Det er ingen tvil om hvor Fremskrittspartiets leder står i diskusjonen om romfolket. Under åpningen av Fremskrittspartiets Ungdoms sommerleir utenfor Kristiansand i dag, gikk Siv Jensen igjen til angrep på norske myndigheters håndtering av tiggerne. Hun presenterte samtidig en ny løsning på problemet.
- Les også: Vil tvangssende romfolket ut av Norge
- Les også: Politiet vil forby tigging
Jensen mener nemlig at politiet har mulighet til å nekte potensielle tiggere adgang til landet ved å bruke samme hjemler som de bruker for å stoppe kriminelle MC-gjenger og fotballpøbler på grensa. Hun hevder hjemlene ligger i utlendingsloven og politiloven.
– Må behandles som enkeltindivider
Ventre-leder Trine Skei Grande mener Jensens forslag ikke er gjennomførbart, og at det fører til stigmatisering av en hel gruppe.
– Siv Jensen har i og for seg rett i at det finnes en lovhjemmel. Men bruken av den forutsetter at du kan dokumentere at individet er knytta til kriminalitet. Selv om rumenere topper kriminalstatistikken i Oslo, betyr ikke det at romfolk og tiggere står øverst. Det er lommetyver og skimmingbander som dominerer statistikken, sier Grande til Nrk.no.
- Les også:Tiggere gir ikke økt kriminalitet
– I et liberalt demokrati har vi individuelle rettigheter og skal behandles som enkeltindivider, og ikke som etnisk gruppe, sier Grande, som tror Siv Jensen har misforstått hjemmelens bruksområde.
– Jeg tror Siv Jensen må gjøre hjemmeleksen sin når det gjelder når og hvordan vi kan bruke et slikt regelverk.
Må utgjøre en umiddelbar trussel
For å kunne stoppe politiet på grensa må politiet bevise at de utgjør en umiddelbar trussel mot grunnleggende samfunnsmessige hensyn, ifølge loven.
Siv Jensen mener vinningskriminalitet er en samfunnsmessig trussel, og at politiet derfor bør ha adgang til å stoppe tiggere på grensa.
I dagens tale viste hun til at den aktuelle hjemmelen allerede brukes for å stoppe kriminelle MC-gjenger på grensa.
Trine Skei Grande mener denne sammenlikninga blir feil, og understreker at det er forskjell på å melde seg inn i ei kriminell gruppe og å tilhøre ei etnisk gruppe.
Tiggerne i hovedstaden reagerer også på forslaget til Jensen når NRK presenterer det for dem. De liker ikke å bli sammenlikna med kriminelle gjenger.
– Hvordan kan de sette likhetstegn mellom meg og bandene når jeg har vært i Norge i fem år og aldri har stjålet, sier Viorica Gealapu til NRK.
Justisdepartementet avviser forslaget
Justisdepartementet avviser at politiet har lov til å stoppe tiggere på grensa, og sier til NRK at man ikke kan sammenlikne kriminelle MC-gjenger og fotballhooligans med tiggere.
– For at det skal skje må det være et individbasert mistankegrunnlag, slik man har med fotballhooligans, der man gjerne har et politisamarbeid i forkant, som identifiserer mennesker som gjerne vil skape bråk eller begå voldshandlinger på en fotballkamp. Slik er det jo ikke med rumenere bare fordi de er rumenere, sier Pål Lønseth, statssekretær i Justisdepartementet.