Hopp til innhold

Skjerper kravene til bemanningsbransjen: Truer med bøter og sanksjoner

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) vil skjerpe kravene til bemanningsbransjen og ser mot Tyskland. Hun mener omfanget av innleie er for stort – særlig i byggebransjen.

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte nylig tømrer Joachim Johansen under et besøk hos Veidekke som bygger ny skole på Voldsløkka i Oslo.

Arbeidsminister Hadia Tajik (til høyre) varsler strengere innleie-regler på nyåret. Her med statsminister Jonas Gahr Støre og tømrer Joachim Johansen på en byggeplass i Oslo nylig.

Foto: Tuva Tandre Melbye / NRK

Når Ap-nestlederen møter i spørretimen senere i dag vil hun bli utfordret fra Stortingets venstre flanke. Rødt vil ha et forbud mot bemanningsselskaper, mens SV snakker om å «avvikle bransjen».

Hadia Tajik under muntlig spørretime på Stortinget, oktober 2020

Hadia Tajik under en spørretime i 2020. I dag er det hun som skal svare på spørsmål fra opposisjonen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Kravet har støtte langt inn i LO, og nå kommer Hadia Tajik med helt nye signaler overfor NRK.

Inspirasjonen kommer fra Tyskland.

– I Tyskland har de veldig strenge regler. Utleie til byggevirksomheter er som hovedregel forbudt og man må ha lisens for å drive bemanningsforetak. I tillegg har de veldig tydelige sanksjoner ved brudd på reglene, sier Tajik og fortsetter:

– Det er denne systematiske måten å jobbe på, som jeg også vil ha i Norge.

Bøter

I Tyskland straffes regelbrudd med bøter på inntil 300 000 kroner. Og ved alvorlige brudd, for eksempel ved ulovlig bruk av arbeidstakere utenfor EU og EØS, kan det vanke bøter på 5 millioner kroner og fengsel på opptil fem år.

Det viser en oversikt NRK har fått fra Arbeids- og sosialdepartementet. Der går det også fram at en rekke krav må være innfridd for at en bedrift skal kunne få lisens til å drive utleie av arbeidskraft.

– Det er sikkert ikke alt de gjør i Tyskland som er overførbart til norske forhold, men tydelige sanksjoner ved brudd på regelverket viser jo at de mener reglene er viktige og at det bør få konsekvenser å bryte dem, sier Tajik.

Hun sier regjeringen nå vil jobbe videre med forslagene sammen med partene i arbeidslivet. Så vil tiltakspakka bli sendt på høring over nyttår.

– Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet. Vi vil stramme inn på bruken av innleid arbeidskraft. I dag ser vi at dette fortrenger faste stillinger på en del arbeidsplasser.

Løftebrudd?

Før valget lovet Arbeiderpartiet i sin egen hundredagersplan å «forby innleie som fortrenger faste stillinger». Men allerede før regjeringsplattformen var blitt presentert kunne NRK fortelle at innleie-løftet ikke var å finne i Hurdalsplattformen.

Mener du at løftet i hundredagersplanen med dette vil være innfridd?

– Å få slutt på innleie som fortrenger faste stillinger er en ambisjon som står ved lag, sier Tajik.

Norsk Industris mangeårige leder Stein Lier-Hansen sa tidligere i høst til NRK at Ap tok munnen for full i valgkampen.

– Ap snakket i for store bokstaver og gikk for høyt på banen. Kravet ble oppfattet som et absolutt forbud, men det var det nok ikke egentlig ment som, sa han.

Arbeidsministeren fastholdt også den gang at løftet står ved lag.

– Realiteten i Hurdalsplattformen er nettopp det, at vi ønsker å få slutt på innleie som fortrenger faste ansettelser, sa hun.

Innstramming

Fra før er det kjent at lovarbeidet som regjeringen nå skal i gang med, særlig vil dreie seg om tre forhold: At innleie skal begrenses til reelle vikariater, mellom produksjonsbedrifter eller etter avtale med fagforeninger med innstillingsrett.

I praksis innebærer de to første punktene at en vikar må være vikar for en navngitt ansatt samt at bedrifter ved behov kan låne ansatte av andre bedrifter i samme bransje. Men det tredje punktet er mer omstridt. Det åpner nemlig for en form for vetorett for fagforeninger i tariffbedrifter.

I tillegg kommer altså disse nye tiltakene fra Tyskland, som i en eller annen form vil bli foreslått innført også i Norge.

Hva med et forbud mot bemanningsbransjen, slik blant annet Rødt har krevd?

– Et generelt forbud mot innleie har jeg ikke på mitt bord.

Even Hagelien i NHO Service og Handel mener nye og strammere regler mot innleie vil ramme langt flere næringer enn byggebransjen.

– Det vil være ganske dramatisk om disse lovendringene trer i kraft. Dagens regelverk er strengt nok. Det er håndhevingen og kontrollen med ulovlig innleie som er problemet, sa Hagelien til NRK i oktober.

LES MER: Støres juleløfte: Strammer inn vikarbruken

– Vanskelig

– Det er ingen tvil om at det er vanskelig å få kontroll på omfanget av innleie. Hadde det vært enkelt, så hadde problemet vært løst for lenge siden. Det krever systematisk arbeid, som denne regjeringen er innstilt på å gjennomføre, sier Tajik.

– Er problemet at reglene ikke er strenge nok eller at regelbrudd og ulovligheter ikke avsløres?

– I tillegg til tydelige regler, vil vi også trenge bedre kontrollmekanismer. Allerede for 2022 foreslår vi at Arbeidstilsynet skal få 20 millioner kroner mer. Vi vil jobbe også framover for å sikre at tilsynsmyndighetene har de forutsetningene de trenger for å slå ned på brudd på regelverket, sier Tajik.

For kort tid siden varslet hun og statsminister Jonas Gahr Støre at den generelle adgangen til midlertidige ansettelser skulle skrotes før jul. Og etter nyttår skal fagforeningenes kollektive søksmålsrett gjeninnføres.

Rødts Mimir Kristjansson ga regjeringen honnør for å kvittere ut to valgløfter, men særlig imponert var han ikke:

– Det skulle på mange måter bare mangle at de gjør dette nå. Der vi virkelig burde sette inn støtet er overfor bemanningsbransjen. Der har de hardeste løftene fra valgkampen blitt rundere nå, sa han til NRK.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger