NRK Meny
Normal

Mener Norske Skog ble tatt av stormannsgalskap

På 2000-tallet satset Norske Skog titalls milliarder kroner for å bli størst i verden på avispapir. Så kom internett for alvor. Nå truer den høye gjelden med å velte selskapet.

Norske Skog Saugbrugs i Halden.

Så sent som i april i år åpnet Norske Skog Saugbrugs i Halden et biogassanlegg.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

 Skogeier Jens Nikolai Jensen, Malvik

Skogeier Jens Nikolai Jensen fra Malvik frykter at Norske Skog til slutt havner på utenlandske hender som vil legge ned virksomheten i Norge.

Foto: Tore Tollersrud / NRK

Skogeier Jens Nikolai Jensen eier 3000 mål skog i Malvik nær Trondheim og har 25 år bak seg som tillitsvalgt i skogsamvirket som bygget opp Norske Skog.

Han er vant til å sage ned store trær i egen skog.

Nå er han tilskuer til dramatikken som truer med å felle hele selskapet. Reforhandlingene av selskapets store lån kan ende med konkurs for morselskapet.

Ledelsens og styrets internasjonale ambisjoner på 1990 og 2000-tallet førte til en voldsom oppbygging av gjeld.

– Ble Norske Skog litt tatt av stormannsgalskap?

– Ja, det er klart det. Jan Reinås ble kåret til årets bedriftsleder, alt gikk på skinner og selskapet ga god avkastning til aksjonærene sine. Det så ut som selskapet skulle vokse opp i himmelen. Men der tok man dyktig feil.

Nå følger han dramaet som nå pågår rundt selskapets gjeldssituasjon nøye.

– Jeg registrerer at det er utenlandske kreditorer som nå får tilnærmet 100 prosent kontroll på selskapet. Jeg stiller meg spørsmål om de har vilje og evne til å utvikle selskapet som et treforedlingsselskap eller om de en vakker dag vil selge selskapet til en uønsket utenlandsk aktør som da vil slakte kapasiteten i Norge. Det er skrekkscenarioet, sier Jensen.

Papireventyret startet på 60-tallet

Det var i 1966 at skogeierforeningen med trønderske skogeiere i bresjen stiftet forløperen til Norske Skog, Nordenfjeldske Treforedling, som fikk hovedkontor i Levanger. Etter to oppkjøp i 1971, ble selskapet i 1972 omdøpt til Norske Skog.

For skogeierne var det å opprette en papirfabrikk svært viktig, fordi det ga skogeierne et sted å selge trevirket sitt.

Treflis ble omdannet til cellulose gjennom kjemiske prosesser, og ender til slutt opp som papir.

De to papirmaskinene spiste 140 bunter med tømmer hver dag, noe som betydde rikelig med hogst og gode tider for skogeierne.

Slik produserte Norske Skog papir da de startet opp fabrikken i Skogn i 1966.

Slik produserte Norske Skog papir da de startet opp fabrikken i Skogn i 1966

Kamp om å bli verdens største

Jan Reinås i Norske Skog

Jan Reinås ble hentet inn som redningsmann for Norske Skog i 1994.

Foto: Knut Falch / NTB scanpix

Det var nå avdøde Jan Reinås, som var konsernsjef i perioden fra 1994 til 2003, som for alvor gjorde Norske Skog til et internasjonalt selskap. Ifølge Store Norske leksikon kjøpte konsernet fabrikker i kjøpte fabrikker i Østerrike (1996), Tsjekkia (1997) og i Sør-Korea og Thailand (1998).

Reinås kom til jobben som toppsjef for Norske Skog etter å ha vært administrerende direktør og senere konsernsjef i flyselskapet SAS. Norske Skog var i all hovedsak et norsk selskap, som drev med det meste som hadde med skogindustri å gjøre.

Norske Skog kjøpte seg opp i utenlandske fabrikker på veien til å bli verdens største produsent av avispapir. Ambisjonene var voldsomme, og målet var å bli verdens mest attraktive selskap å investere i.

Enorm gjeld

I 2000 ble det New Zealand-baserte treforedlingsselskapet Fletcher Challenge Paper (FCP) overtatt med fabrikker i Australia, New Zealand, Sør-Amerika og Canada.

Etter Norgeshistoriens største industrioppkjøp på 21 milliarder kroner satt selskapet igjen med enorm gjeld, som selskapet sliter med også i dag.

Men aksjemarkedet jublet, og markedsverdien mer enn tredoblet seg siden toppsjefens inntog. Omsetningen nærmet seg 27 milliarder kroner, og konsernet hadde betydelige overskudd.

Reinås ble kåret til årets leder i 2000 av Økonomisk Rapport. I et intervju med Dagens Perspektiv fra 2000 sa Reinås at han ikke så noen annen mulighet enn å satse internasjonalt på 90-tallet.

