Hopp til innhold

Slik er de nye ammerådene

Norske helsemyndigheter anbefaler fortsatt å fullamme barnet de første seks månedene, men åpner for å introdusere fast føde fra fire måneder.

18094661 Breastfeeding

RETNINGSLINJER: Norske helsemyndigheter har siden 2001 anbefalt å fullamme spedbarn i seks måneder.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Hvor lenge skal du fullamme? Når kan barnet få fast føde? Hvor lenge kan barn få morsmelkerstatning?

For nybakte foreldre kan det være vanskelig å vite hva som er «riktig». Nå har Helsedirektoratet lagt fram sine nye anbefalinger.

– Helsedirektoratet har siden 2001 anbefalt at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring de første seks månedene. Gjennomgangen av oppdatert forskning på området har vist at det ikke er noen grunn til å endre denne anbefalingen, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

De viktigste rådene i den nye retningslinjen:

  • Det er verdifullt for barnet å få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger
  • Morsmelk er den beste maten for spedbarn, og spedbarn kan trygt få kun morsmelk med tilskudd av vitamin D de første seks månedene, dersom mor og barn trives med det
  • Spedbarn og familier er ulike, og råd om morsmelk og annen mat må tilpasses hvert barn og hver mor

Individuell veiledning

De nye anbefalingen er en oppdatert versjon av rådene som kom i 2001. Den største endringen er at det blir lagt mer vekt på individuell veiledning.

– Dersom amming ikke er mulig, eller mor velger å ikke amme, anbefales morsmelkerstatning. Noen barn kan ha behov for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning før de er seks måneder gamle. Da kan annen mat gradvis introduseres fra fylte fire måneder, sier Granlund.

Fullammet i fire måneder

Nadia Shaulcat og Jannet (8 mnd)

Nadia Shaulcat og datteren Jannet.

Foto: Marit Gjellan / NRK

Nadia Shaulcat ville ikke følge rådet om å fullamme datteren Jannet (8 mnd) i et halvt år. Datteren fikk fast føde fra hun var fire måneder gammel.

– Jeg vil at hun skal være mer interesset i mat. Jeg ammet sønnen min til han var to år. Alle sa det var så viktig å amme. Han er fremdeles kresen. Jeg ville ikke gjøre det samme med henne, sier Shaulcat.

Nå spiser Jannet all slags type mat.

– Hun spiser alt fra vegetarmat til kylling og kjøttdeig, og er glad i mye forskjellig, sier Shaulcat.

Ammepress

For noen nybakte mødre kan amming være så vanskelig at barseltida blir en utfordring. Norske forskere i Oslo og Bergen har funnet ut at 14 prosent av norske mødre føler et generelt press på å amme barnet sitt.

Gro Nylander

AMMEGURU: Gro Nylander var i flere år leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming og ble kjent som hele Norges amme-guru.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Studien viser at de fleste opplever et press fra seg selv eller omgivelsene hjemme.

– At presset kommer innenfra, er helt naturlig. Alle som har barn opplever masse krav; det er ikke alltid du har lyst å stå opp midt på natta og skifte bæsjebleier ustoppelig og alt det der, men du gjør det fordi det er det du skal gjøre. Sånn er det med amming også. De fleste vil gi barnet sitt det beste, sier ammeekspert Gro Nylander.

Å amme gjør mor til en lykkelig hormonbombe.Takk til: Stine Storm Hauge og Strindheim Helsestasjon.

SE ØYEBLIKKET: Å amme gjør mor til en lykkelig hormonbombe. Se «Øyeblikket», et kort lite vitenskapsinnslag.

AKTUELT NÅ