totalt sett innebærer et kutt i deres støtte på 45 millioner kroner, og regner seg frem til det på denne måten:

  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å kutte i støtten til folkehøyskolene med 25 millioner.
  • Studiestøtten til elevene rammes også. Dette utgjør totalt et kutt på elleve millioner.
  • Folkehøgskolerådet mener også at regjeringen ikke tar høyde for elevveksten folkehøgskolene har hatt de siste årene. Som følge av det, mangler nye ni millioner i budsjettet.

LES OGSÅ: Statsbudsjettet 2018: Her kommer kuttene

– Dramatisk

– Et budsjettkutt på 45 millioner kroner er dramatisk. Det er fire prosent ned sammenlignet med inneværende år. Det vil ramme alle skolene, og noen skoler vil det ramme veldig mye, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet Odd Arild Netland til NRK.

(Etter at denne saken ble publisert har Faktisk.no ettergått påstanden om at kuttet er på 45 millioner kroner og kommet fram til at det ikke stemmer.)

– Det betyr at de får et dårligere tilbud til elevene, det betyr at noen kanskje må legge ned linjer og kurs, og vi satser på at det ikke går gjennom i Stortinget.

Men der er regjeringen og kunnskapsminister Henrik Asheim (H) uenige med folkehøyskolene. I statsbudsjettet for 2018 skriver regjeringen at reduksjonen på 25 millioner gjelder kun for kortkurs.

Vil kun ramme kortkurs

Henrik Asheim

Kunnskapsminister Henrik Asheim sier kuttene ikke vil ramme heltidsstudenter.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det gjennomføres årlig over 500 kortkurs ved landets folkehøyskoler i alt fra danse, bridge, meditasjon og håndarbeid. Og regjeringen mener at det ikke er en statlig oppgave å finansiere denne typen aktiviteter.

– Det vi foreslår er å skjerme dem som går et helt år på folkehøgskole, men kortkurs, hvor flertallet av brukerne er over 50 år og hvor de gjerne lærer om fritidsaktiviteter, mener vi kan finansieres på andre måter, sier Asheim til NRK.

Folkehøgskolerådet på sin side bestrider også at dette kuttet bare vil gå utover kortkurs.

– Det er ikke mulig å gjøre det på den måten. Jeg hadde en diskusjon med Asheim for tre år siden, og der sa jeg at vi gjerne er med på en dialog om kortkurs, men det ble vi ikke invitert til. Nå bare gjentar de det samme som de gjorde i 2014, sier Netland.

Asheim sier at med mindre folkehøgskolerektorer aktivt går inn for å kutte i tilbudet til heltidsstudentene, så vil ikke de rammes av kuttene.

– Folkehøgskolene får over 820 millioner kroner på dette budsjettet. Det er en betydelig sum som gjør at de kan opprettholde den kvaliteten, sier han.

Uenighet om hva som er kutt

Det er også uenighet mellom partene hvorvidt det dreier seg om kutt på 45 millioner kroner eller 36 millioner. Departementet er nemlig ikke med på at elevveksten skal telle med.

De sier det er fast praksis i budsjettet og nedfelt i folkehøyskoleloven at skolene ikke har krav på justering i forbindelse med elevtallsutviklingen. Da mener departementet at det blir rart å kalle det et kutt og sier det er et tenkt regnestykke fra Folkehøgskolerådet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger