NRK Meny
Normal

Skyhøy økning i utgifter til bistandsadvokater

Etter at ofrenes rettigheter ble styrket for seks år siden, har utgiftene til bistandsadvokater i domstolen nærmest eksplodert med en økning på 85 prosent. Nå foreslår et utvalg at bistandsadvokatenes oppgaver bør begrenses.

Koordinerende bistandsadvokater

VIL BEHOVSPRØVE BISTANDSADVOKATENS OPPGAVER: Under 22. juli-rettssaken oppnevnte man koordinerende bistandsadvokater som representerte de mange hundre fornærmede og etterlatte i fellesskap. En ny prosjektgruppe i Oslo tingrett foreslår at man i flere saker bør ha én bistandsadvokat for flere, og at man i vuderer å begrense oppgavene til bistandsadvokatene til det klienten har behov for. Her er de tre koordinerende bistandsadvokater Mette Yvonne Larsen, Frode Elgesem og Siv Hallgren.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Det er jo naturlig at lovendringen førte til en utgiftsøkning, men jeg tror ikke noen hadde forutsett at kostnadsveksten skulle bli så dramatisk, sier seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen, Iwar Arnstad.

I 2008 var utgiften til bistandsadvokatene på i overkant av 70 millioner kroner. Siden da har kostnaden steget hvert år, til over 130 millioner kroner i 2013. De ekstraordinære utgiftene til bistandsadvokater i forbindelse med 22. juli-saken er ikke medregnet.

De totale kostnadene for bruk av bistandsadvokater er langt lavere enn lønnsutgiftene til for eksempel forsvarere, men lønnsutgifter til bistandsadvokater er posten som øker desidert mest, med hele 85 prosent på seks år, viser tall fra Domstoladministrasjonen (se tabell under).

Utgifter i domstolen 2009-2013

Godtgjøring/salær
(beløp i tusen kroner)

2009

2010

2011

2012

2013

Endring 09-13

Sum

832 258

928 743

969 384

1 013 241

1 085 441

30%

Bistandsadvokater

70 786

96 823

105 769

119 421

131 263

85%

Tolker

66 871

79 571

87 991

93 533

104 120

56%

Sakkyndige

36 623

39 159

41 413

40 193

53 325

46%

Meddommere

70 692

75 662

83 438

90 503

98 674

40%

Advokater (forsvarer)

587 286

637 529

650 772

669 591

698 059

19%

* Beløpene er justert for utgifter i forbindelse med 22. juli-saken i perioden 2011–2013. ** Statsbudsjettet har en felles post for meddommere i straffesaker og sakkyndige i barnelovssaker. Kilde: Domstoladministrasjonen.

– Ofrene mer klar over sine rettigheter

– Vi mener den store økningen kan forklares ut fra lovendringen i 2008, som ga flere fornærmede og etterlatte rett til bistandsadvokat, og utvidede rettigheter på ulike stadier av straffesaken, forklarer Nina Opsahl, som er avdelingsleder og tingrettsdommer i Oslo tingrett.

Hun forteller at det også har vært en veldig økning i kostnadene fra 2011 til 2013.

– Det mener vi kan forklares med at de fornærmede og etterlatte ble mer klar over hvilke rettigheter de har gjennom medieoppslagene i 22. juli-saken.

Dommeren peker på at disse utgiftene ikke kan økes ubegrenset.

– Som dommer er jeg opptatt av å ivareta de fornærmedes rettigheter, og at det er positivt at det har vært en styrking av fornærmedes rettigheter, men denne ordningen fungerer kanskje ikke like bra i alle tilfeller, sier Opsahl.

– Advokat, ikke sjelesørger

Opsahl deltok nylig i en prosjektgruppe i Oslo tingrett som har sett nærmere på hvordan bistandsadvokatenes rolle kan utnyttes bedre.

Hovedkonklusjonene ble:

  • At bistandsadvokater i noen tilfeller bare bør oppnevnes for en begrenset del av straffesaken, noe som dermed også vil begrense lønnsutgiftene.
  • At domstolen skal kunne kreve at fornærmede skal ha én felles bistandsadvokat, istedenfor at de skal ha hver sin, i tilfeller der ofrene ikke har motstridende interesser.
Nina Opsahl

Nina Opsahl, som er avdelingsleder og tingrettsdommer i Oslo tingrett., har sittet i et utvalg som foreslår å behovsprøve hvilke oppdrag bistandsadvokatene skal ha overfor fornærmede og etterlatte.

Foto: Åste R. Ruud / Domstol

– Det tenker vi vil være to viktige tiltak hvor man ivaretar de fornærmede og etterlattes interesser, samtidig som man kan begrense kostnaden, og kanskje bruke pengene på en mer fornuftig måte, sier Opsahl.

Advokatforeningen har tidligere understreket at det er viktig at bistandsadvokaten er bevisst sin rolle om å være advokat, og ikke sjelesørger. Dommeren deler vurderingen om at bistandsadvokatens rolle bør bli enda mer profesjonalisert.

– Det er helt naturlig at en bistandsadvokat bistår i et politiavhør, men vi kan ikke se at det er like naturlig at de deltar i møte med psykolog eller på familievernkontoret, forklarer dommeren.

Foreslår å begrense bistandsadvokaten til behovet

I bistandsadvokatsprosjektet viser deltakerne blant annet til et eksempel der ni bistandsadvokater var oppnevnt under etterforskningen og hovedforhandlingen i en sedelighetssak mot mindreårige.

Ingen av de fornærmede møtte under hovedforhandlingen, men bistandsadvokatene hadde begjært seg oppnevnt. Det ble fremmet og avgjort et erstatningskrav på 10.000 kroner.

Utgiftene til bistandsadvokatene under hovedforhandlingen alene ble rundt 350.000 kroner.

Justisdepartementet anslo i 1981 at kostnadene ved å innføre bistandsadvokat i voldtektssaker ville pådra staten rundt 150.000 kroner i årlige utgifter. (...) Omregnet til dagens pengeverdi skulle kostnadene til bistandsadvokatordningen etter dette anslaget nå være ca. 600.000. Slik har det ikke gått. I 2012 var utgiftene til bistandsadvokater 122.896.230 kroner.

Bistandsadvokatprosjektet i Oslo tingrett 2012-2013

Opsahl sier dagens bistandsadvokatordning preges av «enten-eller», at hvis man først får oppnevnt en bistandsadvokat, så sitter denne gjennom hele straffesaken.

– Det er ingen grunn til at bistandsadvokaten skal bistå den fornærmede under hele etterforskningen og hele hovedforhandlingen når behovet konkret er å få hjelp til å utarbeide erstatningskrav for eksempel, sier Opsahl.

Hun sier en løsning derfor ville ha vært å begrense oppnevningen av bistandsadvokat i enkelte saker til å dekke akkurat det behovet som den fornærmede har, spesielt i de tilfeller der det er en skjønnsmessig avveining om personen har behov for bistandsadvokat eller ikke.

– Det vil være en mer målrettet og bedre bruk av pengene, begrunner Opsahl.

Bekymret for at domstolen kan få kutt

Rett til bistandsadvokat er en såkalt rettighetspost på statsbudsjettet. Det betyr at staten tar regninga.

Den innvirker derfor ikke direkte på domstolens budsjetter, men Domstolsadministrasjonen frykter at økte kostnader for Justisdepartementet i neste omgang kan bety færre kroner og øre tildelt domstolens egne budsjetter.

– Det er store behov innenfor domstolene som det per i dag ikke finnes penger til, som sikkerhetstiltak, oppussing av bygninger og dårlige datasystemer. Det kan bli enda mindre rom for å få penger til dette når andre kostnadsposter hos justisdepartementet øker, sier Iwar Arnstad, som er seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen.

Han sammenlikner med politiet som har fått økte budsjetter, mens domstolens budsjetter mer eller mindre har stått stille de siste åra.

Iwar Arnstad

Seniorrådgiver i Domstolsadministrasjonen, Iwar Arnstad, frykter at økte utgifter til blant annet bistandsadvokater i neste omgang kan ramme pengesekken som domstolen får fra Justisdepartementet.

Foto: Domstoladministrasjonen

– Vi synes det derfor er riktig å se nærmere på kostnadene i straffesakskjeden under ett. Det er mulig å bli mer treffsikker på når man kan bruke bistandsadvokater, og i hvor lang tid, uten at det går ut over den fornærmedes rettigheter, sier Arnstad.

– En regning vi har råd til

Mangeåring bistandsadvokat, Anne Kristine Bohinen, reagerer sterkt på forslagene om å begrense bistandsadvokatenes rolle i visse tilfeller. Hun oppfatter det som et angrep på ofrenes rettigheter.

– Vi har råd til å ta den regninga. Jeg skjønner at man må prøve å spare penger, men hvis man skal ta fornærmede på alvor, så må samfunnet ta den regninga.

Hun har selv kjempet i mange år for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling, blant annet som medlem av Fornærmedeutvalget i 2006.

Bohinen tror økningen i bruk av bistandsadvokater også kan forklares med at antallet saker med vold i nære relasjoner har økt i domstolen i takt med bevisstgjøring av samfunnet.

– Det mener jeg kun er bra, sier hun.

Hun peker på at samtlige politikere ønsket å styrke ofrenes rettigheter da Fornærmedeutvalget la fram sin innstilling, som resulterte i endringene i straffeprosessloven i 2008.

– Vi kan ikke ivareta disse økte rettighetene for fornærmede uten at det koster penger. Man kan ikke heller forvente at vi skal jobbe gratis, legger bistandsadvokaten til.

På spørsmål om hvordan hun stiller seg til forslaget om at flere fornærmede kan bruke samme bistandsadvokat, svarer hun at dette allerede er vanlig praksis.

Anne Kristine Bohinen

Mangeåring bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen sier flere rettigheter nødvendigvis må koste mer penger, og at hun opplever at mange dommere ikke forstår hvilken jobb bistandsadvokatene gjør.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Jeg stusser også på hvordan man skal ivareta en klient hvis man har flere hundre klienter, fordi i en straffesak trenger den som er utsatt for alvorlige overgrep ofte tett oppfølging. De vil ofte, og har rett til, innsyn i rettsdokumentene, noe som er veldig viktig for å få innsyn i hva som har skjedd, sier Bohinen.

Hevder bistandsadvokatene møter økt skepsis

Ifølge Bohinen har hun merket en økt skepsis til bistandsadvokatenes arbeid fra dommerhold den siste tida, som kommer med ønsket om å spare penger.

– Vi blir møtt med manglende forståelse for vårt arbeid. Det gjør at vi ikke får forberedt oss nok, og får harde nedskjæringer i våre salærer. Vårt arbeid er ofte usynlig, for vi har i utgangspunktet ikke en aktiv rolle under straffesaken, og det ser ikke dommeren og domstolen, sier bistandsadvokaten.

Hun er bekymret for at noen mener at bistandsadvokatenes jobb kun er å fremme erstatningskrav i retten, og frykter at forslagene fra prosjektgruppa er signaler om at bistandsadvokatene må ta en ny omkamp om sin rolle i retten.

– Jeg er veldig bekymret for dette som jeg anser for å være et angrep på rettighetene til fornærmede, som vi har kjempet fram i flere tiår.

– Det er ikke bare du som taler for din syke mor her?

– Nei, jeg gjør ikke det. Alle er jo opptatt av å tjene penger for å leve, men hvis vi skal gjøre en tilfredsstillende jobb, så må vi bruke tiden det tar. Jeg går ut fra at domstolen ikke vil at vi skal jobbe gratis, noe vi allerede gjør en del, sier Bohinen.

Avviser at rettighetene svekkes

– Jeg synes det er leit at hun oppfatter forslagene på denne måten, sier tingrettsdommer Nina Opsahl.

Hun gjentar at Advokatforeningen også har påpekt at bistandsadvokaten må være bevisst at de skal drive juridisk arbeid, og ikke skal erstatte støtte og hjelp fra andre profesjoner.

– Jeg er ikke enig i at det er en økt skepsis fra domstolens side til bistandsadvokatene, tvert imot, så tror jeg det har vært en økt aksept siden ordningen ble innført i 1981 fram til i dag, sier Opsahl.

Hun understreker at de er opptatt av de fornærmers rettigheter.

– Jeg mener at våre forslag ikke vil svekke rettighetene til de fornærmede og etterlatte. De kommer fortsatt til å bli godt ivaretatt, men det er ikke alltid gitt at det gjøres best ved mange advokater når de like gjerne kunne ha delt på en advokat, for eksempel, sier Opsahl.

Heller ikke Domstoladministrasjonen ser noen betenkeligheter ved forslagene.

– Når man har rett til bistandsadvokat, så skal man få det, men det vil alltid være et skjønn på når den retten slår inn, svarer Iwar Arnstad.

– Vi er opptatt av at man treffer riktig med bruken av bistandsadvokaten, at det ikke blir unødvendig bruk av dem, men samtidig at man skal ha den lovgivne retten til bistandsadvokat når man er fornærmet i en sak.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger