Fengslingsmøtet begynte med en innledning av tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten. Hun opplyste da at referatforbudet ble opphevet.
Anders Behring Breivik gjorde det klart at han erkjenner handlingene, men ikke straffskyld.
- Les også:
Han fikk dermed anledning til å forklare hvorfor:
Anders Behring Breivik: Angrepene mot regjeringskvartalet og mot Arbeiderpartiet var preventive angrep mot landsforrædere som begår, eller planlegger å begå, kulturell ødeleggelse, herav dekonstruksjon av den norske etniske gruppe og dekonstruksjon av norsk kultur. Systematisk dekonstruksjon av den norske etniske gruppe er det samme som etnisk rensning. Landsforræderne i Arbeiderpartiet bruker asylinstituttet, familiegjenforeningsordningen, opphold på humanitært grunnlag og flyktningkvoten som verktøy for den islamske koloniseringen av Norge. Som et resultat av denne politikken, vil Norges urfolk, etniske nordmenn, bli en minoritet i Oslo i løpet av ti år. Dette er ikke en påstand, det er et faktum. Jeg er en militant nasjonalist, en cellekommandør i Knights Templar Norge og Europa. Jeg representerer den norske motstandsbevegelsen og det norske urfolk, og mine forfedre har bodd i dette landet i 12.000 år. Vi i den norske motstandsbevegelsen kommer ikke til å sitte stille og se på at vi blir gjort til en minoritet i egen hovedstad. Vi kommer ikke til å sitte og se på at vi blir gjort til en minoritet i eget land. Vi aksepterer det ikke, det er uakseptabelt. Vi kommer til å kjempe mot landsforræderne i Arbeiderpartier og mot politiske aktivister som jobber for andre organisasjoner som støtter multikulturalisme og islamisering.
Nå kommer konklusjonen.
Angrepene den 22.07 var preventive angrep til forsvar for Norges urfolk, etniske nordmenn. Jeg som en militant nasjonalist, en cellekommandør for Knights Templar og representant for den norske motstandsbevegelsen, kan ikke erkjenne straffskyld for 22.07, fordi jeg handlet i nødverge på vegne av mitt folk, min kultur, min religion, min by og mitt land. Jeg krever derfor at dere løslater meg umiddelbart og ønsker herved å foreslå at det norske Forsvaret nominerer meg for krigskorset med tre sverd (latter i salen, red.anm.). De universelle menneskerettigheter og folkeretten åpner for...
Dommeren: Du påberoper deg altså nødverge.
Breivik: Ja. Jeg er ferdig...
Dommeren: Jeg tror det holder dette, da.
Breivik: Retten åpner for at urfolk som er truet av etnisk og kulturell dekonstruksjon, herav etnisk rensning, har rett til å forsvare seg selv militært.
Dommeren: Det var det?
Breivik: Det var det.
Til slutt ønsket Breivik å kommentere sakkyndigrapporten, som konkluderte med at han var paranoid schizofren og utilregnelig.
– Jeg holder på med en kronikk om den rapporten, som er helt latterlig, sa Breivik, før dommer Gjelsten avbrøt ham og hevet retten.
Kommentator: Riktig å la ham komme til orde
Psykiater Henning Verøy sier til VG at opplesningen fremstår som urimelig.
– Jeg opplever ikke det der som seriøst i det hele tatt. Han forsøker å si noe om sitt politiske ståsted og får lov til det. Heldigvis skal ikke jeg ta stilling til ham som psykiater, men når han fremstår som dette, uten at jeg har snakket med ham, gir det et tøvete preg, sier Verøy.
Kommentator i svenske Aftonbladet, Oisín Cantwell, mener det var riktig av retten å la Breivik komme til orde.
– Det er et spørsmål om juridiske prinsipper. Retten til å få prøvet sin sak offentlig, er en av grunnstene for en fungerende rettsstat. Det er garantien for en rettferdig prosess. Å nekte Breivik disse rettigheter, risikerer å gjøre ham til en martyr i visse kretser, hvilket er nokså farlig. Norge demonstrerer i stedet at selv ikke de mest avskyelige lovbrudd får nasjonen til å fire på rettssikkerheten, skriver Cantwell.
– Virkelighetsfjernt tøv
Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen beskriver på sin side Breiviks «tale» som virkelighetsfjernt tøv.
– Dette er noe en domstol ikke kan legge vekt på i det hele tatt. Han hevder han handlet i nødverge. Hvordan kan man handle i nødverge når man skyter ned ubevæpnede mennesker på den måten.
