– Menn blir forbigått fordi de har feil kjønn, sier Kristin Skogen Lund, direktør i Schibsted.
Det er 40 år siden vi fikk likestillingsloven i Norge. Skogen Lund mener at innsatsen for kvinner kan føre til diskriminering den andre veien.
– Likestillingsdebatten er veldig viktig, og jeg er opptatt av å få flere kvinner inn i næringslivet. Jeg tror den debatten ville vært bedre dersom vi hadde vært flinkere til å nyansere, sier hun.
Kan gå andre veien
– Vi har et etterslep på en del områder der vi har for få kvinner i ledende roller. Skal du aktivt forsere kvinners vei inn i de rollene, så kan det hende at det er riktig å gjøre, men da må vi også kunne snakke om og være åpne om at det går på bekostning av en del menn som ikke får de rollene. Det kan oppfattes som diskriminering andre veien, tror hun.
Kristin Skogen Lund har i flere år jobbet for å få frem kvinner i toppen av norsk næringsliv, men mener at innsatsen har en bakside vi nå må tørre å snakke om. Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen».
Som tidligere toppleder i NHO har hun mange ganger sett at kvinner får en stilling på bekostning av menn.
– La oss være ærlig på det, i mange sammenhenger er det ikke en fordel å være etnisk norsk mann fra Oslo, uansett hvor flink du måtte være, sier Skogen Lund.
Tydelig mannsdominans
Problemet er likevel neppe stort, det mener Mari Teigen som forsker på kjønn ved Senter for likestilling. Ifølge hennes gjennomgang av Norges 200 største bedrifter er det 22 prosent kvinner i ledelsen, og ti prosent helt på toppen.
– Hvis det er tilfelle at menn med klart bedre kvalifikasjoner forbigås, så er det et problem, men det tallmateriale som vi har i dag peker ikke i den retningen. Snarere at det er en klar og tydelig mannsdominans på toppen av norsk næringsliv, sier Teigen.
– Hvem blir diskriminert mest i toppen av norsk næringsliv, menn eller kvinner?
– Jeg tror ærlig talt ikke at det foregår så mye diskriminering verken av menn eller kvinner i norsk næringsliv, men jeg tror at det er noen prosesser og forventninger om hva som skal til for å gjøre karriere, som ofte vil være mer utfordrende i forhold til å få fram kvinner enn å få menn fram, sier Teigen.
Kjønnskampen hardner til. Kjente kvinner kaller menn sutrete og usexy, og får applaus når de sier de hater menn. Maskuliniteten er under angrep, sier den verdenskjente psykologen Jordan B. Peterson, og gutta flokker seg rundt ham. Hva skjer i likestillingslandet Norge?
– Finnes reell likelønn
En av parolene som ofte er å se i 8. mars-toget er «lik lønn for likt arbeid». For hver hundrelapp en mann tjener, tjener kvinner 87 kroner. Men, i Brennpunkt-dokumentaren sier ekspert på lønnsstatistikk i SSB, Knut Håkon Grini, at det har andre årsaker enn kjønn.
– Hvis vi ser på like utdanninger, samme arbeidsplass og samme ansiennitet, så er lønna lik, sier Grini.
Likelønnskommisjonen kom fram til det samme i 2008: «Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet,» står det i deres rapport.
– Hovedgrunnen er at vi finner kvinner og menn på forskjellige steder i arbeidslivet, forklarer Grini.
Han peker på årsaker som at kvinner oftere velger dårligere betalte omsorgsyrker i offentlig sektor, mens det er langt flere menn som jobber i privat næringsliv. I tillegg jobber 37 prosent av sysselsatte kvinner i Norge deltid.
