Tybring-Gjedde med knallharde asylkrav: Innstramming viktigere enn regjeringsavtale

Christian Tybring-Gjedde sier han er villig til å skrote samarbeidsavtalen med Venstre og KrF dersom Frp ikke får viljen sin når ytterpunktene i norsk innvandringspolitikk i dag skal bli enige.

Christian Tybring-Gjedde under valgkampen 2013

AVGJØRENDE: En strengere asyl- og innvandringspolitikk er det viktigste målet for Frp i regjering, mener Christian Tybring-Gjedde. Han vil stagge KrFs og Venstres innflytelse.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Det er alfa og omega for Frp i regjering. Dette er det aller viktigste for veldig mange av våre velgere, og for meg er det helt sentralt at vi får en innstramning.

Stortingsrepresentanten fra Frp er klar i sin tale samme dag som regjeringspartiene møter KrF og Venstre til det som trolig blir det siste og avgjørende møtet om hvordan avtalen om Norges asyl- og innvandringspolitikk skal videreføres og tolkes.

– Sier nei om avtalen ikke er god nok

Dersom alt går etter planen skal stortingsgruppene ta stilling til resultatet i løpet av denne uken. Tybring-Gjedde er klar på at det slettes ikke er sikkert at han vil godta det justisminister Anders Anundsen (Frp) har forhandlet fram.

– Hvis det er for mange smutthull, og for mange steder der det er rom for tolkning, så stemmer jeg mot, sier han.

– Dersom stortingsgruppen sier nei, vil det kunne sette hele samarbeidsavtalen og grunnlaget for regjeringen i fare. Er det verdt det?

Per Sandberg

KRAV: Per Sandberg sier han ikke vil godta en avtale som fører til en mer liberal innvandringspolitikk i Norge.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Ja, absolutt. Vi kan ikke ha et mindretallsdiktatur der to minipartier på fem prosent bestemmer landets framtid med hensyn til asyl og innvandring. Det er altfor alvorlig til at to minipartier kan bestemme, svarer Tybring-Gjedde.

Verken justisminister Anders Anundsen eller statssekretær Himanshu Gulati, som begge har deltatt i forhandlingene, ønsker å uttale seg om saken søndag kveld. Nestleder Per Sandberg vil ikke la seg intervjue, men på spørsmål om hva som skal til for at Frp kan være fornøyd med resultatet, svarer han dette i en SMS:

«Jeg forhandlet fram avtalen, og forventer at denne følges opp. En tolkning som gir en mer liberal politikk aksepteres ikke. Eventuell ny politikk skal ikke medføre oppslakking, men en oppstramming».

Fortsatt uenighet på avgjørende punkter

Forhandlingene om asyl- og innvandringspolitikken har tidvis vært preget av høye skuldre og opphetede diskusjoner.

På den ene siden vet partiene at de må inngå smertefulle kompromisser. På den andre siden kvier de seg for å gå med på krav som vil være umulig for velgerne og partimedlemmene å leve med.

En kilde sier til NRK at grunnlaget for hele samarbeidsavtalen står på spill dersom de ikke klarer å enes om asylpolitikken.

Se politisk kommentator Lars Nehru Sand kommentere forhandlingene:

Kommentar

VIDEO: – De bør bli enige, dette er den første store testen på verdien av samarbeidsavtalen, sier NRKs Lars Nehru Sand til Politisk kvarter. Programleder Bjørn Myklebust.

Det blir ingen lett oppgave. To ytterpunkter i norsk innvandringspolitikk skal forenes.

Mens Venstre og KrF gikk til valg på en mer human asyl- og innvandringspolitikk, gikk Frp til valg på kraftige innstramminger.

Avtalen om utlendingsfeltet som partene forhandlet fram i Nydalen bærer derfor tydelig preg av gi og ta.

Der Frp fikk gjennomslag for strengere regler for familiegjenforening, egne retursentre og økt bruk av frihetsberøvelse når asylsøkere bryter utlendingsloven, sørget Venstre og KrF for et amnesti for enkelte lengeværende asylbarn og en «varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon».

Men avtalen sier lite om hvordan disse kompromissene skal omgjøres til praktisk politikk. Rommet for tolkning er stort.

Etter det NRK erfarer er store, avgjørende punkter ennå ikke avklart. Når det gjelder vanskelige tema som asylbarna, organiseringen av asylmottakene, klageadgangen og krav til familiegjenforening har partiene ikke kommet til enighet tross gjentatte forsøk.

Tybring-Gjedde kommer inn på mange av disse punktene når han ramser opp hva som skal til for at han skal være fornøyd med avtalen.

– Generelt sett så må det bli en langt strengere asylpolitikk, det vil si at færre får opphold. Punkt to er lukkede mottak, og at de som får avslag skal ha en rask utsendelse. De som ikke har papirer skal få automatisk avslag. En annen ting som er vesentlig er 24 års aldersgrense (for familiegjenforening), og det uten unntak.

Krangler om lukkede mottak

Etter det NRK får opplyst er det særlig mottaksstrukturen (se faktaboks) og den varige ordningen for asylbarn som skaper trøbbel i forhandlingene.

Et annet sentralt tema har vært hvordan reglene skal utformes. Hva skal være åpent for tolkning og faglig skjønn hos saksbehandlerne, og hva skal reguleres av politikerne?

– Jeg synes det er helt galt at UDI sitter med den makten i samfunnet, der de tolker et uklart regelverk. Det må være et klart regelverk, som de da skal sette ut i livet. Det må være politikerne som bestemmer, krever Tybring-Gjedde.

