– Matpakke-kulturen vil dø ut

I løpet av de siste ti årene har vi endret våre matvaner kraftig, viser en ny rapport. – Vi har så god råd at det er ingen grunn til å spise gammelt brød og svett ost, sier professor.

Leverpostei.

- Vi kan lære av svenskene og spise mer god, fersk og varm mat til lunsj, mener professor og forbruksforsker Runar Døving ved Norges Markedshøyskole.

Foto: Alf Borjesson, Opplysningskontoret for meieriprodukter

Vi spiser mye mer kjøtt, mer frukt og grønnsaker, og langt mindre sukker enn for ti år siden.

Ivar Pettersen, direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Ivar Pettersen, direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Foto: Johan B. Sættem

Det viser en ny rapport om dagligvarehandel og mat fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), som er utabeidet for Virke.

Rapporten viser at det har vært store endringer i våre spisevaner de siste ti årene.

– Det mest dramatiske går nok på holdningen til fett og karbohydrater , sier direktør Ivar Pettersen i NILF.

Han sier at mens det tidligere var forholdsvis enkelt å forutsi konsumet av matvarer over tid, er det langt mer utfordrende i dag.

– Matindustrien har nok blitt tatt litt på senga av forbrukerne, mener Pettersen.

Forbruket av kjøtt har steget forholdsvis kraftig de siste ti årene, samtidig som prisen på flere kjøttsorter har falt, men Pettersen tror ikke utviklingen først og fremst skyldes gunstig pris.

Mindre sukker, margarin og helmelk

– Veksten har først og fremst kommet på kylling. Der har det skjedd en rask produktutvikling og kommet mange nye produkter, samtidig som prisene har utviklet seg gunstig, sier han.

NILF-direktøren mener at utviklingen kan ha med prisen å gjøre, men ikke minst endringer i preferanser og at det er praktisk å lage mat av eksempelvis kyllingfileter, sier han.

Tabellen under viser utviklingen i forbruket av ulike matvarer de siste ti årene.

Forbruk av matvarer i Norge

Forbruk av matvarer i Norge

Matslag

2001

2011

%-vis endring

Andel av totalforbruk i 2001

Andel av totalforbruk i 2011

Korn og ris

5,767

5,930

2.8

28.2

27.8

Poteter

1,031

843

-18.2

5.0

4.0

Sukker, honning og sukkervarer

3,222

2,419

-24.9

15.8

11.3

Erter og nøtter

372

511

37.4

1.8

2.4

Kakao

417

687

64.9

2.0

3.2

Grønnsaker

257

338

31.4

1.3

1.6

Frukt og bær

633

846

33.7

3.1

4.0

Margarin

1,463

1,288

-12.0

7.2

6.0

Annet fett

679

745

9.7

3.3

3.5

Sum vegetabilsk

13,841

13,607

-1.7

67.7

63.8

Kjøtt

2,434

3,018

24.0

11.9

14.2

Kjøttbiprodukter

88

146

65.3

0.4

0.7

Egg

285

364

27.4

1.4

1.7

Fisk

345

308

-10.8

1.7

1.4

Helmelk

373

272

-27.3

1.8

1.3

Lettmelk

527

506

-4.1

2.6

2.4

Skummet melk/ekstra lettmelk

206

231

12.2

1.0

1.1

Yoghurt

152

229

51.3

0.7

1.1

Konserverte melkeprodukter

574

727

26.7

2.8

3.4

Fløte, rømme

452

597

32.1

2.2

2.8

Ost

969

1,175

21.2

4.7

5.5

Smør

435

508

16.9

2.1

2.4

Sum animalsk

6,839

8,078

18.1

33.4

37.9

Sum forbruk i KJ

20,456

21,316

4.2

100.0

100.0

Tabellen viser forbruk av matvarer (i terajoule), produktgruppers prosentvise endring og andel av det totale matvareforbruket, 2001 og 2011. Kilde: NILF

– Dreining mot det sunne, men...

Forbruksforsker og professor Runar Døving ved Norges Markedshøyskole sier at det har skjedd en helt klar dreining mot mer ferskvarer på bekostning av frossenvarer og hermetikk over tid.

Professor Runar Døving ved Markedshøyskolen

Professor Runar Døving ved Markedshøyskolen

Foto: Markedshøyskolen

– På en måte er det en dreining mot det sunne, men befolkningen er ganske delt, og det er både kyllingfilet og pølser som er vinneren i systemet, sier Døving.

Han viser til at nordmenn har mer fritid enn tidligere, og da fråtser vi mer og spiser mer usunn mat, mener han.

– Det er mer grønnsaker men samtidig mer ferdigprodusert mat og enkle karbohydrater i form av boller og brus, sier forbruksforskeren.

– Matpakka vil forsvinne

– Jeg forventer at matpakkekulturen kommer til å forsvinne. Det er en overmoden institusjon, sier Døving.

Han sier til NRK.no at det er ingen grunn for nordmenn med god råd til å spise gammelt brød og svett ost.

– Vi kan spise fersk, god og varm mat til lunsj slik de gjør i Sverige.

Døving spår en vridning fra den tradisjonelle brødkulturen og over til varm mat som vi i større grad spiser ute, og viser til at man i byene spiser langt mer takeaway-mat enn før.

Prisvekst på matvarer

Grafen viser at det er egg som har steget mest i pris siden 1998, med 48 prosent. Meierivarer har økt nest mest med 36 prosent. Prisen på kjøtt har økt minst, med kun 3 prosent fra 1998. I realiteten har prisen på både kjøtt, frukt og grønnsaker falt de siste 13 årene, hvis man tar hensyn til den generelle prisveksten.

Foto: Grafikk: Grafisk NYDI

Kari Normann er rikere, men bruker ikke mer av inntekten i matbutikken

I 1999-2001 brukte en norsk gjennomsnittshusholdning 33.134 kroner på mat og alkoholfrie drikkevarer. I perioden 2007-2009 økte husholdningenes utgifter til 46.530 kroner. Men i samme periode har også husholdningenes generelle forbruk økt kraftig.

Som andel av husholdningenes samlede forbruksutgifter er utgiftene til mat tilnærmet uendret i samme periode, på i overkant av 11 prosent.

Mellom 1998 og 2012 har norske matvarer steget 23,5 prosent i pris. Samtidig har prisene generelt steget med 30 prosent. Forklaringen på at mavarer har steget mindre i pris enn konsumprisindeksen er hovedsakelig at momsen på mat ble halvert til 12 prosent i 2001.

Det ble omsatt dagligvarer for over 216 mrd. kroner i 2011 i de tre markedskanalene servicemarkedet, storhusholdningsmarkedet og dagligvaremarkedet.

Om lag to tredeler av disse 216 milliardene la vi igjen i dagligvarebutikkene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger