Hopp til innhold

Slik myker Ap opp asylpolitikken sin

FOLKETS HUS (NRK): Ett viktig ord er borte når Ap fredag vedtar en uttalelse om asyl- og innvandringspolitikk. «Streng» er strøket til fordel for «human».

Nærbilde av Jonas Gahr Støre, rød bakgrunn

NYE TAKTER: Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere tar Ap under Jonas Gahr Støres ledelse en ny retning i asyl- og innvandringspolitikken.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Ikke lenger «streng» asylpolitikk
  • Vil ta imot 10.000 Syria-flyktninger
  • Går mot regjeringens innstramninger på familieinnvandring
  • Vil gi kommuner mer for å bosette flyktninger
  • Vil styrke barns rett til å bli hørt

Dette er noen av punktene Ap forplikter seg til å kjempe for. Norsk organisasjon for asylsøkere kaller dette nye takter fra partiet.

– Ap er på rett vei, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå til NRK.

AUF: – Mer rettferdig retning

Før landsmøtet har både AUF og en rekke fylkeslag tatt til motmæle mot det de opplever som en steil innvandringspolitikk fra Ap sin side. Også flere andre partier har kalt Ap «strengest i klassen» når det kommer til asylpolitikk.

Tidligere denne uken sa partileder Jonas Gahr Støre at han ikke ser et behov for en nyorientering i asylpolitikken. Nå tyder det på at den kommer likevel.

Jonas Gahr Støre tar hånden til AUF-leder Mani Hussaini

GJENNOMSLAG: AUF-leder Mani Hussaini smilte fra øre til øre da Jonas Gahr Støre torsdag kunngjorde at han mener at Norge bør ta imot 10.000 flyktninger fra Syria.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

«Arbeiderpartiet vil føre en human, rettferdig og konsekvent flyktning- og asylpolitikk, basert på internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge,» heter det i uttalelsen landsmøtet vedtok i dag.

I mange år har Aps talspersoner på feltet understreket at partiet går inn for en «streng, men rettferdig» asylpolitikk. Men ordet «streng» er altså ikke å finne i dagens uttalelse.

– Vi er fornøyd med den bevegelsen vi ser nå. Vi har knapt hørt noen som ikke sier at vi er strenge, men vi kan spørre om vi har vært rettferdige. Jeg mener at disse punktene fører oss i en mer rettferdig retning, sier AUF-leder Mani Hussaini.

Går mot Frps innstramning

Etter påske fikk KrF og Venstre gjennomslag for at lengeværende asylbarn som er sendt ut av landet siden 1. juli i fjor skal få sine saker behandlet på nytt. Samtidig fikk Frp gjennom en rekke innstramninger, blant annet at fristen for å fremme krav om familiegjenforening reduseres fra 12 til seks måneder.

– Vi er skeptisk til endringen, sa avtroppende nestleder Helga Pedersen da hun la fram uttalelsen fredag.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Men det var ikke lett å få et klart svar fra Arbeiderpartiets nestleder. Dagsrevyen spurte Helga Pedersen 24 ganger i løpet av fem minutter.

Nå støtter Ap at barna som ble sendt ut etter 1. juli i fjor skal få sine saker behandlet på nytt. Men Ap har ikke alltid hatt klar tale om asylbarn. Dette intervjuet med Helga Pedersen er fra 5. februar.

Ap vil også legge større vekt på barns beste enn tidligere, og går inn for at «lengeværende barn bør få møte i en barnesamtale med forvaltningen som et ledd i en begjæring om opphold etter humanitærparagrafen». Partiet vil også at utlendingsmyndighetene skal gjøre en oppdatert vurdering av situasjonen i hjemlandet før de sender asylsøkere ut med tvang.

– Dette er nytt. Her følger Ap opp sin egen stortingsmelding om barn på flukt på en mye mer konstruktiv måte enn under Stoltenberg, sier Austenå i NOAS.

Syriaflyktninger koster minst 10 milliarder

Allerede torsdag ble det klart at Ap vil gå inn for at Norge skal ta imot 5000 flyktninger fra Syria i år, og 5000 neste år. Som NRK skrev i går kan det gå for politisk flertall på dette på Stortinget.

Ifølge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil dette koste 10,1 milliarder kroner over en femårsperiode.

Anslaget dekker integreringstilskuddet til kommunene ved bosetting av flyktninger. Men departementet understreker at summen ikke dekker «merutgiftene til flere mottaksplasser på grunn av lengre ventetid».

– I en situasjon hvor vi har over 5000 asylsøkere på asylmottakene med innvilget asyl som venter på å bli bosatt i en kommune, vil en stor økning i antall overføringsflyktninger føre til en betydelig økning i ventetid for flyktninger som skal bosettes fra mottak , siden overføringsflyktninger bosettes direkte i kommunene uten å bo på asylmottak, sier statssekretær Kai-Morten Terning til NRK.

Ap vil gi kommunene mer penger

Ap mener mer penger må til for å bøte på dette. De åpner for å øke integreringstilskuddet, men vil ikke si med hvor mye*. I tillegg vil de øke summen til 100.000 kroner for flyktninger som har ventet i over seks måneder.

– Flere kommuner bosetter, og man bosetter flere. Det er bra. Den største utfordringen er de som har ventet lenge på mottak, og det er ofte enslige menn. Vi mener det er viktig å ta tak i den gruppa, sier Pedersen.

Samtidig er både hun og partilederen klar på at landets kommuner må stille opp og ta imot flere.

Men kommunene er skeptiske.

– Det blir en uhyre krevende oppgave. Selv om kommunene har klart å øke antallet bosetninger de siste årene, er vi ikke i nærheten av å dekke dagens behov, sa Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS til NTB torsdag.

I dag er det slik at kommunene selv bestemmer om de skal ta imot flyktninger, eller ikke. Nå går Ap inn for at de vil vurdere forsøk med såkalt selvbosetting, men kun i kommuner som ikke allerede har tatt imot mange flyktninger.

* I den tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Ap ville øke integreringstilskuddet med 50.000 kr per flyktning. Det stemmer ikke.

Se Støres landsmøtetale

Jonas Gahr Støre på landsmøtet

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger