Slik blir framtidens Norge: – Bekymret for at vi unge må jobbe lenger

– Jeg håper at yrkeslivet mitt blir mer synlig frem mot 2060, men jeg er bekymret for at vi unge må jobbe lenger enn det som man trenger nå, sier Mari Sundli (20) til NRK.

Sundli er på god vei mot å ta fagbrevet som anleggsgartner, og mener at fordelene ved å være lærling må løftes frem om flere skal bli ferdig med utdanningen.

For midt under den verste økonomiske nedgangen i norsk økonomi siden krigen, sier regjeringen at Norge trenger flere folk med fagbrev for å få inn mer penger til statskassen fremover.

Beskjeden kommer over 300 sider i en perspektivmelding med kvalifiserte gjetninger om hvordan norsk økonomi vil bli mot 2060.

– Motivasjon til å bidra

Tidligere har regjeringen belaget nordmenn på at økonomien vil få problemer med eldrebølge, migrasjon, færre barnefødsler, flere uføre og mindre oljeinntekter i framtiden.

Nå er vi her, slår regjeringen fast.

– Hvis vi ikke gjør noe, vil vi mangle nye 5 milliarder kroner hvert år. Men det er selvfølgelig mye vi kan gjøre, og vi er allerede i full gang, sier statsminister Erna Solberg (H).

NRK forklarer

Hvordan må vi endre oss i framtiden?

Hvordan må vi endre oss i framtiden?

Først en gladbeskjed!

Nordmenn har fått flere muligheter de siste 40 årene innen utdanning, inntekt, levealder og likestilling. Frafallet i videregående skole er også lavere, og eldre jobber mer enn tidligere for å spleise på regningen med de unge.

Hvordan må vi endre oss i framtiden?

Må finne nye jobber

I 2050 vil Norge produsere 65 prosent mindre olje- og gass enn vi gjør i dag. 50.000 arbeidstakere må finne seg noe annet å gjøre mot 2030. Opp mot én av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060.

Hvordan må vi endre oss i framtiden?

Flere må jobbe mer

Norsk økonomi er avhengig av at ikke flere unge faller utenfor arbeidslivet. De som har falt ut, må inn i arbeid igjen. Vi må også jobbe mer, produktiviteten til nordmenn må øke mer enn den har gjort de siste 15 årene.

Hvordan må vi endre oss i framtiden?

Flere må utdannes

Flere unge må fullføre påbegynt utdanning, med fagbrev eller en grad, for å kunne bidra med skatteinntekter. Unge må skifte jobb oftere enn tidligere.

Hvordan må vi endre oss i framtiden?

Vi må få flere barn

Regjeringen forutsetter at framtidens foreldre skal føde flere barn. Dette skal sørge for flere i arbeid og større skatteinntekter

Forrige kort

Neste kort

Det betyr at Norge ikke har lyktes i å snu deler av utviklingen, og at de unge må bidra mer i årene som kommer.

– Jeg tror mange unge ser på usikkerheten som en motivasjon til å bidra, til å gjøre en forskjell og til å finne innovative løsninger for å ta vare på velferdsstaten, sier NHH-student Thea Thorleifsson til NRK.

Hun tror unge har følt på en usikkerhet om fremtiden uavhengig av perspektivmeldingen.

– Jeg føler mange skjønner at vi må jobbe for et godt og inkluderende Norge som tar vare på eldre og sårbare, og at dette vil kreve stadig mer av oss fremover, sier Thorleifsson.

Spår litt svakere utvikling

Ifølge regjeringen vil norsk økonomi bli litt verre stilt de neste årene enn regjeringen håpet på i 2017.

Målt i verdiskapning i fastlandsøkonomien har regjeringen regnet ut at veksten blir på 1,1 prosent hver år mot 2060, mens den økte med 2 prosent fra 1971 til 2019.

Regjeringen ser også at litt mer penger må inn i statskassen for å finansiere velferden fremover. Veksten i oljepengebruken og skatteinntektene vil gå ned, samtidig som regjeringen vet at utgiftene vil øke.

Men planen er ikke å hente pengene ved å gi nordmenn mer skatt.

• Les også: Regjeringen hevder oljeleting ikke utfordrer klimamål

Jobben din er Norges viktigste verdi

Oljefondet er nemlig på over 11.000 milliarder kroner, og har vokst mer enn regjeringen trodde. Gevinsten av pengene vil hjelpe til med å dekke inn offentlige utgifter frem mot 2060.

