Morgengave
Morgengaven var opprinnelig en del av den summen som brudens far skulle ha for sin datter, altså en del av medgiften, og stammer fra den tiden da brudgommen kjøpte sin brud.
Gaven skal vare lenge og som bruden alene har glede av, som smykker eller klær. I dag er det ikke uvanlig at også bruden gir brudgommen morgengave.
Forlovelse
Tidligere var forlovelsen en juridisk avtale, og det var helt vanlig å be sin utkåredes far om hennes hånd. Nå er det heller en avtale mellom to personer om å gifte seg en gang i framtiden.
Forlovelsesringen bæres på ringfingeren på venstre hånd, og disse plasseres over på høyre hånd når man gifter seg.
Hvem tar bryllups-regningen?
Før var det slik at faren til bruden betalte for bryllupet, men med tiden er det blitt vanlig at begge familiene deler på utgiftene. Det er heller ikke uvanlig at brudeparet betaler for hele eller deler av festen.
Antrekkene
Brudgommen skal ha et antrekk som skal stå til brudens kjole, hvilket betyr at dersom hun bærer kort kjole skal han ha mørk dress. Har hun lang kjole, skal han ha sjakett, smoking eller kjole og hvitt. Brudgommen skal uansett stille i korrekt formiddags- eller gallaantrekk, eller nasjonaldrakt.
For å stå i stil med bruden er det vanlig at han har en blomst i knapphullet – samme blomst som bruden har i buketten. Tradisjonen tro er det bruden som skal gi ham blomsten.
Ringen skal ligge i høyre lomme, med mindre forloveren tar hånd om dem.
Brudens kjole er forbundet med en viss mystikk. Hun skal, ifølge klassisk etikette, ikke sy kjolen selv, og at den skal stå ferdig bare timer før selve seremonien. Dersom hun syr den selv, vil hun felle like mange tårer over ekteskapet som det er sting i kjolen.
Dessuten heter et engelsk uttrykk at kjolen skal bestå av: ” something old, something new, something borrowed, something blue, and a sixpence in your shoe". Dette betyr at, siden giftermålet sender henne inn i en ny tilværelse, skal en del av kjolen være nytt, mens noe skal være gammel t og noe skal være lånt, som for eksempel et smykke eller et slør. Noe blått i antrekket skal symbolisere det evige i ekteskapet, mens en mynt i skoen skal bety at hun ikke vil mangle penger.
I deler av Europa bruker man også å ha noe rødt i antrekket for å holde unna det onde.
Brudeslør skal kun bæres av kvinner som gifter seg for første gang, og skal etter gammel tro beskytte kvinnen mot onde krefter. Sløret kunne heves etter at seremonien var over, fordi da var kvinnen trygt gift. Noen katolske land praktiserer dette fortsatt.
En annen etiketteregel sier at brudens sko skal være gamle. Dersom hun vil ha nye, må hun for all del ikke la brydgommen kjøpe dem til henne. Det er nemlig et tegn på at bruden vil løpe fra ham. Hun må dessuten ta godt vare på skoene. De symboliserer nemlig hvordan det vil gå med ekteskapet. Ødelegges skoene, ødelegges ekteskapet.
Les også disse om kvinnenes frieri på skuddagen:
