Slik kunne de jobbe og betale skatt

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Offentlige myndigheter som ikke snakker med hverandre, personer som ønsker å være i landet og jobbe selv om de bryter loven og arbeidsgivere som stolte på offisielle papirer. Slik kunne personer uten lovlig opphold ende med å betale millioner i skatt.

  • Fikk arbeidstillatelse og jobb
  • Fikk endelig avslag på asyl
  • Skatteetaten fortsatte å sende skattekort
  • Personene fortsatte å oppholde seg og jobbe i Norge ulovlig
  • Arbeidsgivere trodde ting var i orden siden de hadde skattekort

NRK kan i dag fortelle at personer som oppholder seg ulovlig i landet har både jobbet og betalt skatt.

Les: Hundre millioner i skatt fra mennesker uten lovlig opphold i året

Dokumentasjon på betalt skatt utover stuegulvet

NRK har møtt flere asylsøkere som har arbeidet ulovlig og betalt skatt etter endelig avslag på asylsøknad. Her viser en av dem fram dokumentasjon på betalt skatt.

Foto: NRK

Totalt kan personer som oppholder seg ulovlig i landet ha betalt milliarder i skatt til den norske felleskassa.

Dette er personer med endelig avslag på asylsøknaden som fortsetter å oppholde seg i landet ulovlig. Samtidig har de på grunn av rot i systemer og dårlig kommunikasjon fått skattekort, arbeidet og bidratt til felleskassa.

Får jobbe mens de venter

Asylsøkerne kommer til Norge og ber om beskyttelse i sin asylsøknad. Mens de venter på behandling og svar på om de får bli i landet får de også en midlertidig arbeidstillatelse fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Se: Eksempel på midlertidig arbeidstillatelse (pdf)

Den midlertidige arbeidstillatelsen gis i utgangspunktet for seks måneder av gangen. Med denne tillatelsen har asylsøkerne skaffet seg både skattekort og jobb.

Et av problemene med systemet oppstår allerede her.

I tillatelsen er varigheten satt til seks måneder eller fram til endelig vedtak foreligger, men det sies også den kan fornyes hvis vilkårene fortsatt oppfylles. Slike fornyelser er vanlige når UDI bruker mer tid på behandlingen av asylsøknaden. Når tillatelsen går ut går det ingen beskjed til arbeidsgiver.

Lønnsslipp
Foto: NRK

Dermed blir det fort vanskelig for arbeidsgivere å ha oversikt.

– Man får en såkalt midlertidig arbeidstillatelse. Når den går ut gir UDI beskjed til arbeidstaker, men ikke arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver skal følge med på dette må de ringe UDI hver uke, og det er ikke mulig i praksis, sier direktør Stein Johnsen i HSH Service. Organisasjonen representerer arbeidsgiverne hvor asylsøkere ofte jobber, i renholdsbedrifter og andre servicebransjer.

Fortsatte å sende ut skattekort

Et annet aspekt som har gjort at disse personene har kunnet arbeide og betale skatt til tross for at de er ulovlig i landet er at de har fått skattekort.

Skatteetaten har ikke sjekket med UDI om alle de sender ut skattekort til, faktisk har lov til å jobbe.

Da asylsøkerne fikk endelig avslag på sin søknad falt også retten til å arbeide bort. Likevel kom aldri dette fram til Skatteetaten. De sjekket ikke med UDI, og UDI sendte aldri noen beskjed om at personene ikke lenger hadde arbeidstillatelse.

Dermed fortsatte Skatteetaten å sende ut skattekort til personer som ikke hadde lov til å jobbe.

– Grunnen til at de har fått skattekort i så mange år er fordi de står i skattemantallet og har bedt om å få skattekort, sier seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet til NRK.

Astrid M. Dugstad Tveter

Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier de ikke har noen oversikt over omfanget.

Foto: NRK

Skattedirektoratet innrømmer at det har vært en svikt i rutinene, og at deres registre har hatt betydelige mangler.

Vet dere hvor mange som har fått skattekort uten å ha krav på det?

– Det har vi ingen oversikt over, sier Dugstad Tveter.

Stolte på offentlige etater

Heller ikke Utlendingsdirektoratet (UDI) har noen oversikt over hvor mange som har fått skattekort og arbeidet til tross for at de oppholder seg ulovlig i Norge.

Arbeidsgiverorganisasjonen HSH Service anslår det likevel til å være snakk om flere tusen.

– Vi regner med at dette dreier seg om flere tusen arbeidstakere. Her er det store mørketall, og de som mister arbeidstillatelsen vil nødig gi beskjed om det. Da mister de jo jobben på dagen, sier Stein Johnsen i HSH Service.

Stein Johnsen, HSH Service

Stein Johnsen i HSH Service forteller at arbeidsgiverne ofte ikke vet at arbeidstakeren er ulovlig i landet.

Foto: NRK

Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) tror også at antallet ligger i den størrelsesordenen.

Seif mener derfor at det kan være snakk om rundt 3000 personer.

I utgangspunktet mister asylsøkerne retten til å arbeide når de får endelig avslag på asylsøknaden.

Se: Eksempel på avslag i asylsak (pdf)

Dette avslaget går ikke til hverken skattemyndighetene eller til eventuelle arbeidsgivere.

Arbeidsgiverne har derimot fått skattekort fra asylsøkerne som jobbet hos dem, og det til rett tid og med riktige opplysninger.

Dermed har bedrifter stolt på at ting var i orden siden den offentlige etaten Skattedirektoratet har sendt ut papirer for at asylsøkeren skal kunne jobbe.

Til slutt ender det likevel med at feilen blir oppdaget, og asylsøkerne mister jobben på dagen.

– Dette kan dreie seg om arbeidstakere som har vært ansatt i mange år, og som har vært dyktige og lojale. Det å gi beskjed om at arbeidsdagen er over i morgen er ganske problematisk. Samtidig er det et problem at kunden plutselig står uten arbeidskraft. Dette er ofte arbeidere det ikke er så veldig lett å få tak i, sier Johnsen.

Rydder opp

Fra rundt nyttår i år har Skattedirektoratet endret rutinene sine. Etaten ønsker nå å rydde opp i kaoset som har vært.

– Vi skal sjekke om de har arbeidstillatelse når de er asylsøkere, sier seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet.derme

Asylsøkere må dermed nå møte opp på skattekontoret for å få utskrevet skattekort, slik at myndighetene kan sjekke at de har tillatelse til å arbeide.

Etter at disse rutinene ble innført har et betydelig antall personer blitt oppdaget som arbeider til tross for at de er ulovlig i landet. Arbeidsgiverne har ikke annet valg enn å si dem opp på dagen.

SISTE NYTT

Siste meldinger