Frykter flere uskyldig dømte

Mandag skrev NRK at justisministeren vil styrke loven om voldtekt. Regjeringen har sendt et forslag om å utvide voldtektsbegrepet slik at et nei er nok.

– Dette er svært viktig å adressere. Kripos la for noen dager siden frem sin rapport for siste året om voldtekt. Den viser at festrelaterte voldtekter øker, sier justisminister Grete Faremo om forslaget.

Blant forsvarsadvokater er meningene delte om Faremos forslag.

Leder Joar Berg Henjum hos Advokatfirmaet Staff er skeptisk til en slik utvidelse.

– Dersom flere tiltaler blir tatt ut i randsonen for hva som nå oppfattes som en voldtekt, vil det bli flere uriktig dømte, frykter Henjum.

– Risikerer å skape nye problemer

Høringsutkastet fra departementet foreslår en utvidelse (se fakta, bokstav d) i straffeloven for å omfatte tilfeller av ufrivillig seksuell omgang.

– Straffelovgivningen har allerede som mål å beskytte mot ufrivillig seksuell kontakt gjennom en rekke regler. Også selve voldtektsbestemmelsen rammer de fleste tenkelige former for ufrivillig seksuell omgang. Spørsmålet er om man har behov for å utvide voldtektsbestemmelsen slik at all ufrivillig seksuell omgang skal defineres som voldtekt, sier Henjum.

– Har man det?

– Jeg tviler på at man oppnår noe av betydning, unntatt klapp på skulderen. Og man risikerer å skape nye problemer, svarer Henjum.

– Meget skeptisk

Advokat Inger Marie Sunde var forsvarer for Venstre-politiker Helge Solum Larsen, som ble anklaget for voldtekt på Rogaland Venstres årsmøte på Ryfylke Fjordhotell i Suldal. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.

Forsvareren tror den nye bestemmelsen vil være vanskelig å håndheve.

– Rent umiddelbart er dette en utvidelse jeg er meget skeptisk til, skriver Sunde i en e-post til NRK.no.

– Dette blir en bestemmelse som blir vanskelig å håndheve. Det er allerede vanskelig å bevise vold /trusler hvis det ikke er merker etter vold. Hvordan skal man bevise at det er sagt nei, hvis ikke det er vitner til stede? spør Sunde.

Stabell: Bør følge internasjonal rett

Advokat Harald Stabell mener det ikke er et argument at loven blir vanskelig å håndheve.

– En lov som rammer manglende samtykke vil nok kunne bli vanskelig å håndheve ut fra det strenge beviskrav som gjelder i straffesaker, men det gjelder også mange andre bestemmelser i straffeloven. Det bør derfor ikke være noe avgjørende argument mot en lovendring, sier Stabell.

Han mener det er naturlig at Norge følger internasjonal rett.

– Det er viktig at norske myndigheter lytter til faglige råd og forslag fra tunge aktører som Amnesty International og FNs Kvinnekomite. Særlig gjelder det påpekningen av at vår straffelov ikke er i samsvar med internasjonal rett, sier Stabell.

– Dersom det i tillegg kan argumenteres godt for at en slik ny bestemmelse kan hindre seksuelle overgrep, har jeg vanskelig for å argumentere mot et slikt forslag, uttaler Stabell.

Frykter flere henlagte saker

Advokat Inger Marie Sunde mener lovutvidelsen kan føre til enda flere henleggelser.

– Som begrunnelse oppgis det at mange overgrep skjer på fest. Problemet da kan være at begge parter var ruspåvirket og det blir vanskelig å skape nødvendig klarhet i hva som egentlig ble sagt. Det kan føre til en rekke saker som må bli henlagt, fordi beviskravene er, og skal være strenge, argumenterer Sunde.