Norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan, mottar i disse dager et spørreskjema med 109 detaljerte spørsmål om tiden under og etter tjeneste.
De blir de spurt om:
«De har stelt eller håndtert døde legemer eller kroppsdeler.»
«De er blitt såret og skudd i strid. Om de har skutt selv. Om de tror de har tatt liv i kamp? »
Noen av spørsmålene oberstløytnant og sjefpsykiater i forsvarets sanitet, Jon Reichelt, leser fra spørreskjemaet, baserer seg på erfaringer som andre land har gjort. Andre spørsmål baserer seg mer på den norske virkeligheten.
– Krevende å svare
Lars Erik Widerøe (29) kom i januar hjem etter sine første 6 måneder med inntrykk ifra soldatlivet Afghanistan,
Den unge veteranen mener det er viktig, men krevende å svare ærlig og riktig.
– Det er mye som kanskje sitter ganske langt inne, men så får mang kanskje godt litt mer inn i dybden av seg selv. Vi har vært i Afghanistan i mer enn 10 år noen har veldig store påkjenninger. Noen har vært utfor ting, man ser mye rart.
De første norske soldatene var i strid tidlig allerede etter at NATO stilte seg bak USAs militære aksjoner i Afghanistan i 2001.
Frykter mange ikke vil svare
Blant alle som har tjenestegjort frykter forsvaret mest at det er de helt friske som ikke vil ta seg til å svare på undersøkelsen:
– Vi antar jo stort sett at dette er friske unge mennesker og de ikke vil bruke store deler av fritiden til å svare på spørsmål fra en eller annen psykiater i forsvaret, sier sjefpsykiater Jon Reichelt i Forsvarets sanitet.
Veteranforbundet frykter det motsatte. De er redde for at de som fremdeles er i aktiv tjeneste vil kvie seg for svare hvis de sliter psykisk.
– Veteraner som er fortsatt tjenestegjørende er veldig engstelig for å synliggjøre at de har psykiske senskader eller problemer i det hele tatt, sier Geir O. Stamnes, helserådgiver i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner.
Skeptisk til undersøkelsen
Stamnes har selv tjenestegjort i den første Golfkrigen, i Somalia og det tidligere Jugoslavia. Stamnes tror de som er mest skeptisk til undersøkelsen vil være de som har opplevd stridskontakt.
– Fordi denne gruppen er de som oftest er mest interessert i fortsette tjenesten. De kan underrapportere eller kanskje ikke svare på undersøkelsen, sier Stamnes.
– Vi får utelukkende tilgang til anonymiserte svar, men det kan hende noen er bekymret for konfidensialiteten, men dette er en ubegrunnet bekymring, svarer sjefpsykiater i forsvarets sanitet Jon Reichelt.