Slår alarm om norsk matsikkerhet

Matsituasjonen i verden drar seg til med eksportrestriksjoner og usikkerhet på grunn av koronaviruset. Før helgen uttrykte FN bekymring for at enkelte land innfører restriksjoner i mateksporten, og advarer mot begrensninger i matflyten verden over.

– Vi ser nå at det er noen store mateksporterende land som begynner å innføre eksportrestriksjoner. Andre land begynner å hamstre. Det skjer så mye rundt oss nå, sier senterpartileder, Trygve Slagsvold Vedum.

Han ber norske myndigheter gjøre tiltak for å sikre norske matfat for tiden som kommer.

– Dette er føre-var-tenkning. Forhåpentligvis er det ikke nødvendig, akkurat som det ikke er nødvendig de fleste år å ha brannforsikring. Men vi har brannforsikring på huset likevel, i tilfelle det skal skje noe.

– Ingen trussel

Det er ingen grunn til å innføre nye tiltak for å bygge opp norske matlager, sier Widar Skogan (KrF), som er statssekretær i Landbruks og matdepartementet.

– I dagens situasjon, hvor vi har denne epidemien, har vi flere ganger i uken kontakt med de viktige aktørene i verdikjedene fra jord til bord. Vi følger utviklingen nøye, men vi ser ingen trussel for matsikkerheten i Norge.

Vedum sier at det skumle nå er at mange land begynner å hamstre. Han mener samtidig at Norge må være varsomme, slik at vi ikke bidrar til ustabilitet.

– Men det er klart, alle aktører innenfor dagligvarebransje, forsyningssikkerhet og markedsregulatorer, bør tenke gjennom nå om det er grep vi kan gjøre for at vi skal være litt bedre rustet.

Ikke bekymret for handelen

Vedum får støtte fra Christian Anton Smedshaug, som er daglig leder for AgriAnalyse og førsteamanuensis ved NMBU.

– Jeg ville sørget for at det er litt mer sikkerhet i forsyningskjeden når den totale usikkerheten er så stor og om det skulle bli et midlertidig avbrudd. Det er ikke så annerledes enn hva man kunne tenkt om smittevernutstyr i januar.

Skogan sier at Norge er selvforsynt med de viktige varegruppene, som melk, korn og kjøtt. Og med rundt 70 land som vi importerer korn fra, ser han heller ikke noen umiddelbar fare for å ikke få kjøpt dette fra utlandet.

– Vi i Norge har for mye fisk, så er vi avhengige av å få solgt den. Vi kan jo ikke spise alt selv. Sånn er det jo også for land som har store overskudd av korn. Så handelen vil jo fungere.

Vil øke produksjonen

For å øke matproduksjonen i Norge foreslår Smedshaug at staten garanterer for den store, energirike veksten, som poteter og rotgrønnsaker, for å sikre en ekstra stor avling i år. Også Vedum sier vi burde gjøre grep for å øke produksjonen av eksempelvis mathvete.

– Gjødsle litt hardere, hvis det er tilrådelig. Kutt ut andre tiltak som ikke gir så mye matproduksjon i år. Summen av mange små grep hos mange bønder rundt omkring i hele landet, vil kunne øke produksjonen.

Hvis vi produserer for mye risikerer bøndene å sitte igjen som taperne, siden de må betale for lager og får dårligere priser, sier Skogan. Men det er ikke fritt frem i norsk landbruk. For en rekke matvarer har bøndene kvoter på hvor mye de kan lage.

– Norge kan øke matproduksjonen hvis markedsregulatorene, som Tine eller Felleskjøpet, ser at det er behov for mer melk eller kjøtt. Vi har et velfungerende system, sier Skogan.