Frp-eren er også klar på at avtalen legger opp til at flere grunnløse asylsøkere skal fengsles, og at intensjonen er at det skal bygges flere lukkede mottak.

KrF og Venstre deler ikke den tolkningen, og har heller gått inn for at man skal øke kapasiteten eller bygge ut Politiets utlendingsinternat som allerede eksisterer på Trandum.

Hva som skal til for at en asylsøker skal ende opp i et lukket mottak er også oppe til debatt, og partiene har etter det NRK forstår ikke kommet til enighet.

Beklager snevert amnesti

Når det gjelder asylbarna vil Høyre/Frp-regjeringen unngå en regelendring som gjør det lettere for foreldre å få opphold ved å trenere prosessen og ignorere avslag.

– Jeg synes det er helt urimelig. Her er det folk som har jukset og skjult seg unna, og så skal de belønnes med opphold. Jeg ser ikke det som naturlig, sier Tybring-Gjedde.

KrF og Venstre, på sin side, viser til at regjeringspartiene har skrevet under på en avtale som slår fast at «barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid i Norge skal klargjøres gjennom en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad vektlegger hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig».

Artikkelen fortsetter under bildet:

Anders Anundsen og Geir Bekkevold

LANGVARIG: Før mandag har Justisminister Anders Anundsen (t.v.) hatt tre møter med KrFs Geir Jørgen Bekkevold og representanter fra Venstre og Høyre for å meisle ut en konkret avtale på asyl- og innvandringsfeltet. (Arkivfoto).

Foto: Siv Sandvik / NRK

Etter det NRK forstår, ønsker sentrumspartiene en forskriftsendring som gir klare kriterier for når hensynet til barnets beste skal veie tyngre enn foreldrenes samarbeidsvilje.

– Jeg kan ikke love at det vi kommer fram til fører til at alle lengeværende barn får bli, men vi gjør i hvert fall en jobb for å få på plass en god, varig løsning som i større grad legger vekt på det barnefaglige, sier stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold som har ledet forhandlingene for KrF.

Da den opprinnelige innvandringsavtalen ble lagt fram i oktober i fjor, jublet mange asylsøkere og aktivister over at KrF og Venstre hadde fått gjennomslag for en engangsløsning for asylbarn med avslag som hadde bodd over tre år i landet.

Men applausen gikk raskt over til kritikk da det viste seg at kriteriene som ble stilt var så strenge at kun 170 av de rundt 750 barna det gjaldt ble omfattet av amnestiet.

– Den engangsløsningen slik det kom fram i Nydalen, den er sånn som den er. Og jeg beklager at den ikke rommer flere lengeboende asylbarn enn det den gjør, sier Bekkevold.

Frp prioriterer mottak, sentrum prioriterer asylbarn

I januar kom UDI med tall som viser at det bor 1320 barn i Norge som har fått avslag på asylsøknaden og må reise ut av landet. Det er uklart hvor mange av dem som har bodd her i over tre år, men Bekkevold er klar på at KrF og Venstre kjemper for at flere av dem skal få bli.

– Det som er viktig for oss nå, er å få gjennomført det man også ble enige om, nemlig det om varige løsninger. Og håpet er at den varige løsningen skal hjelpe enda flere lengeboende asylbarn.

Partene vet at de må svelge noen kameler dersom de skal komme til enighet.

Etter det NRK får opplyst prioriterer Frp å få størst mulig gjennomslag for mottaksstrukturen, mens sentrumspartiene setter størst press bak kravet om en varig regelendring for asylbarna.

Også Tybring-Gjedde, som er blant dem som mener at en strengere innvandringspolitikk er et «være eller ikke være» for Frp i regjering, er villig til å inngå et kompromiss når det gjelder asylbarn.

– Det aller viktigste er at færre asylsøkere får opphold i Norge, slik at vi får en bærekraftig innvandringspolitikk. Hvis vi må gi på noe, og vi gir på dette med at de som har skjøvet barna foran seg skal få opphold, ja vel, så er det kanskje nødvendig for å få gjennomført alt det andre, sier han.

Vil presse KrF og Venstre

Tybring-Gjedde gjør det samtidig klart at slike liberaliseringer «må være unntaksvise».

Stortingsrepresentanten fra Oslo støtter Carl I. Hagens utspill i Dagbladet søndag, der Frp-nestoren åpner for at regjeringen kan bruke oljeboring i nord til å presse støttepartiene i asylforhandlingene.

I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Venstre og KrF står det svart på hvitt at det ikke skal bli en konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen de neste fire årene, men Hagen vil likevel bruke det som et ris bak speilet.

– Dersom KrF og Venstre går bort fra avtalen vi har inngått med dem, er det ingen grunn til at vi ikke kan gå til Arbeiderpartiet for å få flertall for en konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten, sier Hagen til avisen.

Også Tybring-Gjedde mener Fremskrittspartiet og Høyre ikke bør være redde for å utfordre sentrumspartienes innflytelse over regjeringens politikk.

– En mindretallsregjering bør fremme saker i Stortinget, så får det være tydelig hvis KrF og Venstre ønsker å blokkere en avtale eller felle en regjering, sier han.

Geir Bekkevold og Heikki Holmås møter til debatt.

VIDEO: SVs Heikki Holmås håper KrFs Geir Jørgen Bekkevold får gjennom en god løsning for de lengeværende asylbarna. Se debatten i Politisk kvarter. Programleder Bjørn Myklebust.

SISTE NYTT

Siste meldinger