– Vi så egentlig ikke særlig mange gode alternativer. Selvsagt kunne vi vært en solid norsk bedrift i mange år som hadde gjort litt mer på alle områdene vi var inne. Men risikoen var stor for at vi da måtte ha parkert utviklingen på vårt hovedområde, treholdig trykkpapir. Det koster tre-fire milliarder kroner å bygge ny papirmaskin. Det ville vi kanskje ikke hatt råd til, og da kunne vi mistet markedsposisjon, sa Reinås i intervjuet.

Internett gjorde fremtiden mørkere

Men fra 2003 ble det klart at overproduksjon av avispapir førte til vanskeligere markedsforhold og fallende priser for Norske Skog og andre papirprodusenter.

Hovedforklaringen var internett, og medievaner i sterk endring. SSBs mediebarometer fortalte om sterk vekst i bruken av internett. I 2003 brukte fire av ti internett hver dag.

«Blant dem som bruker Internett har det vært en økning i lesing av nyhetssider fra 2003 til 2004. Mer enn halvparten av Internett-brukerne leser nå nyhetssider per dag. 44 prosent leser nyhetssider fra nettutgaver av papiraviser, mens 29 prosent leser nyheter fra andre kilder, slik som Nettavisen, NRK osv.»

Tendensen var ikke unikt for Norge. Starten på papiravisenes frie fall var i gang, og ble forsterket av inntoget til Iphone og nettbrett noen år senere.

Det rammet inntjeningen til Norske Skog, som måtte redusere bemanningen og kutte kostnader. Trønderen Jan Reinås gikk etterhvert av som konsernsjef, og ble erstattet av Jan Oksum.

I 2001 hadde Norske Skog en gjeld på 23 milliarder kroner.

– Skjønte ikke at endringene ville skje så raskt

Oksum jobbet i selskapet i 25 år, og var strategidirektør under Reinås.

Han mener det blir for enkelt å si at strategien som ble lagt i 1997 var gal, og viser til at endringene kom raskere og ble sterkere enn det noen hadde forutsett.

– Alle applauderte strategien. Eierne satte inn 10 milliarder kroner gjennom flere emisjoner på 2000-tallet. Långiverne sto i kø, sier Oksum. Han sier at kredittvurderingsbyråene rangerte selskapet som investment grade, noe som innebærer at det vurderes som relativt sikkert å låne penger til selskapet.

Det var en retning og en ambisjon som var støttet av alle på den tiden, sier Oksum.

– Hva sier du til de som ler litt i dag og sier at dere måtte jo skjønne at internett ville komme til å påvirke avislesingen verden rundt?

– Vi skjønte at det ville påvirke avislesingen. Men vi skjønte ikke at det ville skje så raskt, og sterkt som det er i dag. Og det var det ingen andre som skjønte heller tror jeg, for 20 år siden, uten at det er noen unnskyldning for oss.

Tall for Norge og 2016 viser at mens 39 prosent leste papiraviser en gjennomsnittsdag i 2016, var tilsvarende tall for internettbruk 89 prosent.

Avisen best til kaffen

Norske skog

Ståle Stokkan er fabrikkarbeider hos Norske Skog i Skogn. Han mener det er noe helt annet å lese en tradisjonell avis enn å lese nyheter på nettbrett.

Ståle Stokkan er fabrikkarbeider hos Norske Skog i Skogn.

Han tror at avispapiret har livets rett, til tross for at mange leser avisen digitalt.

– Jeg tror at avispapir har ei framtid i overskuelig framtid. Og håper det, ikke minst. Det gjør jeg.

– Du er optimist?

– Jeg er optimist, det skal jeg ærlig innrømme. Det er mulig jeg er litt sånn gammel, men jeg må innrømme at å ta inn Trønder-Avisa til frokosten og skjenke i kaffekoppen, det synes jeg blir noe annet enn å sitte å lese den på tablet eller iPad.

Drama på overtid

Dramatikken i Norske Skog fortsetter på overtid, etter at fristen for å godta styrets redningsplan ble utsatt til tirsdag 3. oktober ved børsslutt fredag.

Styrets forslag er at gjelden kuttes fra anslagsvis ni milliarder kroner til en tredel, gjennom en prosess der gjeld omgjøres til aksjer. Dagens aksjeeiere blir sittende igjen med svært liten eierandel dersom forslaget får tilstrekkelig støtte.

Långiverne overtar størstedelen av selskapet. Men kreditorene med sikrede pantelån og de som har gitt usikrede lån til selskapet har ulike interesser.

Långiverne som ikke har sikkerhet for sine lån har sagt nei til styrets forslag, og har i stedet presentert et eget løsningsforslag.

For at forslaget skal gå gjennom, kreves imidlertid ja-stemmer fra 75 prosent av både kreditorer med og uten sikkerhet.

Styret sier i en melding til Oslo Børs at det nå vil bruke tiden til frem til den nye fristen for å prøve å sikre tilstrekkelig støtte til redningsplanen.

Konkurs-spøkelset henger dermed fortsatt over selskapet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger