Slik har vi plassert lokale lister i valgomaten

En stiplet kantlinje rundt et parti betyr at NRK selv har plassert partiet på standpunktet. Hvorfor og hvordan har vi gjort det?

Tar du valgomaten, vil du merke at noen påstander du skal svare på, er strengt lokale. Andre er mer generelle og nasjonale. Vi kaller denne siste bolken «ideologiske» påstander.

Lister som ikke er representert på Stortinget, får en stiplet kantinje rundt navnet i de ideologiske påstandene. Stiplingen indikerer at listen ikke har fått svare på denne påstanden.

Å lage en valgomat som skal kunne fungere for alle Norges 356 kommuner (fra 2020) krever at vi inngår noen kompromisser. Dette er ett av dem.

Først: Alle lister har svart på de lokale påstandene. Men de ideologiske påstandene er felles for alle kommunene i valgomaten, plukket ut for å kunne plassere velgeren i det norske politiske landskapet. Stortingspartiene har vedtatt politikk for påstandene, det har ikke de fleste av de lokale listene. Derfor har vi måttet plassere dem etter beste skjønn.

Å utelate dem fra den ideologiske delen ville ikke fungert, fordi det da blir svært få påstander igjen til å gjøre partivalget.

Vi slo også fra oss å tilby alle de 2000+ listene i årets kommunevalg å svare på de ideologiske påstandene. Mange av dem ville vegret seg, nettopp fordi de ikke har utformet politikk på flere av områdene.

Løsningen ble matematikk.

Alle meningene du og partiene uttrykker i valgomaten, tilsvarer et siffer. 2 er helt enig, -2 er helt uenig. Det gjør at vi kan regne på hvor snittet ligger mellom to eller flere partier i en gitt påstand. Da kan vi for eksempel regne ut et sentrumssnitt, et venstresnitt og et høyresnitt av påstandene.

Vi har tatt i bruk kunnskapen til NRKs journalister i hele Norge for å avgjøre om de lokale listene hører hjemme til venstre, høyre eller i sentrum av norsk politikk - eller om de ligner mest på en kombinasjon av partier fra ulike blokker. Vi har spurt partiene, og vi har brukt journalistisk skjønn. Så har vi beregnet hvor listene bør plasseres i hvert ideologisk standpunkt, basert på snittet av partiene de ligner mest på.

Vi kan ha bommet noen steder. Men i det store og hele tror vi at metoden treffer bra. Fordelen er at vi får med oss de aller fleste lokale bygdelistene som utgjør en så viktig del av det norske lokaldemokratiet.

Det er verdt et kompromiss eller to.

SISTE NYTT

Siste meldinger