Hopp til innhold

Slik har seksuell vold blitt brukt som våpen gjennom tidene

Årets fredspris går til kampen mot et våpen som er brukt i krig i tusenvis av år. Et våpen som skaper ekstremt sammensatte problemer, ifølge forsker.

Aida levde et godt liv i Syria før krigen brøt ut

EN AV MANGE: 22 år gamle «Aida» fortalte Kirkens Nødhjelp i fjor hvordan hun ble voldtatt i sitt eget hjem i Syria av fire menn. Mannen hennes ble drept samme dag.

Foto: Lucian Muntean / Kirkens Nødhjelp

Fredag ble det klart at det er Denis Mukwege og Nadia Murad som har vunnet fredsprisen for sitt utrettelige arbeid med å kjempe mot voldtekt som våpen og fremme rehabilitering av ofre for menneskehandel og seksuell vold.

Denis Mukwege / Nadia Murad

KJEMPER SAMME KAMP: Denis Mukwege og Nadia Murad er vinnerne av Nobels fredspris 2018.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix/REUTERS/Francois Lenoir / Fredrik Varfjell / NTB scanpix/REUTERS/Francois Lenoir

– Verdens eldste våpen

– Seksuelle overgrep i krig er en blanding av et våpen for å ydmyke, en «belønning» for soldater og hevn. Dette er en type våpen som ikke har blitt straffeforfulgt før siste delen av 90-tallet, sier Inger Skjelsbæk, forskningsprofessor ved PRIO og Universitetet i Oslo.

Forsker PRIO

Inger Skjelsbæk er forskningsprofessor ved PRIO og Universitetet i Oslo.

Foto: PRIO

Hun har forsket på seksuell vold som våpen over tid, og har blant annet gjort feltarbeid i Bosnia etter Balkan-krigen.

– Å systematisk forgripe seg seksuelt er et veldig billig våpen i forhold til andre krigsvåpen, det koster ingenting å forgripe seg, sier Skjelsbæk.

Forskeren forteller at seksuelle overgrep i krig har funnet sted så lenge mennesker har kriget, men at det likevel skjedde et vendepunkt under Balkan- og Rwanda-krigen.

– Gamle malerier og huletegninger viser kvinner som blir voldtatt i krig. Voldtekt har vært et slags symbol på krigens brutalitet. Men i Bosnia og Rwanda fikk det plutselig politiske elementer, der det inngikk som en del av etnisk rensing, sier hun.

Kvinner deltar i markeringen "Vær min stemme" til støtte for voldtekstofre under krigen i Kosovo.

SAMHOLD: Disse kvinnene deltok i markeringen "Vær min stemme" i juni. Markeringen ble arrangert til støtte for kvinner som ble voldtatt i Kosovo under krigen på Balkan.

Foto: Armend Nimani / AFP

Ødeleggende for samfunnet

Skjelsbæk forteller at seksuell vold får store ringvirkninger for et samfunn og skaper ekstremt sammensatte problemer.

– Den som blir utsatt blir fornedret og ofte fysisk skadet, men det rammer også et samfunns reproduktive helse. I noen samfunn er det så skambelagt at ingen vil ha barn med kvinnene etterpå. Mukwege omtaler det som et sakte og utfoldende folkemord – fordi folk rett og slett ikke formerer seg i etterkant, forteller Skjelsbæk.

22 år gamle «Aida» vet altfor godt hva det handler om.

– En gruppe væpnede menn kom til hjemmet vårt og startet å stirre på meg, snakke til meg. De tok meg med til et rom og låste døren, fortalte «Aida» da Kirkens Nødhjelp snakket med henne i Libanon i fjor.

Før krigen kom, levde hun og familien et godt liv i Syria. De hadde hus med hage og gode jobber. Nå gikk bevæpnede menn fra hus til hus i nabolaget. De var tydelig at de jaktet menn i våpenfør alder, så Aidas mann gjemte seg i hagen. Men det var ikke det eneste de jaktet på.

– De sa de ville stille meg noen spørsmål. De kom stadig nærmere og startet å ta på meg. De voldtok meg alle fire, forteller Aida videre.

