Etter krisemøter med statsminister Erna Solberg og intens møtevirksomhet gjennom helgen, kunne de fire partiene presentere budsjettavtalen klokken 19 mandag.
– Endelig er vi i mål, sa finanskomiteens leder og KrF finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen da han startet pressekonferansen.
20 dager er gått siden de fire finanspolitiske talsmennene fra Høyre, Frp, KrF og Venstre holdt det første forhandlingsmøtet i statsrådssalen på Stortinget.
Vanskelig
For andre år på rad rakk de ikke Stortingets interne frister, og finansdebatten måtte utsettes.
Venstre-leder Trine Skei Grande har karakterisert prosessen som ekstremt vanskelig, og før helgen snakket kilder i sentrumspartiene om muligheten for brudd.
Til slutt kom de i mål. Her er noen av de viktigste punktene KrF og Venstre fikk gjennomslag for i budsjettforliket:
- Flere lærere i småskolen: Fra høsten neste år utvides ordningen med tidlig innsats i småskolen slik at det blir to lærere i klasserommet for elevene fra 1. til 4. klasse. Prislapp neste år: 320 millioner kr.
- Gratis kjernetid: Ordningen med gratis kjernetid i barnehager for fire- og fem-åringer utvides til også å omfatte tre-åringer. Prislapp neste år: 24 millioner kr.
- Bistand: Regjeringens foreslåtte omprioritering i bistandsbudsjettet er nedjustert fra 4,2 til 1,7 milliarder kroner. Prislapp neste år: 2,5 milliarder.
- Mer til minstepensjonister: Enslige alderspensjonister med minstepensjon får fra 1. september neste år 4000 kr i økt pensjon. Prislapp: 82 millioner kroner.
- Dyrere flybilletter: Det innføres en flyseteavgift på 80 kr. Staten får inn: 1 milliard kr.
- Dyrere strøm: Elavgiften økes med 1,5 øre. Staten får inn: 670 millioner kr.
- Nye bilavgifter: Grønn provenynøytral omlegging av engangsavgiften, der både CO₂-komponenten og NOₓ-komponenten økes. Samtidig reduseres effektkomponenten og vekstkomponentenen, slik at man går i null
Samlet sett har de fire partiene omdisponert mer enn 17 milliarder kroner, når alle endringer tas med.
Grønne skatter
Den største enkeltsummen finner man på bistand, der 2,5 milliarder som regjeringen ville bruke på flyktninger i Norge, tilføres bistandsprosjekter utenlands.
Venstres krav om et grønt skifte munnet ut i 3,3 milliarder i økte skatter og avgifter, og 1,4 milliarder i grønne skatteletter.
Budsjettavtalen satt langt inne, og samarbeidsklimaet mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre beskrives som skjørt. Etter det NRK erfarer har både KrF og Venstre vært mektig irritert over Frp. En kilde tett på prosessen beskrev partiets holning slik: «Alt har vært hellig for dem».
Utbyttefest
Inndekningen i budsjettet tyder på at regjeringspartiene ikke har villet ofre egne hjertesaker for å komme sentrum i møte. Over to milliarder kroner er hentet fra økte utbytter fra statlige selskaper, der de blant annet henter hele 1,4 milliarder kr fra Statkraft. Samtidig tar de 850 millioner kr fra ymseposten, altså budsjettets «reserve».
Gjennom forhandlingene har Frp stått knallhardt på at løftet om at gifte og samboende pensjonister skal beholde mer av pensjonen sin selv. I avtalen ligger også avkortningen fast – prislappen for neste år er 900 millioner, mens årsvirkningen er 2,7 milliarder.
Venstre og KrF fikk heller ikke gjennomslag for kravene om økte avgifter på bensin og diesel. Regjeringspartiene har imidlertid forpliktet seg til å følge opp bilavgiftsopplegget som er ventet fra Grønn skattekommisjon senere denne måneden. Dermed vil drivstoffavgiftene øke på sikt.
Bom
Frp må imidlertid svelge en bompengekamel. I det opprinnelige budsjettforslaget var det satt av 400 millioner kroner til rentekompensasjonsordning for bompengelån. Målet var at bilistenes utgifter skulle gå ned.
I budsjettavtalen er innretningen endret slik at statens utgifter reduseres med 300 millioner. Samtidig får regjeringen beskjed om å endre hele ordningen slik at den ikke skal gjelde alle bompengeprosjekter.