Men det mest verdifulle i norsk økonomi er hverken oljeinntektene eller oljefondet, men arbeidskraften til nordmenn.

– Det aller viktigste for oss er at våre barn og barnebarn får det like bra eller bedre enn oss. Flere i arbeid er svaret på de langsiktige utfordringene i landet. Verdien av arbeidsinnsatsen vår er fire ganger større enn oljeformuen vår, sier Solberg.

Hvis velstandsnivået skal holdes oppe og klimaendringene bremses, må unge starte på en ny dugnad etter koronapandemien. Unge skal bidra på fire ulike måter, ifølge regjeringen:

• Unge i oljebransjen må finne seg noe annet å gjøre: I 2050 vil Norge produsere 65 prosent mindre olje- og gass enn vi gjør i dag. 50.000 arbeidstakere må finne seg noe annet å gjøre mot 2030.
• Flere må være i arbeid hvis ikke skatteregningen skal øke: Norsk økonomi er avhengig av at ikke flere unge faller utenfor arbeidslivet. Nordmenn er på toppen blant OECD-land i andelen som mottar uføretrygd og sykepenger. De som har falt ut, må inn i arbeid igjen.
• Folk i jobb må få unna mer arbeid: Produktiviteten til nordmenn må øke mer enn den har gjort de siste 15 årene. Veksten i produktiviteten har bremset på tross av digitaliseringen, uten at forskere vet årsaken.
• Unge må bli ferdig med utdanningen: Unge må skifte jobb oftere enn tidligere generasjoner og folk som ikke har formell utdanning vil slite enda mer med å få jobb. Derfor må flere unge fullføre påbegynt utdanning med fagbrev eller en grad for å kunne bidra med skatteinntekter.

Anslagene er veldig usikre. Den store X-faktoren fremover er om arbeidsledigheten under koronapandemien vil bite seg fast. Hvis økonomien er skadet i flere år fremover, vil den økonomiske byrden for unge bli enda tyngre i fremtiden.

Problemene er heller ikke unike for Norge. Veksten ellers i verdensøkonomien vil også bli lavere de neste tiårene, blant annet fordi verdens befolkning blir eldre.

Ber om rettferdig krisehjelp

Regjeringen sier i perspektivmeldingen at Norge ikke kan øke oljepengebruken like mye som de siste årene.

Politikerne må holde igjen mer i gode tider, for å kunne hjelpe økonomien med oljekroner i dårlige tider. Beskjeden kommer snaue to uker etter regjeringen og Stortinget la opp til en ny krisepakke som vil tappe oljefondet for enda flere milliarder.

Thorleifsson tror unge vil reagere om pengene ikke brukes rettferdig til å bygge opp Norge igjen.

– De aller fleste skjønner at det er mange investeringer som må gjøres, men jeg tror unge sliter med å forstå noen av prioriteringene som har blitt gjort. Det er mange sårbare i samfunnet som kunne hatt god nytte av å få mer av pengene, og så ser man det kan gå til for eksempel Kurt Nilsens julekonsert, sier hun og fortsetter:

– Det kan selvfølgelig være en fantastisk konsert, men det er så store summer at det må da være andre ting som kan prioriteres, sier hun.

Hun ser også et faretegn blant unge som må løses hvis Norge skal lykkes med å ha en solid arbeidsstyrke når koronapandemien er over.

– Jeg tror veldig mange unge sliter psykisk med å være mye alene og innestengt. Det er noe å tenke på hva det etterlater, og vil kreve fremover med en bølge av yngre som har det vanskelig. Det blir viktig med tiltak, psykisk helseomsorg og investeringer for at unge skal få det bra og kunne bidra inn i arbeidslivet, sier hun.

Sundli er også opptatt av at regjeringen må tenke på hvordan fremtiden til unge blir.

– Det som politikerne kan gjøre nå for å skape en bedre fremtid for dem som er unge, er å tenke på arbeidsplasser til alle og å tenke på den dagen vi blir gamle, med tanke på pensjon, sykehjemsplass og hjemmehjelp, sier hun.

Også statsministeren trakk frem at politikerne skal sørge for flere hender i arbeid.

– De som er i fare for å falle ut må få hjelp til å bli i arbeidslivet. Hvis vi får til dette, bidrar vi både til et godt liv for enkelte og et bærekraftig samfunn, sier Solberg.

Les også: Korona har gitt den største økonomiske krisen i fredstid