Konsulentselskapet KekstCNC har undersøkt oppslutningen rundt vaksineringen i seks industriland.
Tallene som ble lagt fram mandag viser at skepsisen synker i samtlige land, sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i desember.
I Storbritannia rundet søndag 20 millioner førstedoser av vaksinen. En tredel av befolkningen har snart fått første stikk. Planen er at hele den voksne befolkningen skal ha fått vaksinen innen utgangen av juli.
Storbritannia er også det landet i undersøkelsen hvor flest oppgir at de er positive til å ta vaksinen.
Hele 89 prosent vil ta vaksinen, mot 70 prosent i desember.
Svenskene har snudd
USA var i desember omtrent delt på midten i synet på vaksinen, men også her øker oppslutningen fra 58 prosent til 64 prosent.
- I Japan øker oppslutningen fra 50 til 64 prosent
- I Tyskland fra 63 til 73 prosent
Økningen er aller størst i Sverige hvor 53 prosent ville la seg vaksinere i desember. Nå svarer 76 prosent ja.
Det er franskmennene som er mest skeptiske til vaksinering, men også her synker skepsisen. I desember svarte kun 40 prosent at de ville ta vaksinen, mens nå er andelen steget til 59 prosent.
Åtte av ti nordmenn vil ha vaksine
En undersøkelse utført av Mindshare Norge og Norstat for Folkehelseinstituttet i januar viste at 70 prosent av den norske befolkningen vil ta vaksinen. Det var en økning fra 63 prosent i august i fjor.
I forrige uke gjennomførte Norsk koronamonitor fra Opinion en undersøkelse blant 20.000 nordmenn hvor over fire av fem nordmenn (81 prosent) sier ja til vaksinen. 8 prosent sier de ikke vil ta vaksinen.
I aldersgruppen 60+ er andelen positive over 90 prosent.
Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet, tror økningen i oppslutning mellom annet skyldes at befolkningen har fått mer informasjon om vaksinene, både fra Folkehelseinstituttet, men også etter hvert som flere blir vaksinert og folk ser at det går bra.
INFORMERT VALG: – Vårt mål er at alle som anbefales å vaksinere seg, får et reelt tilbud og tilstrekkelig informasjon til at de kan ta et informert valg, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder– Hele tiden har det vært en del nølere. De har etterlyst informasjon og de har vært usikre på om vaksinasjon er farlig. Nå har disse nølerne fått sine svar, og da er de med.
Folkehelseinstituttet opplyser til NRK at de vil komme med oppdaterte tall om oppslutning i løpet av denne uken.
– Vi er ikke bekymret for at mange skal takke nei. Når folk ser at epidemien fortsatt er her, og millioner andre blir vaksinert, så takker de ja, sier Aavitsland.
Misnøye med tempoet
Ifølge Norsk koronabarometer mener kun 28 prosent av de spurte i Norge at de har tillit til at tempoet på vaksineringen er effektivt.
I Storbritannia er 76 prosent fornøyd med tempoet, mens USA (32 prosent), Tyskland og Japan (28 prosent), Frankrike (22 prosent) og Sverige (20 prosent) mener det går for tregt.
I FHIs undersøkelse fra januar svarte 93 prosent av de spurte at de savnet informasjon om bivirkninger. Siden midten av januar har Legemiddelverket publisert rapporter ukentlig om innmeldte mistenkte bivirkninger.
Per 23 februar var det kommet inn meldinger om 2215 mistenkte bivirkninger og av disse er drøyt halvparten ferdigbehandlet av Legemiddelverket.
Flesteparten av disse meldingene dreier seg om mindre alvorlige symptomer.
AstraZeneca, Universitetet i Oxford
Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.
Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.
Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Biontech, Fosun Pharma og Pfizer
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.Du er vaksinert.
Johnson & Johnson
Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.
Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.Du er vaksinert.
Novavax med samarbeidspartnere
Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.
Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.
Det som skjer er følgende:
Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.Du er vaksinert.
Moderna
Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge
Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.
I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.
Vaksinen er klar for distribusjon
Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.
