98-åring: – Jeg hadde englevakt som sjømann under krigen

Over 3000 sjøfolk mistet livet på norske skip under krigen, men Trygve Laheim var en av dem som klarte seg. Nå blir hans og andre krigsseileres innsats dokumentert.

Trygve Johansen Laheim (98), krigsseiler under hele 2. verdenskrig.

Trygve Johansen Laheim (98) mønstret på Fred. Olsen-skipet DS Borgholm i utenriksfart den 1. april 1940 og var til sjøs under hele krigen. – Jeg tenker ofte på dem som aldri kom hjem, sier han.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Trygve Laheim (opprinnelig Johansen) er en av krigsseilerne som har fått innsatsen sin under krigen dokumentert i det nettbaserte Krigsseilerregisteret. Det har som mål å dokumentere innsatsen til hver enkelt av sjøfolkene under andre verdenskrig.

– Det er fint at dette blir gjort, sier Trygve Laheim til NRK.

98-åringen vokste opp i Stallogargo ved Hammerfest i Finnmark. Han dro til sjøs som 16-åring, de første par årene i kystfart i Norge. Som 18-åring mønstret han på i utenriksfart, på Fred Olsen-skipet DS Borgholm 1. april 1940.

Trygve Laheim (opprinnelig Johansen) som 18-åring.

Trygve Laheim som 18-åring i 1940. – Jeg ville bare ut til fremmede land.

Foto: privat

Ville bare til fremmede land

– Jeg ville ut til fremmede land, eventyrlysten til tusen. Så det var om å gjøre å komme seg så langt bort som mulig, sier Laheim.

Som mange andre ble han værende til sjøs under hele krigen. Han seilte blant annet i Den engelske kanal, til India, USA, Canada og Karibia. Og han var med på Murmansk-konvoiene.

– Å seile til Murmansk i storm vinterstid var tøft, jeg husker den kalde sjøsprøyten. Og vi var hele tiden redde for tyske fly og ubåter, sier 98-åringen.

Som matros på DS Idefjord var han med på flyktningkonvoien der handelsskip brakte 502 flyktninger fra Murmansk, som like før hadde blitt hentet på Sørøya i Finnmark av britiske destroyere.

DS Idefjord omtalt i boka «Krigsseileren fra Stallogargo». Trygve Laheim var matros ombord i 1945.

Som matros på DS Idefjord var Trygve Laheim i februar 1945 med på bringe sivile fra Sørøya i Finnmark fra Murmansk til Skottland. Her blar han i boka «Krigsseileren fra Stallogargo», som handler om 98-åringens erfaringer som sjømann under krigen.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Mange ble glemt

30.000 nordmenn og nesten like mange utlendinger seilte i den norske uteflåten under krigen. De norske skipene og sjøfolkene om bord ga et viktig bidrag til den allierte seieren. Men 2208 norske og 953 utenlandske sjøfolk mistet livet.

– En del sjøfolk fikk det vanskelig, og mange ble rett og slett glemt etter krigen. Ved å dokumentere innsatsen og historien til hver enkelt i Krigsseilerregisteret, vil vi hedre sjøfolkene, sier historiker Simen Zernichow ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Han er faglig ansvarlig for Krigsseilerregisteret.

Simen Zernichow, faglig ansvarlig for Krigsseilerregisteret.

Mange sjøfolk ble glemt etter krigen. I dette registeret prøver vi å hedre dem for innsatsen, sier Simen Zernichow, historiker og faglig ansvarlig for Krigsseilerregisteret.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Datt helt sammen

Trygve Laheim sier at han det gikk fint i mange år etter at freden kom. Han fikk jobb i et malerfirma konas onkel drev i Oslo.

– Jeg jobba i tjue år før jeg datt helt sammen. Jeg kom på jobb, men før frokost klokka ni var jeg utslitt. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke orket noen ting, jeg tenkte ikke på krigen og forsto ikke hva som var galt, sier Trygve Laheim i dag.

Trygve Johansen Laheim

Trygve Johansen Laheim (98).

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Han sier at han nå synes han har et godt liv, selv om han savner kona, som døde for noen år siden. 98-åringen går med raske skritt i gangene på Sjømannshjemmet i Stavern. Sommerstid er han glad i å kjøre turer med bilen sin.

I programmet Norge nå, fortalte Laheim i februar om den konstante frykten han hadde til sjøs under krigen:

Trygve Johansen Laheim om den konstante frykten til sjøs under krigen.

– Hadde englevakt

Selv opplevde Laheim aldri å bli torpedert. Men etterpå ble sju av de 12 skipene han hadde vært om bord på under krigen torpedert eller bombet fra fly. Dermed kjente han mange av dem som omkom, og han tenker ofte på dem.

– Det var fars og mors bønner hjemme i Norge som hjalp meg gjennom det der, sier Laheim.

– Du hadde englevakt?

– Ja, jeg hadde englevakt. Virkelig englevakt.

Trygve Laheim folder hendene.

Trygde Laheim er overbevist om at det var foreldrenes bønn hjemme i Norge som gjorde at han overlevde fem år til sjøs under krigen.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Stor frivillig innsats

I det nettbaserte Krigsseilerregisteret finner du navn, fødested, mønstringer på skip, eventuelle torpederinger, sjøforklaringer og annen historie.

– Vi kobler sjøfolk til skip, hvor mange som var på skipet og en kan lese fakta og historikk om skipene de seilte med, sier Simen Zernichow.

Det meste av arbeidet med registeret over krigsseilerne er gjort av frivillige, blant annet i sjømannsforeninger flere steder i landet.

Frivillige i Lillesand sjømannsforening. F.v Thorbjørn Solberg Andersen, Tore Jan Clausen, Per Leiv Olsen og leder Jan Roar Solås.

Frivillige i Lillesand sjømannsforening. F.v. Thorbjørn Solberg Andersen, Tore Jan Clausen, Per Leiv Olsen og leder Jan Roar Solås.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Uten deres innsats ville vi ikke hatt Krigsseilerregisteret, rett og slett, sier Zernichow.

Thorbjørn Solberg Andersen er primus motor i arbeidet med Krigsseilerregisteret i Lillesand sjømannsforening. Arbeidet som startet for et tjuetalls år siden, skulle først gi et register over sjøfolk fra Lillesand-området. Nå omfatter det sjøfolk fra hele landet og utlandet.

– Krigsseilerne har ikke fått den anerkjennelsen i det norske samfunnet som de har fortjent. Det er en viktig motivasjon for meg, sier Solberg Andersen.

Ber om bidrag

I løpet av våren skal, så langt det er mulig, alle de 30.000 nordmenn som seilte i uteflåten være dokumentert.

Krigsseilerregisteret ber slektninger og andre som kjente krigsseilere om å sende inn dokumentasjon i form av for eksempel bilder, brev, dagbok, sjøfartsbok eller diplom, slik mange allerede har gjort.

– Det er med på å fylle ut bildet av krigsseilerne og historien deres, sier Simen Zernichow.

Genser og livbøye på utstilling om krigsseilerne hos Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.

Denne genseren brukte Søren Brandsnes da han seilte i den norske handelsflåten under 2. verdenskrig. Fra utstilling hos Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger