Hopp til innhold

Skjebnedager for regjeringen: Fire mulige utfall av Listhaug-bråket

Tirsdag skal Stortinget debattere mistillit mot justisminister Sylvi Listhaug. Saken har flere mulige utfall, og Kristelig Folkeparti sitter med nøkkelen.

Borgerlige samtaler

Knut Arild Hareide og KrF skal mandag samles for å avgjøre hvordan partiet skal stille seg til mistillitsforslaget mot justisminister Sylvi Listhaug.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Rødt varslet 14. mars at de stiller mistillitsforslag mot Listhaug etter bråket i forbindelse med statsrådens omstridte Facebook-innlegg.

Listhaug sa torsdag unnskyld fra Stortingets talerstol, men samme ettermiddag varslet Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre at partiet stiller seg bak mistillitsforslaget.

Tirsdag skal mistillitsforslaget opp i Stortinget, og det er flere mulige utfall av saken:

1) KrF stemmer nei til mistillit

Mandag klokka 12 samles Kristelig Folkepartis landsstyre for å diskutere om de skal støtte mistillitsforslaget fra Rødt, som har samlet hele resten av opposisjonen. Det har partileder Knut Arild Hareide bekreftet overfor NTB.

Partiets stemmer vil avgjøre saken.

– Det som er KrFs store problem de nærmeste dagene, er at de er i en situasjon der det er vanskelig for dem å få signalisert at de ikke har tillit til Sylvi Listhaug, men vil ha Erna Solberg som statsminister, sier NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand.

NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand om KrFs dilemma.

KrF stemte torsdag for et såkalt daddelvedtak, eller kritikkvedtak, av Listhaug.

Daddelvedtak er den sterkeste formen for kritikk som Stortinget kan rette mot en statsråd uten å erklære mistillit.

Før kritikken ble vedtatt, fikk NRK opplyst at det er lite sannsynlig at KrF vil stemme for mistillit mot Listhaug, men heller nøye seg med daddelvedtaket.

2) KrF stemmer ja til mistillit

Hareide sa torsdag at tilliten til Listhaug var svekket som følge av hennes opptreden på Stortinget, men han ville ikke svare ja eller nei på spørsmål om KrF stiller seg bak mistillitsforslaget mot justisministeren.

KrF har de siste årene tilgitt Sylvi Listhaug og Frp flere ganger, og ved minst to anledninger har de reddet regjeringen.

Kilder i KrF sier søndag til NRK at det at partiet har tilgitt Listhaug og Frp flere ganger tidligere, taler mot at de bør gjøre det denne gangen.

– Det handler om at man må trekke en grense et sted og stå for noe, hvis ikke står vi der som en lodott uten injurierende kraft, sier en sentral partikilde.

En mulighet er også at KrFs landsstyre gir stortingsgruppa politiske føringer og en fullmakt til selv å vurdere debatten og den politiske situasjonen på Stortinget, skriver Aftenposten. Da vil Solberg og Listhaugs innlegg tirsdag bli avgjørende.

3) Kabinettsspørsmål

Dersom KrF velger å stemme for mistillit, og dermed sikre flertall for det utfallet, har flere regjeringskilder opplyst at Erna Solberg er klar til å stille kabinettspørsmål og gå av.

– Erna vil markere at grensen er nådd, og at de ikke kan akseptere at Stortinget skal bestemme hvem som skal sitte i regjeringen, sier kilder nær regjeringsapparatet til NRK.

Statsministerens kontor har foreløpig ikke kommentert saken.

Hvis Solberg stiller kabinettsspørsmål, vil hun gå på talerstolen før partiene skal stemme over mistillitsforslaget. Der vil hun i så fall si at regjeringen går av, dersom forslaget får flertall.

– Dersom KrF går inn for mistillit etter møtene mandag, men Solberg stiller kabinettsspørsmål, kan det være KrF sier at de da trekker sine stemmer, sier kommentator Lars Nehru Sand.

De kan da si at de la press på statsministeren til å sparke Listhaug, men at det ikke førte fram og de måtte ta ansvar for å redde regjeringa, fortsetter han.

Dersom KrF opprettholder mistilliten etter at kabinettsspørsmål er stilt, går Erna Solbergs regjering av. Det er ikke dermed sagt ap Ap-leder Jonas Gahr Støre blir statsminister, ettersom det er borgerlig flertall på Stortinget.

Det fremstår som mer sannsynlig at Erna Solberg da vil forsøke å danne en ny mindretallsregjering bestående av Høyre alene eller Høyre, Venstre og KrF, som var regjeringsalternativet KrF og Venstre faktisk gikk til valg på.

Ingen av disse regjeringene vil – i likhet med dagens – ha flertall, og vil måtte søke flertall fra sak til sak.

Dette kan vanskeliggjøres av Fremskrittspartiet, som før valget i både 2013 og 2017, slo fast at det var uaktuelt å støtte en regjering de ikke var en del av. Det kan i sin tur åpne for at Arbeiderpartiet får muligheten til å danne en mindretallsregjering, som vil kunne søke flertall med andre partier fra sak til sak.

4) Listhaug presses ut eller flyttes

I grunnloven heter det at et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen eller enkelte statsråder. Det er imidlertid kutyme at hele regjeringen stiller seg bak statsråden det gjelder.

– Enten vil statsministeren stille seg bak og da må hele regjeringen gå av, eller så blir statsråden skiftet ut før forslaget kommer opp til votering, sier professor emeritus Trond Nordby ved Universitetet i Oslo til NTB.

Frp-leder Siv Jensen ba lørdag folk roe seg etter bråket og hetsen rundt Listhaug, og hun gjentok at hun har full tillit til justisministeren.

Siv Jensen i NRK-intervju om Listhaug-bråket lørdag: – Jeg har full tillit til Sylvi Listhaug og jobben hun gjør.

HAR TILLIT: Frp-leder Siv Jensen gjentar at hun har tillit til justisminister Sylvi Listhaug.

Også statsminister Erna Solberg har sagt at hun har tillit til statsråden.

Lørdag meldte Støre at Arbeiderpartiet kan akseptere at Listhaug får tildelt et nytt departement, noe også Senterpartiet og KrF har åpnet for. Det er avvist av blant andre Frps parlamentariske leder, Hans Andreas Limi.

Også stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har gått ut mot forslaget om å flytte på partifellen.

– Det er helt uhørt at en opposisjonsleder skal bestemme hvem som skal bekle statsrådspostene. Jeg forventer at Erna og Siv ikke aksepterer det, sier Tybring-Gjedde til NTB.

AKTUELT NÅ