Mange møtes med represalier

Førsteamanuensis i psykologi ved OsloMet, Ragnhild Dybdahl har forsket på den psykososiale støtten ofrene trenger i etterkant. Hun trekker frem de psykiske kostnadene et slikt våpen koster samfunnet.

Ekspert

Førsteamanuensis i psykologi ved OsloMet, Ragnhild Dybdahl, sier de psykologiske effektene av voldtekt i krig ofte ses i generasjonene som kommer etter – selv om disse ikke selv opplevde krigen.

Foto: OsloMet

– Seksuell vold er noe av det som har aller mest negativ effekt på mennesker. Det er et våpen som både enkeltpersoner og grupper kan bruke for å demonstrere makt. Det er i så måte et effektfullt våpen, sier Dybdahl.

Hun forteller at utøvelse av vold som er knyttet til seksualitet ofte er forbundet med skam og stigma. Men at mange ikke blir møtt med forståelse og støtte – men med represalier.

– Vi vet at overgrep som våpen har negative konsekvenser på generasjoner som faktisk ikke har opplevd krig. Psykiske problemer og traumer påvirker hvordan du er som forelder. Mange vil ikke snakke om det som har skjedd med dem, forteller Dybdahl.

– Det er et manneproblem

Kvinner som syr på Dorcas hus, et hjelpesenter for voldtatte kvinner i Kongo

FÅR HJELP: På Dorcas senter i Bukavu øst i Kongo får disse kvinnen hjelp til å finne en ny hverdag etter traumene. Senteret drives blant annet av nobelprisvinner Mukwege.

Foto: Kristin Morseth / Kirkens Nødhjelp

PRIO-forsker Skjælsberg mener det er helt avgjørende at det er en mann, sammen med en ung kvinne som vinner fredsprisen for denne tematikken.

– Mukwege er en viktig stemme. Dette er ikke et helseproblem, eller et kvinneproblem – dette er et «manneproblem» i den grad det er menn som overgriper seg i væpnede konflikter. Det kan handle om ordre, men det kan også være overordnede som ikke straffer soldater for at det skjer. Derfor er det viktigste forebyggende middelet at det straffeforfølges.

Det har skjedd mye i FN den siste tiden, forteller de to forskerne til NRK. Nye rapporteringsmekanismer pålegger ledere å melde fra om overgrep de har kjennskap til at er utført av soldater.

– Dersom det ikke meldes fra er det lederen som blir i dømt. Jeg tror det er en veldig viktig pris, det er viktig å holde trykket oppe. Det å bekjempe seksuelle overgrep handler om å hindre at mennesker ikke blir overgripere, sier Skjelsbæk.

– For grusomt til å kunne fortelles

22 år gamle Aida tør ikke gå ut i Libanon

TØR IKKE GÅ UT: 22 år gamle syriske «Aida» har tør ikke lenger gå ut i Libanon – landet hun flyktet til etter å ha blitt voldtatt under krigen i Syria.

Foto: Lucian Muntean / Kirkens Nødhjelp

For 22 år gamle Aida har krigen allerede tatt mye det kjæreste hun hadde.

– Jeg våknet neste dag, og fant meg selv liggende på gulvet. Jeg hadde besvimt og kunne ikke finne noen av de andre. De fortalte meg at mannen min var drept, forteller hun videre til Kirkens Nødhjelp.

Hun ringte foreldrene, som allerede hadde flyktet til Libanon, og ba dem om å hente henne.

– Jeg fortalte dem hva som hadde skjedd med mannen min, men jeg sa ingenting om det som hadde skjedd med meg. Det var for grusomt til å kunne fortelles, sier hun til hjelpeorganisasjonen.

«Aida» befinner seg nå i Libanon, men også her er livet vanskelig. Etter å ha blitt seksuelt trakassert, tør hun ikke lenger gå ut, forteller hun videre:

– Da vi kom til Libanon, ropte folk etter oss og ba oss om å dra et annet sted fordi vi ødela landet. Nå har jeg bestemt meg for å bare sitte inne. Hva skal jeg gjøre utenfor? I Syria var vi redde for å bli voldtatt, nå er vi redde for å bli voldtatt i Libanon.

AKTUELT NÅ