NRK Meny
Normal

Slik er veien rundt bilpakken

Biodrivstoff, CO₂-avgift og CO₂-fond. Det de har til felles er at de ikke reduserer klimagassutslippene nok til å oppfylle Venstres krav for å støtte regjeringens budsjett.

Rapsolje blir biodrivstoff

BIODRIVSTOFF: Rapsoljen på dette bildet kan bli til biodrivstoff. Det er en av klimaløsningene som vurderes i budsjettforhandlingene for å omgå bilpakken til regjeringen.

Foto: Scanpix/AFP

Frp nekter å oppgi bilpakken og skru opp drivstoffavgiftene mer enn det de allerede har foreslått. Venstre har på sin side gjort det klart at regjeringen ikke har noen fremtid om de ikke leverer tidenes klimabudsjett.

Ultimatumet fra regjeringen gjør at andre klimatiltak som kan redusere klimagassutslippene har fått større plass budsjettforhandlingene. Økt CO₂-avgift, et CO₂-fond og økt omsetning av biodrivstoff er blant forslagene som er lagt på bordet.

  • Biodrivstoff: Drivstoff laget av biologisk materiale som planter, mais eller for eksempel raps. Venstre foreslår 20 prosents omsetningskrav i 2020, der minst åtte prosent skal være avansert biodrivstoff.
  • CO₂-fond: Et spleiselag der bedriftene som er med kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak. Betaling til fondet kan erstatte statlig CO₂-avgift for de tilsluttede bedriftene. Pengene brukes så til en grønn omstilling i næringslivet.
  • Økt CO₂-avgift: Avgift på alt som slipper ut CO₂, som for eksempel transportsektoren. Pengene kan settes inn på fond og brukes til å utvikle ny teknologi, eller det kan gå tilbake til skattebetalerne i form av lettelser slik Venstre vil.

Samtidig har Venstre – og KrF – sagt at regjeringen må leve opp til løftet de ga i fjorårets budsjettavtale: Et grønt skatteskifte som gir betydelige utslippskutt. Ifølge Venstre er det avgjørende at en stor del av utslippskuttene kommer allerede i 2017.

Men selv om Venstre skulle få fullt gjennomslag for alle tiltakene listet opp ovenfor, er det ifølge Kåre Gunnar Fløystad i Zero høyst usikkert om klimagevinsten neste år vil være stor nok til å innfri løftet.

Bilpakken (se faktaboks) har for mye å si for rask reduksjon i klimagassutslipp.

Trine Skei Grande på vei til budsjettforhandlinger. I bakgrunnen Kolstø og Breivik

Venstre-leder Trine Skei Grande på vei til budsjettforhandlinger. Flankert av kommunikasjonssjef Jan Christian Kolstø og finanspolitisk talsperson for Venstre, Terje Breivik

Foto: Ruud, Vidar / NTB Scanpix

Praktisk vanskelig å gjennomføre

Den første utfordringen til Venstre er politisk. NRK erfarer at Høyre er skeptisk til gjennomførbarhet i tiltakene Venstre krever fra og med neste år. Frp har også avvist en økt CO₂-avgift dersom den fører til økte pumpepriser.

Den andre er praktisk.

– Du kommer ikke unna transportsektoren om du vil ha utslippskutt i 2017, sier fagsjef i miljøorganisasjonen Zero, Kåre Gunnar Fløystad.

Selv om han mener at biodrivstoff kan kutte mye, fort, så er det ikke alene nok til å fylle valgløftet om betydelig klimagassutslipp i løpet av 2017.

Kåre Gunnar Fløystad

– Nå har regjeringen, med samarbeidspartiene Venstre og KrF støtte, sittet i snart en periode. og utslippene har gått opp. Derfor er det så viktig at kuttene kommer nå, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i miljøorganisasjonen Zero.

Foto: NRK

Arbeiderpartiet har denne budsjetthøsten snudd i synet på biodrivstoff, men Venstre lot seg ikke imponere. Finanspolitisk talsperson for Venstre, Terje Breivik, sa da til NRK at de ville klare et bedre klimabudsjett med regjeringen enn Ap.

Fagsjefen i miljøorganisasjonen Zero mener Venstre nå må bevise at de hadde rett.

– Venstre mister troverdighet hvis de støtter et budsjett som er dårligere på klima enn det Arbeiderpartiet presenterte, sier Kåre Gunnar Fløystad.

Kan ikke garantere klimaeffekt i 2017

Det som kompliserer situasjonen ytterligere for Venstre er at de setter hovedvekten av sin politiske tyngde bak klimatiltak som ikke kan måles før om flere år. I sommer ga Stortinget regjeringen beskjed om at oppdaterte klimatall måtte komme i budsjettforslaget. Det ble det ikke noe av.

CO₂-fond er heller ikke en løsning som kan gi utslippskutt i 2017. Det vil ikke kunne være klart før tidligst i 2018. Finansdepartementet understreker at etablering av slike fond tar tid, og at det er kostbart. Det samme sier fagsjefen i Zero.

​ – På en del områder må CO₂-avgifter økes så kraftig at det ikke er forsvarlig på ett budsjett for å få effekt, så det er ikke realistisk.

– Dersom man ikke gjør noe med avgiftene, må det brukes utrolig store summer for å få til en rask omlegging og betydelige utslippskutt. Det ser ut som det er langt frem til at det skal skje i forhandlingene, forklarer Fløystad.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger