Slik ble Senterpartiet rødt

De borgerlige hestehandlerne har funnet seg vel til rette på venstresida.

Der bønda pløyde jordene sine på trass på Arbeidernes store høytidsdag 1. mai, er nå plogen parkert på det politiske tunet hos gamle motstandere.

For nrk.no har gjennomført en rundspørring blant partienes toppkandidater i samtlige av landets fylker, hvor vi har spurt dem hvilket parti de ønsker eller ikke ønsker å samarbeide med politisk.

Har funnet seg til rette

Blant de rødgrønne er det nærmest unison enighet blant kandidatene om å fortsette regjeringssamarbeidet.

• I SP vil 15 av 19 samarbeide med SV og Ap
• I SV vil 18 av 19 samarbeide med Ap og Sp
• I Ap vil 18 av 19 samarbeide med SV og Sp

– Da det rødgrønne prosjektet var relativt nytt var det stor skepsis innad i Senterpartiet mot å skifte side, men jeg tror den har minket siden da. Det var også en del skepsis innad i Arbeiderpartiet, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, som mener partiene har lært masse av å regjere sammen.

• LES OGSÅ: Lojale til rødgrønt samarbeid
• LES OGSÅ: Unisont Ap-ja til SV og Sp
• LES OGSÅ: Satser rødgrønt videre

Også i SV er det klar enighet blant listetoppene om å fortsette samarbeidet, til tross for at enkelte av regjeringens vedtak har smertet SV-sjela, noe som gav seg utslag i protestaksjoner mot egen regjering.

– Mye tyder på at også SV har klart å finne seg til rette og er komfortable i posisjon. De har klart å få i gjennom veldig mye mer i regjering enn de gjorde i opposisjon, sier Narud.

– Usannsynlig sentrumssamarbeid

Narud tror det er et reelt ønske hos kandidatene fra Senterpartiet, som tidligere mest kjent for sentrums- og borgerlige regjeringssamarbeid, om å fortsette samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV:

– Det er nok et reelt tall. Alternativet er å havne i opposisjon, og de tenker nok på konsekvensen av dette siden de da vil være i isolert.

- Mange Sp-velgere ønsket nok et sentrumsalternativ, men det har skjedd mye siden den gang. Det ser man blant annet på oppslutningen, og de innser at det er et usannsynlig alternativ, sier Narud med henvisning til Bondevik I-regjeringen der Sp regjerte sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti.

I Bondevik II-regjeringen var Senterpartiet byttet ut med Høyre.

– Ideen om et borgerlig regjeringsalternativ hvor både Senterpartiet og Høyre inngår, har vært død i så mange år, at jeg knapt tror noen husker hvordan det var.

Senterpartiet brøt ut og veltet sin egen regjering på grunn av uenigheter i EU-spørsmålet under høyre-statsminister Jan P. Syse i 1990.
Siden har de aldri funnet sammen igjen.

Vel til rette

Listetopp i Sogn og Fjordane og partileder Liv Signe Navarsete virker til å ha funnet seg vel til rette i selskap med venstresida, som hennes forgjenger Åslaug Haga inviterte til.

– Jeg går til valg på et fortsatt samarbeid med Ap og SV. Vi har vist at vi kan styre sammen, vi har et avklart alternativ og Sp har oppnådd mange gode resultater i samarbeid med de to partiene. Og hva er alternativet? Kaos?, sier Navarsete i sitt svar om hvem hun vil samarbeide med.

Også hennes nestleder, og førstekandidat i Sør-Trøndelag, Ola Borten Moe, er helt klar og tydelig på å satse videre på det rød-grønne samarbeidet, til tross for sine mer borgerlige Sp-reflekser.

Får mer gjennomslag

Professor i historie ved Universitetet i Agder, May-Brith Ohman Nielsen, har skrevet bok om Senterpartiets historie.

Hun forklarer overgangen fra borgerlig- og sentrumssamarbeid til rødgrønn flørt slik:

– Det er helt klart at det er de gangene Sp samarbeider mot venstre at de får størst politisk gjennomslag. De har aldri fått den helt store uttellingen når de vender seg mot høyresida, sier Ohman Nielsen, som tror dette sakte men sikkert har gått opp for partiet:

– Dette har nok seget litt mer inn. Det er nå et større samsvar mellom hjertet og situasjonsforståelsen i partiet. De ser mulighetene til å vinne fram, og har fått et mer avslappet forhold til et samarbeid med venstresida, sier professoren.

– De har ikke lenger den gamle bonderyggmargsrefleksen, men klarer å se mer helheten.

Bygdesosialisme og «Mikro-Ap»

Samtidig har Senterpartiet på mange områder blitt mer like sine nåværende samarbeidspartnere.

– Gjennom historiens gang har Senterpartiet fokusert på tradisjonelle verdier som styrkede lokalsamfunn og spredt bosetning. En slags bygdesosialisme og en velferdsstat på lokalt plan. De har blitt en mikrovariant av Arbeiderpartiet, selv om de er uenige på områder som eiendomsrett og sentralisering.

– SV og SP har også mange likhetstrekk. På temaer som miljøvern, sett bort fra ulven, og på andre temaer som kapitalstyring og den tøylesløse kapitalismen, sier Ohman Nielsen, som ikke tror partiet savner tida i sentrum og i borgerlig regjering:

– Det er vanskelig å se hva de fikk ut av å sitte i de regjeringene. De mimrer sikkert om det, men jeg tror ikke det er så mange som savner det.