NRK Meny
Normal

Skadde pasienter redde for inhabile saksbehandlere

Katarina Ruud Pettersen (45) frykter at utlånte saksbehandlere skal gjøre at hun ikke får en rettferdig behandling av sin klagesak. Helsedepartementet svarer at det viktigste er å få ned saksbehandlingstiden, som har gått rett til værs det siste året.

Katarina Ruud Pettersen

Legen som skulle operere silikon inn i puppene til Katarina Ruud Pettersen fant en kul som gjorde at det kunne sette i gang kreftbehandling. Men legen gjorde en feil, som førte til at hele brystet måtte fjernes. Nå har hun fått en protese.

Foto: Sidsel Avlund

Katarina Ruud Pettersen (45) skulle bare operere inn silikon i puppene. Men under inngrepet oppdaget legene på den private helseklinikken at hun hadde en kul. Da begynte det å gå galt.

Selv om legen ikke burde ha tatt bort kulen, gjorde legen det. Og en vevsprøve ble sendt inn. Silikoninnleggene ble også lagt inn som planlagt. Etter hvert kom resultatet fra vevsprøven og den konkluderte med kreft. Legen hadde ikke bare tatt bort kulen, men også gjort det på feil måte.

Og siden kulen var fjernet kunne kreftlegene ikke vite nøyaktig hvor kulen hadde sittet og heller ikke hvor langt ut fra kulen det kunne finnes kreftvev. For å være sikre på at alle kreftcellene var borte, måtte kreftlegene fjerne hele brystet hennes.

Katarina Ruud Pettersen

Pettersen sier at hun er villig til å gå til tingretten om hun ikke når frem hos Helseklage.

Foto: Annemarte Moland

Åtte operasjoner senere er hun foreløpig ferdig med det medisinske.

– Det har vært en lang, tung, og kjedelig prosess. Men jeg har ikke tenkt å gi meg. Rett skal være rett, sier hun til NRK.

Medisinsk direktør i Teres medical group, som eier Colosseumklinikken, har tidligere sagt til NRK at de gjorde alt riktig da de opererte Pettersen.

Les mer i denne saken: Silikondrøm ble et langt mareritt

I gang med ny klage

Pettersen vant til slutt frem i Pasientskadenemnda som konkluderte med at klinikken hadde gjort feil.

Men i etterkant av dette har hun også krevd erstatning.

Hun fikk erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Men det var to millioner kroner mindre enn hun krevde, og har derfor klaget til Helseklage (tidligere Pasientskadenemnda.)

Pettersen er nå kreftfri, men sier at de siste fire årene har tatt på, både psykisk og fysisk. Hun frykter også at et grep Helse- og omsorgsdepartementet har gjort for å få ned saksbehandlingstiden, kan påvirke saken hennes.

Inhabile saksbehandlere?

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter feilbehandling av helsevesenet.

Saksbehandlingen er gratis, og dersom du ikke er fornøyd med vedtaket der kan du klage til Helseklage.

Men seks saksbehandlere har nå fått permisjon fra NPE, for å jobbe for Helseklage. De jobber altså midlertidig for klageorganet for å være med på å vurdere saker som deres egentlige arbeidsgivere er en part av.

Sendte bekymringsmelding

Frank Andersen og organisasjonen "Sammen for et bedre NPE" sendte tidligere i november en bekymringsmelding til helseminister Bent Høie (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp).

Se videografikk som forklarer saken her

«Vi oppfatter det som svært uheldig at det et samarbeide mellom disse to forvaltningsorgan.», står det i brevet. De mener også at umiddelbart må ordningen med utlån av saksbehandlere fra NPE opphøre.

Til NRK sier Andersen at han er redd for at det kan gå ut over rettssikkerheten til klagerne.

Frank Andersen i "Sammen for et bedre NPE"

Frank Andersen i 'Sammen for et bedre NPE' er skeptisk til Regjeringens nye strakstiltak for å få ned saksbehandlingen.

Foto: Annemarte Moland / NRK

– Vi er redde for at de har en habilitetsproblematikk, og at det er koblinger mellom de forskjellige saksbehandlere som har behandlet en sak i NPE. Og at når de kommer til Helseklage, har de usunne koblinger som gjør at vi ikke får en reell ny vurdering, sier Andersen.

Også brystopererte Katarina Ruud Pettersen er skeptisk til den midlertidige ordningen. Hun stoler ikke helt på at det er tatt en grundig nok habilitetsvurdering.

– Ikke så lenge de leier inn noen fra NPE til Helseklage.

Kraftig økning i behandlingstid

Fra 2009 til utgangen av 2015 økte behandlingstiden fra 9 måneder 14,5 måneder. Og det siste året har ventetiden blitt kraftig forlenget. Kommunikasjonsrådgiver Ådne Sinnes i Helseklage forteller NRK at den forventede saksbehandlingstiden for saker som kommer inn i dag er på 20 til 22 måneder.

Målet er at i løpet av 2017 skal ventetiden ned i ett år.

Dette svarer departementet

Statssekretær Fredrik Wang Gierløff svarer på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet og statsråd Bent Høie.

– Det viktigste for oss er å få ned saksbehandlingstiden og køen av ubehandlede saker. Dette er en midlertidig løsning mens vi øker bemanningen i Helseklage, sier statssekretæren.

Statssekretær Fredrik Wang Gierløff

Statssekretær Fredrik Wang Gierløff

Foto: BJORN H STUEDAL

Ifølge Gierløff er det de mest erfarne saksbehandlerne som skal lånes ut.

Han påpeker at de utlånte saksbehandlerne ikke skal være med å vedta saker, og de skal ikke behandle saker som de selv eller deres seksjon i NPE har vært med på å behandle.

– Pasienter frykter at det kan bli vanskelig for disse saksbehandlerne å kritisere kolleger for det arbeidet som er gjort med saken tidligere. Hva mener du om det?

– Skrankene er satt for å forhindre dette, sånn de får en god og rettferdig saksbehandling.

– Er det ikke mulig å hyre inn noen fra andre steder?

– Alternativet er korttidsengasjement. Det vil ta tid, og det vil være vanskelig å få tak i rett kompetanse.

Uavhengig ekspert mener det er greit

Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er blant annet ekspert på forvaltningsrett. Han vil ikke kritisere hva myndighetene gjør for å få ned saksbehandlingstiden.

– Det skal veldig mye til for at noe slikt skal skape inhabilitet. Da må det være voldsom kamp eller strid om noe. Det ser også ut som departementet har lagt inn alle sikringsmekanismer som de kan. Det virker som de har taklet det på en god måte i en krisesituasjon, sier Bernt, og påpeker at det helt klart virker som det ikke har skjedd noe ulovlig.

Les andre saker om pasientskader:

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger