Skeive flerkulturelle har ingen møtesteder under pandemien: – De mister håp for hver dag

– For ett år siden ble vi bedt om å holde oss hjemme for det var det tryggeste stedet. Det er ikke tilfelle for flere av brukerne våre.

Det sier Bassel Hatoum, leder for Skeiv Verden. Den frivillige organisasjonen jobber for LGBT-personer med annen etnisk eller innvandrerbakgrunn i Norge. Siden pandemien startet, har situasjonen for brukerne deres blitt dårligere. Organisasjonen har pleid å arrangere «Skeiv kafé» hver uke, men nå er den stengt:

– Kafeen har hatt stort betydning for at folk skal føle tilhørighet, og møte andre i samme situasjon. Møteplassene fungerer som et trygt sted for medlemmene våre for at de skal kunne slappe av og føle seg som en del av en majoritet, sier Hatoum.

Nå er det mange som sliter psykisk fordi de ikke har noen steder å treffes.

– Det er snakk om unge mellom 18 til 26 år som ofte bor hjemme med familien, og må holde legningen sin skjult. De er desperate, og føler at de ikke har noen trygge steder å være seg selv på, sier en bekymret Hatoum.

Han og kollegene hans har den siste tiden jobbet dag og natt for å hjelpe brukerne sine best mulig.

– Vi har blant annet prøvd å gjøre fysiske treff om til digitale, men uten hell for de mest utsatte brukerne. Noen bor hjemme og har ikke et trygt rom de kan være på fordi de må skjule identiteten sin. Mange deler også rom med søsken som gjør det enda vanskeligere å logge på digitale treff, sier Hatoum.

Har fått det enda vanskeligere

Koronapandemien og strenge tiltak har ført til mange bekymringer for den psykiske helsen til folk. Et ekspertutvalg mener frivillige lavterskeltilbud rettet mot psykisk helse må styrkes.

– Generelt sett, mener vi den psykiske helsen til nordmenn er bra. Men for noen har pandemien vært en katastrofe, sa psykolog Peder Kjøs til NRK da rapporten ble presentert.

Kjøs sier at de som hadde det vondt fra før, har fått det verre. Ekspertgruppen foreslår 31 tiltak for å bedre situasjonen under pandemien.

Lucas Casanova jobber som rådgiver i Skeiv Verden, og snakker mye med unge homofile menn som bor på asylmottak. Han sier at de som allerede er i en tøff situasjon har fått det enda vanskeligere.

– Mange av dem har flyktet fra landet de kommer fra nettopp på grunn av legningen sin. En av dem jeg har hatt mye kontakt med, har blitt mobbet på mottaket fordi han er homo. Han er en av flere som har fått selvmordstanker, sier Casanova.

Vanligvis er det mulig for disse å være hos venner eller andre møteplasser, men nå føler de seg fanget, ifølge Casanova.

Han forteller at den unge mannen på mottaket ofte må lyve til dem han bor med, bare for å kunne snakke med rådgiveren.

– Mannen må ofte si at han skal ta seg en luftetur, eller at han må snakke med sykepleieren for å ikke bli dømt eller mobbet for den han er.

• LES OGSÅ: Nedslåande studentundersøking: Isolerte, einsame og demotiverte
• LES OGSÅ: De som er utenfor: – Det er ingenting å gjøre, ingen steder å være

Jobber hele døgnet

Henvendelser om støtte og veiledning har økt betydelig det siste året, ifølge organisasjonen. Til tider har pågangen vært så stor, og noen tilfeller såpass alvorlig, at terapeutene i Skeiv Verden har jobbet hele døgnet.

– Dessverre er flere av brukerne våre suicidale, og da har vi måttet følge dem gjennom hele natta på telefon eller SMS, forteller leder Hatoum.

Aleks Gosto jobber som ungdomsrådgiver i organisasjonen. Han er spesielt urolig for det mange av ungdommene opplever hjemmet.

– De som bor med familien har hatt det veldig vanskelig. Et par av de jeg har fulgt opp tett, forteller om fysisk vold. Noen ungdommer frykter også å bli sendt til foreldrenes hjemland, sier Gusto.

Mangelen på tilgang til psykisk helsehjelp på grunn av sprengt kapasitet i helsevesenet har gjort vondt verre, sier ungdomsrådgiveren.

– Noen har virkelig blitt presset til sine grenser for å overleve. Jeg prøver å være der for dem når de trenger en prat for å lufte tanker eller at vi sammen prøver å komme til en løsning.

Ekstra bekymret for skeive minoriteter

Hverdagen med skole og utdanning har i mer enn ett år vært annerledes enn slik man er vant med. Muligheten til fritidsaktiviteter, sosial omgang og henge med venner er også begrenset. Kultur- og likestillingsminister Abid Raja sier han og regjeringen er veldig engstelige for skeive i en vanskelig situasjon.

– Skeive ungdommer er særlig sårbare og her må hjelpeapparatet trå til straks det avdekkes vold i hjemmet. Jeg blir sint når jeg hører om slike situasjoner, og kjenner fortvilelsen deres dypt inni meg og gjennom min egen personlige historie, sier Raja.

Raja oppfordrer alle som har det ekstra tøft hjemme til søke hjelp hos for eksempel barnevernet. Han roser også organisasjoner som jobber for skeive.

– Ingen skal måtte endre sin identitet, eller hvem de er, for å passe inn. Hvis du har det vanskelig hjemme vil jeg råde deg til å få hjelp av helsesykepleier, en lærer eller en annen voksen person du stoler på.

– Organisasjonene gjør uvurderlig arbeid i kampen mot stigmatisering av skeive, skaper viktige pusterom, og jeg vet de setter interseksjonalitet høyt.

Ønsker seg eget krisesenter for skeive

Skeiv Verden forteller om alvorlige enkelttilfeller der det har vært behov for akutthjelp.

– Da har det vært umulig å henvise folk til akutthelsetjenesten på grunn av mangel på ressurser. Vi skulle ønske det fantes et krisesenter for skeive med flerkulturell bakgrunn som de kunne gått til når det er nødvendig, sier Bassel Hatoum.

Hatoum mener den gradvise gjenåpningen av samfunnet enkelte steder i landet vil ha noe positiv effekt.

– Men samtidig er det ikke alle som føler seg trygge på offentlige steder som for eksempel i en park der det er en sammenkomst med andre skeive.

– Vi håper at alle sårbare grupper i samfunnet kan bli beskyttet bedre, sier Hatoum.