– Jeg ble nummen i bena og litt ustø. Og så fikk jeg tak i en vegg, lente meg mot den, og der sto jeg i to-tre minutter. Og da fikk jeg ikke rørt på bena.
Lillian Sandsmark fra Drøbak fikk plutselig symptomer hun aldri hadde hatt før.
Svigerdatteren som var til stede ville ringe legevakta, men det syntes ikke Sandsmark var nødvendig.
– Jeg er helt fin nå, sa jeg, så jeg skal ikke på noe legevakt.
Sandsmark er en av mange som nøler med å ringe etter hjelp.
– Ikke ring legevakt
Halvparten av de som hver dag får slag eller drypp kommer for sent til sykehuset. Det viser undersøkelsen stipendiat og overlege Kashif Faiz ved Akershus Universitetssykehus har gjennomført.
– De som kommer for sent får vi ikke gitt den optimale behandlingen, sier Faiz.
Får du plutselig svikt i armer og bein, eller problemer med talen, er det viktig å komme fort til sykehus for undersøkelse selv om symptomene forsvinner igjen, sier han.
– Tror du at det kan være et hjerneslag eller et drypp, så ringer du 113 og kommer med ambulanse rett til sykehuset. Ikke ring legevakta, ikke ring fastlegen, men kom rett til sykehuset.
Pasientene bør være inne på sykehuset innen 3 timer for å få gjort nødvendige undersøkelser som CT og blodprøver før behandling med blodfortynnende medisin.
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIXI tilfelle slaget skyldes en blodpropp, er det nemlig viktig med rask behandling med blodfortynnende medisin for å få løst den opp. Hvis ikke kan det bli varige skader.
– Du kan sitte igjen med at du ikke har språket i orden, at du ikke ser på den ene eller andre siden. At du sitter i rullestol fremfor å gå. Så det er betydelige utfall folk kan sitte igjen med.
Sviktende informasjon
Mye tyder også på at helsevesenet informerer for dårlig. For undersøkelsen viser at også de som tidligere har vært innlagt på sykehus med slag eller drypp, reagerer for seint.
– Ja, det var et overraskende funn for oss. At de som tidligere har hatt slag eller drypp, bruker like lang tid som alle andre pasienter.
– Vi hadde forventet at de hadde visst mer om symptomer. Men det kan nok være vi som ikke er flinke nok til å forklare om symptomer og utfall til pasienter og pårørende. innrømmer Faiz.
Minst 40 rammes hver dag
Hjerneslag og drypp er en av de største folkesykdommene og rammer 15.000-20.000 nordmenn hvert år, minst 40 hver dag.
De neste 20-30 årene er det ventet 50 prosent økning på grunn av flere eldre.
Skader etter hjerneslag fører til milliarder i utgifter for samfunnet
At halvparten av alle slagpasienter kommer for sent til sykehus, betyr at de som har en blodpropp ikke kan behandles med trombolyse – altså få den behandlingen som kan løse opp blodproppen.
Pasientene bør være inne på sykehuset innen 3 timer for å få gjort nødvendige undersøkelser som CT og blodprøver før behandling med blodfortynnende medisin. Etter litt over fire timer kan ikke denne behandlingen gis.
Kom tidsnok
Lillian Sandsmark slapp skader. Hun lot seg nemlig etter hvert overtale av svigerdatteren og barna til å dra på legevakta, som igjen sendte henne til sykehuset.
– Jeg tror ikke jeg hadde gjort det hvis ikke noen av dem hadde vært til stede. Da ville jeg ha ventet, og det ville kanskje fått andre konsekvenser, innser Sandsmark.
