Slik er kongens operasjon: – Et veldig skånsomt inngrep

Kong Harald skal bytte ut en hjerteklaff ved Rikshospitalet fredag. Hjertemedisinske eksperter sier prosedyren er vanlig og forbundet med lite risiko.

Hans Majestet Kong Harald

Hans Majestet Kong Harald skal skifte ut en hjerteklaff fredag.

Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff

Torsdag ettermiddag ble Hans Majestet Kong Harald innlagt ved Rikshospitalet i Oslo, hvor han fredag skal igjennom en operasjon for å bytte ut en hjerteklaff.

Kongen har vært sykemeldt siden han ble lagt inn på Rikshospitalet 25. september.

Kong Harald sliter fortsatt med tung pust, derfor er dette inngrepet nødvendig, skriver Slottet i en pressemelding.

Kong Harald skal hjerteklaffopereres

Kongen ankom Rikshospitalet torsdag ettermiddag.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Inngrepet

Operasjonen kongen skal gjennomgå for å få en ny hjerteklaff er relativt ny.

I stedet for å legge pasienten i narkose og åpne opp området rundt hjertet, blir den nye klaffen festet til et kateter og ført inn via en blodåre.

Pasienten er våken mens operasjonen foregår, og kun lokalbedøvet.

– I motsetning til vanlige klaffoperasjoner, hvor man åpner brystbeinet og legger pasienten i narkose, så er dette det vi kaller en mini invasiv metode (MIS). I 95 prosent av tilfellene kan man gå fra lysken, og da kan inngrepet gjøres i lokalbedøvelse, sier Rolf Busund, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Det er til lite traume for pasienten, det gjør at de kommer seg mye raskere, mye raskere rehabilitering, de kan skrives ut fortere. Så det er egentlig et veldig skånsomt inngrep.

Hvordan er det både for pasienten og det medisinske teamet når pasienten er ved bevissthet under en hjerteoperasjon?

Overlege UNN Rolf Busund

Overlege ved UNN, Rolf Busund, sier operasjonen kongen skal igjennom er vanlig og forbundet med lite risiko.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Det går veldig greit, og de pasientene som blir engstelig kan få litt beroligende i tillegg.

Pasienter som får operert inn åpent en biologisk klaff har en begrenset holdbarhet på opptil 15 år, noen kan vare lengre og andre kortere.

– Da er dette en foretrukket metode, for da har man den gamle klaffen som fungerer som et feste. Det er lettere å få plassert den nye korrekt, og man ser den gamle klaffen gjennom røntgen.

Hele operasjonen er over på overraskende kort tid.

– Prosedyrene er ganske raske, de kan gjøres på 30–40 minutter på de raskeste tilfellene. Er det mer komplekse tilstander kan det ta én time til en halvannen. Men det er veldig raskt og skånsomt for pasientene.

Liten risiko

Kongen har vært operert for lignende før.

I 2005 gjennomgikk han en operasjon av hjerteklaffen mellom hjertet og hovedpulsåren. Den gang ble aortaklaffen erstattet med en kunstig hjerteklaff.

Dette sa kongen etter hans hjerteoperasjon i 2005.

De som skal opereres blir nøye utredet for å se at forholdene ligger til rette for denne typen inngrep, og hvis de gjør det er det en veldig liten risiko. Vi gjør slike operasjoner på mange pasienter som er tidligere hjerteopererte. En ny, åpen hjerteoperasjon er forbundet med en økt risiko. Så da er denne typen operasjoner førstevalget, hvis det ligger til rette for det, sier Busund.

Er risiko ved denne typen operasjoner knyttet til alder?

– Det henger med at eldre har andre typer helseutfordringer og tilleggssykdommer. De kan ha lungeproblemer, nyresvikt og diverse andre problemer, og da øker risikoen. Men hvis man ellers bare har en hjerteklaff som skal byttes ut, så er det veldig lite risiko ved dette inngrepet.

Wasim Zahid

Hjertespesialist Wasim Zahid sier at operasjonen kan føre til at pasientene lever lengre.

Foto: Anniken Eidem / NRK

– Prognosene er gode. Studiene som er gjort på dette viser at pasientene får betydelig større livskvalitet, de orker mer, blir bedre i pusten, blir kvitt brystsmertene sine, sier hjertespesialist Wasim Zahid til NRK.

– Så har det også vist effekt på overlevelse, altså at man altså at man kan leve lengre etter en slik operasjon. Så er dessverre noen pasienter som ikke føler en like stor bedring. Hvorfor det er slik vet vi ikke ennå, men det pågår forskning for å finne ut av det.

Vanlig operasjon

Overlege Busund sier denne typen operasjoner har blitt svært vanlig ved norske og utenlandske sykehus.

– Vi (UNN) startet i 2008, og da gjorde vi rundt 10 prosent av operasjonene på denne måten. Nå anslår jeg at de ulike sykehusene som foretar slike operasjoner, bruker denne typen inngrep i 50 prosent av tilfellene, om ikke oftere, sier Busund.

Han trekker fram at prosedyren er godkjent av FDA, USAs etat som er ansvarlig for regulering og overvåkning av blant annet legemidler og medisinsk utstyr, samt i Europa for lavrisikopasienter.

– Men man vil nok reservere det for de eldre, som vil ha et mye lengre rehabiliteringsløp hvis de blir operert åpent.

Dette sa kongens livlege før hjerteoperasjonen i 2005.

For hvor langt er rehabiliteringsløpet ved en slik operasjon?

Vi sender normalt ut pasientene andre dagen etter operasjonen. Etter en åpen operasjon vil de være ca. en uke på sykehus, så vil de ha en to-tre måneder rehabilitering. Men her er de rehabilitert kanskje etter et par uker, og tilbake til en normal, sier Busund.

NRK presiserer at Busund og Zahid har uttalt seg på generelt grunnlag. Rikshospitalet ønsker ikke å uttale seg på nåværende tidspunkt av pasienthensyn.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger