Slik blir du bedre på kildekritikk

En ny undersøkelse viser at den eldre garde er mindre kildekritiske enn de yngre. Her er tipsene som kan gjøre deg til en god kildekritiker.

Facebook
Foto: Leon Neal / AFP

På oppdrag for Store norske leksikon, spurte Opinion mer enn 1000 nordmenn i et representativt utvalg om de sjekker hvilket nettsted de er på før de velger å stole på, eller dele opplysningene som står der.

Mens nesten ni av ti i alderen 19 til 29 år sjekker kilden, gjør bare seks av ti over 60 år det samme.

– Handler om erfaring

I undersøkelsen kommer det frem at en av fire over 60 ikke gjør noe som helst for å sjekke troverdigheten til en artikkel i sosiale medier, før de deler den videre.

Bente Kalsnes

Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag Oslo MET mener de eldre bør lære seg kildekritikk.

Foto: Sonja Balci / HiOA

– Den eldre garde har i større grad vært vant til at man kan stole på mediene. De har forholdt seg til redaksjonelle medier som f or eksempel aviser, mens de har lært å bruke internett på egen hånd som voksne, forklarer Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag Oslo MET.

I aldersgruppen 15–18 år er det også nærmere en av fire som ikke gjør noe for å sjekke troverdigheten til en artikkel før de deler den. Redaktør og kommunikasjonsrådgiver i Store norske leksikon, Stig Arild Pettersen, understreker at det er færre respondenter i denne aldersgruppen.

– Derfor kan små endringer i svarene gi store utslag. God kildekritikk handler selvsagt også om erfaring og modenhet, så det er kanskje derfor vi ser at de som er ferdig med videregående skole kommer bedre ut på kildekritikk i denne undersøkelsen, enn de aller yngste.

Undersøkelsen viser også at de eldre stort sett er dårligere til å korrigere venner som deler falsk informasjon i sosiale medier.

Ett av spørsmålene i undersøkelsen var «Hvorfor man deler falsk og manipulert informasjon?».

– Det som er velkjent via forskning, er at politisk interesse ofte kan påvirke hvor tilbøyelig man er til å dele saker fra ulike problematiske nettsteder. Og selv om informasjonen er uriktig, deler man fordi man ønsker det skal være sant, mens mange unge deler fordi de mener det er humoristisk, sier Bente Kalsnes.

Dette er god kildekritikk

Kalsnes og Bergsaker har følgende sjekkliste for alle som ønsker å bli bedre på kildekritikk:

  • Sjekk hvor informasjonen kommer fra
  • Er dette noe andre skriver om?
  • Hvem er kilde til informasjonen?
  • Er det oppgitt noen journalist eller redaktør i saken?
  • Er det noen som har politisk hensikt med saken?
  • Er ting tatt ut av sin kontekst?
  • Kan det stemme at bildet er opprinnelig?

– Det er en liten gruppe som er ute etter å lage falske nyheter, men de er avhengige av at det blir spredd. Og det blir spredd i all hovedsak i beste mening. Folk leser noe, tror på det, og det kan vekke sterke følelser. Så deler de det for å dele disse følelsene, uten å tenke seg om.

På Frogner seniorarena i Oslo testet Faktisk.no og NRK et knippe falske nyhetsartikler på de besøkende.

Saken om at Olav Thon skal ha investert 850 millioner kroner i et Bitcon-program, var det ingen som lot seg lure av.

Christina (75) er en god kildekritiker.

Christina (75) ser på nyheter fra både norske og internasjonale TV-kanaler. Hun er usikker på hvor mye eldre mennesker bruker PC-en til å søke opp nyheter.

– Nei, nei, nei... Jeg tror han holder seg langt unna bitcoins. Dette er fake, sier Christina (75).

– De som har skrevet denne artikkelen, bruker kjente personer for å lure oss til å bli med. Dette er ren fake news, dette er virkelig lureri, sier Arne Soriano Thoresen (66).

Faktasjekker Tore Bergsaker i Faktisk.no er imponert.

– De vi møtte her, var kjempeflinke. Som godt voksne og erfarne mennesker vurderte de teksten og om det de leste virket sannsynlig. Men de var ikke så flinke til å se på nettadressen for eksempel, eller å se om det var oppgitt en journalist eller redaktør, sier han.

SISTE NYTT

Siste meldinger