Slik jobber politiets forhandlere

Gruppen på 11 krise- og gisselforhandlere har som jobb å løse politiets fastlåste situasjoner. De bistår alle landets politidistrikter med gisselsituasjoner, å få tak gjerningsmenn som er på rømmen og når noen truer med å ta sitt eget liv.

(NRK fulgte et fulgte et team på oppdrag. Se Lørdagsrevy-saken nederst i artikkelen).

I perioden fra 2007 til 2010 hadde de litt over 40 oppdrag i året, men siden da har det økt gradvis. I 2011 passerte de 50 oppdrag, mens de i 2012 hadde 87 oppdrag. Hittil i år har de passert 102 oppdrag.

Leder i forhandlertjenesten i Oslo, Espen Scavenius, forklarer noe av økningen med at innsatsledere og operasjonsledere har blitt mye flinkere til å bruke dem som verktøy.

– Da jeg begynte i stillingen i januar 2012 hadde vi et stort fokus på å profilere tjenesten internt. Det at vi har bevist at verktøyet fungerer, har ført til enda flere oppdrag, sier han.

To av tre oppdrag de rykker ut på er når noen truer med å ta sitt eget liv. De siste sju årene har de tre ganger opplevd at de ikke har greid å avverge selvmordsforsøk – én døde og to ble hardt skadd.

Noen få ganger fører ikke dialogen frem. Da må forhandlerne anbefale aksjonsløsninger. De har ikke eksakt tall for det siste året, men det skal ha skjedd ved tre anledninger.

Løser situasjoner med dialog

– Man blir jo forhandler fordi man har lyst til å hjelpe mennesker og løse kompliserte situasjoner gjennom dialog. Det å ikke greie å gjøre det, og kanskje sitte igjen med en følelse av at man har gjort en dårlig jobb, er en tanke som er skremmende, sier en forhandler som ønsker å være anonym.

Forhandlergruppen har hatt 14 oppdrag i oktober i år. Den siste uken har de hatt sju oppdrag.

Hver tirsdag leder Espen Scavenius møtet når forhandlertjenesten evaluerer oppdragene sine. Felles for alle forhandlere er at de er politifolk med spesialkompetanse i forhandling. De øver 400 timer i året.

– Må ha empati

– Hvis de har de rette egenskapene, skal vi alltids klare å trene dem i teknikker og gi dem den kunnskapen de trenger, for etter hvert å bli en erfaren og kompetent forhandler, sier Scavenius.

Han tenker spesielt på egenskaper som empati.

– Noen har den evnen, mens andre ikke har det. Jeg liker også å fokusere på nysgjerrighet. Hvis du er empatisk, og i tillegg er nysgjerrig på andre mennesker, da er du kommet et langt steg på vei, sier han.

I et utdrag fra et tidligere oppdrag NRK har fått tilgang til ringer Scavenius en mann for å be ham om å overgi seg (Se øverst i artikkelen).

– I dette tilfellet ville vi at løsningen skulle være i denne personens hender, at han skulle få lov til å ta del i hvordan han skulle komme tilbake til oss, sier Scavenius.

Etter hvert gir mannen opp, og avtaler med politiet å møte dem på hjemmeadressen mot at politiet lover at de ikke skal «tøffe» seg mot ham.

Ofte skeptiske til politiet

Den anonyme forhandleren sier at mennesker som har hatt mye kontakt med politiet, ofte starter samtalen med å være skeptisk.

– Det er ganske naturlig. Når man er i en krise, og er presset opp i et hjørne, har man lett for å være skeptisk til fremmede som kommer med «fasiten». Da lar vi dem snakke og prøver å forstå hvordan de har det. Så prøver vi å finne den beste løsningen, sier han.

Scavenius sier de ofte prøver å tenke på hva de kan tilby dem de snakker med.

– Ofte kan det være så enkelt som en røyk. Da er det veldig klønete å ikke ha det man har å tilby. Vi har opplevd å være i den situasjonen. Vi sendte en enhet som brukte en halvtime å få tak i sigaretter. Da det kom på plass, kom han til oss, sier Scavenius.