Hopp til innhold

Slik har Ap og Høyre spent kommune-krokfot på hverandre

På 90-tallet advarte Høyre mot å tro at sammenslåinger kunne løse småkommunenes problemer. Den gang sto Ap alene om å ønske reform. Nå er rollene snudd på hodet.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i Vandrehallen på Stortinget

HVER SIN TUR: I starten av regjeringsperioden håpet Høyre at de hadde Arbeiderpartiets støtte i synet på kommunereform. Slik ble det ikke.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Lille speil på veggen der, hvem har oftest endret mening om kommunestruktur i landet her?

På oppløpssiden sier plutselig Høyre at nå skal vi bruke tvang, noe de ikke har sagt før.

Stein Erik Lauvås (Ap) / Dagsnytt Atten 24.01.17

Dessverre ser vi nå en Arbeiderparti-ledelse som tar populistiske standpunkt og prøver å distansere seg i en sak hvor vi for litt siden var enige.

Helge André Njåstad (Frp) / Frp.no 24.01.17

Her har Ap vinglet fra å ha den sterkeste formuleringen for tvang, til å ville reversere alt.

Frank Jenssen (H) / Aftenposten 23.01.17

De siste tiårene har meningene om kommunereform vært mange, delte og skiftende i og mellom kjempene i norsk politikk.

1995: Høyre sa nei til all tvang

På midten av 1990-tallet var det Høyre som tråkket på bremsene.

Arbeiderpartiregjeringens ønske om å slå sammen kommuner møtte kraftig motbør. Da Senterpartiet fremmet forsalg om at kommunene alltid skal ha det siste ordet, stemte Høyre for.

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne i en folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslutning.

Vedtak 1. juni 1995 / Stortinget.no

Vedtaket la en betydelig demper på reformiveren.

Morten Lund Senterpartiet

Sp: Det var Senterpartiets Morten Lund som i 1995 fremmet representantforslaget om at kommunene alltid skal ha det siste ordet hva kommunesammenslåing angår.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om kommunes- og fylkesinndelingen i 1996, advarte Høyre mot å tro at større kommuner automatisk var bedre enn små:

«Dette faktum tilsier at endringer i kommuneinndelingen må skje harmonisk og ut fra lokale behov, og at Regjeringen nå bør erkjenne at det ikke er gitt at inndelingsendringer i retning av stadig større kommuner/fylker er rett svar på de problem enkelte kommuner og fylker strever med».

Arbeiderpartiets mindretallsregjering fikk ikke stortingsflertallet med seg, og forsøket på kommunereform ble lagt på is.

2000-tallet: Frp ønsket bindende folkeavstemninger

I årene som fulgte presset Fremskrittspartiet på for at folket skulle få det siste ordet.

Frps formann Carl I. Hagen 2001

FOLKETS RØST: I 2001 kjempet daværende partileder Carl I. Hagen og resten av Frp for at alle kommunesammenslåinger skulle avgjøres av bindende folkeavstemninger.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I en innstilling til inndelingsloven i 2001 ville partiet lovfeste at «kommunenes innbyggere får bestemme om de ønsker en kommunesammenslåing eller ikke» og tok til orde for bindende folkeavstemninger før enhver sammenslåing.

Høyre, på sin side, understreket nå at det kan «oppstå situasjoner hvor Stortinget må skjære igjennom i helt fastlåste situasjoner».

I den vedtatte loven fra 2001 står det at kommunestyret bør høre innbyggernes mening. Dersom én eller flere kommuner motsetter seg en aktuell sammenslåing, skal saken legges fram for Stortinget.

2009 – 2013: Reformlysten øker

Da de rødgrønne overtok makten i 2005 slo regjeringsplattformen fast at «endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet», og i de neste åtte årene regjerte stort sett status quo i Kommune-Norge.

Helga Pedersen 2010

TEGNE KARTET: I 2010 åpnet Helga Pedersen i Ap for at en kommisjon skulle foreslå hvilke kommuner som burde slå seg sammen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Men mot slutten av perioden snakket Arbeiderpartiet høyt om tvang. I et intervju med NRK i 2010 sa daværende nestleder Helga Pedersen at partiet åpnet for å sette ned en kommisjon som kan tegne fremtidens norgeskart.

Også i Fremskrittspartiet var de på glid. Partiet som tidligere tok til orde for bindende folkeavstemninger, åpnet på landsmøtet i 2013 for at Stortinget kunne overstyre lokale nei-vedtak.

Dermed gikk alle på borgerlig side inn for at Stortinget skal tegne et nytt kommunekart. Også Arbeiderpartiet gikk til valg på at Stortinget skulle ha det siste ordet når én kommunes nei blokkerte en ellers god løsning.

Endringer i kommunestrukturen bør normalt bygge på lokale ønsker. Arbeiderpartiet mener at enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.

Partiprogram Ap 2013-17

2013 – 2017: Arbeiderpartiets snuoperasjon

Med en reformvennlig vind i ryggen skrev valgvinnerne Høyre og Frp i regjeringserklæringen fra Sundvolden at de ville gjennomføre en kommunereform.

I 2014 kom saken fra regjeringen. Frivillighet var nøkkelordet, men de åpnet samtidig for at Stortinget kunne skjære gjennom dersom én kommunes nei hindret at flere kommuner kunne slå seg sammen.

Da saken ble behandlet i 2014 presiserte Ap at de ikke støttet «regjeringens bruk av tvang».

Men i den samme innstillingen fra Stortingets kommunalkomité ligger merknaden som gjør at borgerlig side nå anklager Ap for tidenes vingling.

Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.

Ap, Høyre, Frp, Venstre og KrF / Innst. 300 S – 2013–2014

Men siden har Ap-pipa fått en annen lyd.

  • Frivillighet ble viktigere: Landsmøtet våren 2015 vedtok Ap at partiet vil «respektere svarene man finner lokalt», og de la større vekt på frivillighet.
  • Angrep Høyre med tvang: I lokalvalgkampen 2015 kvesset Ap klørne og angrep Høyre for å true kommunene med tvang. Høyre svarte med å beskylde Ap for politisk spill.
  • Sa reformen ville fortsette: På sin oppsummerende pressekonferanse før sommeren 2016 sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at kommunereformen vil fortsette også om Ap vinner valget i 2017. (Kilde: Kommunal Rapport)
  • Sa reformen var død: – Sanner, din reform er over med dine dager. Vi skal definere vår egen, sa Støre til Klassekampen september 2016.
  • Lover revers: I januar 2017 gikk Ap enda lenger og lovet i et intervju med NRK å oppheve borgerlige tvangsvedtak.

Per nå har litt over 90 kommuner fattet gjensidige vedtak om å slå seg sammen. Ifølge Kommunal Rapport blir antall kommuner redusert med i overkant av 50.

Før påske kommer regjeringens endelige forslag til ny kommunestruktur.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen svarer slik på om det er mulig å få til en storstilt kommunereform i Norge uten at Høyre og Ap står på samme side:

– Det går an, men det er vanskeligere når Arbeiderpartiet vingler slik de gjør nå.

Arbeiderpartiets Helga Pedersen avviser kritikken og sier partiet alltid har ment at frivillighet skal veie tyngst.

– Den lille åpningen vi hadde for unntak (innstilling 2014, red.anm.) har blitt oppfattet nærmest som en blankofullmakt for regjeringen til å bruke tvang. Kombinert med at regjeringen har ført en veldig kaotisk prosess, så presiserte vårt landsmøtet i 2015 at det er frivillighet som gjelder for Arbeiderpartiet, sier hun til NRK.

Laster innhold, vennligst vent..

AKTUELT NÅ