NRK Meny
Normal

Slik har Norge avverget terror før

En libysk agent skulle sprenge ambassader i Oslo, en terrorgruppe planla aksjoner på Karl Johan og palestinere skulle henrette en mossadagent på Ullern. Slik ble tidligere terrordåd i Norge avverget.

Den siste ukens terrortrussel har gitt Norge og nordmenn et lite innblikk i de løpende trusselvurderingene Politiets sikkerhetstjeneste må gjøre. Som regel sjekkes truslene ut uten at offentligheten får vite om det, en sjelden gang får allmennheten vite om truslene.

Men som oftest får vi aldri vite om når PST og samarbeidende organer avverger regelrette terrorhandlinger på norsk jord.

Her er tre eksempler på det siste:

Skulle henrette Mossad-agent på Ullern

Like før jul i 1987 gikk to palestinere i land fra danskefergen. De installerte seg på Cochs pensjonat i Parkveien i Oslo. Et stenkast fra Slottet og et stenkast fra det som nå er Israels ambassade.

Duoen, som tilhørte den palestinske lederen Yassir Arafats egen livvaktstyrke, hadde kommet til Norge for å ta livet av en av den israelske etterretningstjenesten Mossads mest kjente agenter – Sylvia Rafael Schjødt.

Årsaken var blant annet at Schjødt hadde vært med på likvideringen av den marokkanske kelneren Achmed Bouchiki på Lillehammer i 1973.

I julen 1987 kom to palestinske terorister til Norge for å planlegge drapet på den israelske Mossad-agenten Sylvia Rafael Schjødt. Hun var bosatt på Ullern.

Etter drapet hadde Schjødt giftet seg norsk og bosatt seg på Ullern. Det var hit drapsduoen var på vei.

Det de ikke visste, var at planene allerede var avslørt av både norsk og dansk overvåkingspoliti.

Et forutstående angrep ble antakeligvis avverget da Utenriksdepartementet tok direkte kontakt med Yasir Arafat med beskjed om at de kjente til planene. Arafat lovet da å stoppe aksjonen.

Skulle sprenge flere ambassader

Åtte år før Politiets overvåkningstjeneste POT, datidens PST, avverget det de mente var en aksjon for å ta livet av Schjødt, ble en annen og mer omfattende terroraksjon avverget i Oslo.

Etter flere år med krig hadde Israel og Egypt sluttet fred gjennom Camp David-avtalen. Avtalen var omstridt i flere arabiske land og førte til terroraksjoner rundt om i verden.

Sommeren 1979 fikk Politiets overvåkingstjeneste tips om at libysk etterretningstjeneste planla å sprenge den israelske og egyptiske ambassaden på Frogner. For å klare å gjennomføre aksjonen forsøkte terroristene å rekruttere norske medhjelpere.

En tunisier som kalte seg Ali tok kontakt med noen av hovedstadens underverdens mest hardbarkede kriminelle. Disse ble spurt om de kunne fremskaffe våpen og eksplosiver.

Ali B. 1

REKRUTTERTE: Tunisieren Ali forsøkte å rekruttere noen av Oslos mest hardbarkede kriminelle til å skaffe våpen og eksplosiver til et terrorangrep på Frogner.

Foto: POT

– Det var en tåpelig ting å gjøre. Dette miljøet kunne de ikke stole på, sier Iver Frigaard, som var sjef for kontraterroravdelingen i POT.

Én av de kriminelle synes aksjonen var for drøy. Derfor kontaktet han politiet, samtidig som han opprettholdt kontakten med Ali.

Nå som politiets dobbeltagent.

Samtidig ble Ali og de andre som var involvert overvåket av politiet 24 timer i døgnet.

De to norske kriminelle skulle kjøre hver sin lastebil med sprengstoff som de skulle plassere foran de respektive ambassadene. For dette skulle de få utbetalt én million norske kroner.

Informasjonen om aksjonen utløste én av de største operasjonene i datidens PST.

– Konsekvensene av denne planen ville blitt enorme. Vi hadde ingen mulighet til å varsle alle som bodde i området. Dermed måtte vi bemanne nærområdet til de to ambassadene med POT-folk som kunne se om det dukket opp biler som kunne tenkes å være bombebilene, sier Thor Bjørnevog, som var tjenestemann i datidens PST og delaktig i operasjonen.

I tillegg hentet politiet inn ressurser fra distrikter rundt om i landet for å kunne fotfølge den mistenkte terroristene på døgnbasis. Å informere befolkningen om hva som pågikk var den gang uaktuelt.

– På den tiden jobbet vi i det skjult og holdt tett om det.

Da politiet ble klar over at terroraksjonen var nært forestående gikk de til aksjon og pågrep ham.

– Vi kunne ikke la det gå for lang tid, sier Bjørnevog.

Politiet slo til i oktober samme år. Mannen ble utvist fra Norge som eneste straff.

Planla brutal terroraksjon på Karl Johan

Jun Nishikawa

FULL ALARM: Leder for terroristene i Japans Røde Arme, Jun Nishikawa, ble holdt under oppsikt da han sammen med to andre medlemmer kom til Oslo i 1975.

Foto: STR / AFP

Det ble slått full alarm da overvåkingspolitiet i 1975 fant ut at tre terrorister fra gruppen Japans røde armé var på vei til Oslo.

Bare tre år før hadde en gruppe terrorister fra denne gruppen gått amok med automatvåpen på LOD-flyplassen i Tel Aviv i Israel.

De fyrte løs mot uskyldige reisende, og da aksjonen var over hadde de drept 26 og skadet 71. Gruppen hadde også stått bak kidnappinger og vært i skuddvekslinger med politiet andre steder i Europa.

Lederen, Jun Nishikawa, og to andre medlemmer ble holdt under oppsikt fra de satte føttene på norsk jord.

– Dette var terrorister i ordets rette forstand. De hadde jo vært med på terroraksjoner tidligere. Så her var det en helt genuin fare, sier den tidligere PST-etterforskeren Thor Bjørnevog.

Japanerne oppførte seg som turister og fartet rundt i Oslo og tok bilder av flere bygninger.

Blant annet det libanesiske konsulatet i Prinsens gate 3 og den japanske handelsdelegasjonen JETRO i Karl Johans gate 5.

Datidens PST lot japanerne reise videre fra Oslo til Stockholm der de ble arrestert. Da viste det seg at Japans røde armé antakeligvis planla tre gisselaksjoner samtidig i de skandinaviske hovedstedene.

Hadde de lyktes, ville dette vært den mest spektakulære terroraksjonen til da i historien.

– Godt å vite

Terrorforsker og forfatter Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen synes POTs håndtering av sakene er spesiell.

– Jeg synes det er spesielt at det har gått mange tiår før vi har fått vite om dette. Det ble ordnet i all hemmelighet og stillhet. Terroristene ble bare utvist, sier Engene.

Han sier situasjonen i dag ville vært en helt annen og at det strenge lovverket ville ført til at gjerningspersonene ble straffeforfulgt her til lands og ikke i praksis satt fri når de ble sendt ut av landet.

Thor Bjørnevog er glad for at han nå kan fortelle det norske folk om hva han var med på for 35 år siden.

– Jeg tror folk har godt av å vite at det er noen som følger med og at det har skjedd ting før. Det gir en trygghetsfølelse å vite at noen passer på, sier Bjørnevog.

NRKs spion- og terrorkart

De tre ovennevnte historiene er hentet fra spion- og terrorkartet NRK utviklet i 2013. Der samlet NRK mer enn 115 kartpunkter som kan knyttes til enten internasjonal spionasje eller terrorisme i hovedstaden.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger