Siv Jensen om Per Sandberg: – På en måte er det ganske trist

I denne saken kan du lese om:

• Anklager Hagen for «Nedrige angrep»
• Mener Hareide manglet «hår på brystet»
• Hevder Venstre har en «forferdelig omkampkultur»
• Om Per Sandberg: Et tillitsbrudd
• Roser politiske motstandere
• – Gi Listhaug en sjanse
• Et langt politisk liv

– Allerede sommeren 2007, ett år etter at jeg ble valgt til partiformann, hadde Carl behov for å fortelle at jeg ikke holdt mål.

Slik beskriver Siv Jensen i boka Med egne ord hvordan forholdet til partinestoren surnet kort tid etter at Jensen tok over partiledervervet i 2006.

– Carl ville ikke slippe taket, skriver hun.

Ifølge Jensen hadde Hagen stort behov for å kritisere henne internt i partiet. Blant annet forteller hun om en runde golf daværende partisekretær Geir Mo hadde med Hagen. På golfbanen skal sistnevnte ha vært rasende for at ikke Jensen hørte på han «som hadde oppskriften».

– Videre hadde han lagt ut om hvor ubrukelig jeg var som partileder, og om hvor mye han angret på at han hadde gitt fra seg partiet til en jentunge som meg.

«Nedrige angrep»

Jensen skriver at hun gjorde mye for å holde Hagen i godt humør. Blant annet laget partiet en egen partiorganisasjon til ham, og sørget for at han fikk mye oppmerksomhet.

– I alle landsmøtetalene mine, og ved andre anledninger der det falt seg naturlig, hyllet jeg ham. Likevel ble Carl og etter hvert også Eli mer og mer nedrige i sine angrep.

Jensen skriver at Hagen under valgkampen i 2009 først ønsket seg en tilbaketrukket rolle, og at han ville tilbringe første del av valgkampen i Spania. Så ombestemte han seg, og Eli Hagen gikk ifølge Jensen ut i Dagbladet og kritiserte partiet for ikke å bruke Hagen mer i valgkampen.

– Dette resulterte i intern krangel, og det haglet med beskyldninger om at Carl bevisst var satt på sidelinjen. Det stemte ikke, men jeg forsøkte likevel å dempe konflikten (...).

NRK har vært i kontakt med Carl I. Hagen, som ikke ønsker å kommentere boka. På sin egen facebook-side, skriver han imidlertid:

«Ble oppringt av media like etter 8.00 idag om en bok jeg ikke har hørt om fra min etterfølger Siv Jensen. Hun har skrevet en del negative karakteristikker av min hustru Eli og meg har jeg forstått. Slik jeg ser det er ikke FrP tjent med en offentlig diskusjon mellom min etterfølger og meg så jeg velger å unnlate videre kommentarer Håper på forståelse for dette».

Mener Hareide manglet «hår på brystet» i 2013

Siv Jensen var den første Frp-lederen som tok partiet inn i regjeringskontorene.

Etter valget 2013 forhandlet Høyre, Frp, Venstre og KrF om en mulig regjering sammen. Jensen skriver at hun tvilte på om Venstre ville bli med, men at KrF egentlig var klare til å gå inn i regjering.

– Knut Arild vil signere, men han tør ikke, sa Siv til rådgiver Ole Berget, ifølge henne selv.

Hun mener KrF ikke turte bli med hvis Venstre ble stående utenfor.

– Jeg tror Knut Arild ville gått inn i regjering med Frp i 2013 om han hadde hatt hår på brystet. Vi opplevde at det i realiteten var Trine Skei Grande som tok beslutningen om at KrF havnet på utsiden, skriver hun.

Hevder Venstre har en «forferdelig omkampkultur»

Jensen mener regjeringssamarbeidet begynte å halte allerede i 2017 da Venstre skulle inn i regjering.

Sonderingene holdt på hele høsten, og da de reelle forhandlingene startet var Frp allerede «ganske lei», ifølge Jensen.

– Venstre har en forferdelig omkampkultur. Mens vi i Frp er opptatt av å konkludere, gjennomføre og komme oss videre, vil Venstre ha stadig nye runder, skriver hun.

Hun anklager partiet også for å drive med spill og spetakkel internt i regjeringen. Blant annet trekker hun fram en episode under Granavolden-forhandlingene i 2019, da KrF skulle inn i regjeringen.

– Mitt under forhandlingene lagde Venstre et helvetes rabalder. Trine Skei Grande og hennes folk forlot lokalene og reiste av gårde på dramatisk vis. Det var krisemaksimering med snørr og tårer og full pakke, skriver Jensen.

Hun forteller videre at Frp tok opptrinnet med stor ro. De satte seg ned med noen øl og veddet på hvor langt tid det ville ta før Venstre kom tilbake.

– Det ble ikke store spenningen. Neste dag dukket de opp igjen. Alle skjønte at det bare hadde vært et dårlig forsøk på å psyke oss ut.

Hun skriver at problemene med Venstre bare fortsatte i regjering, og at det var mye lettere å diskutere med KrF.

– Trine Skei Grande hadde ikke styring i det hele tatt, og nestleder Ola Elvestuen var et sant mareritt. Han forlenget enhver regjeringskonferanse med flere timer, for han ga seg aldri (...). Og Trine bare lot ham holde på. Kanskje det ikke var mulig å stoppe ham? Det var i alle fall ingen som gjorde mer for å rive ned tilliten internt i regjeringen enn Ola Elvestuen, skriver Jensen.

Om Per Sandberg: Et tillitsbrudd

Jensen vier i boken mye plass til samarbeidet og vennskapet med tidligere nestleder Per Sandberg. Hun beskriver ham som en «fargeklatt» og en «kinaputt» med kort lunte.

– Han var ekstremt opptatt av hva som var riktig og galt, og kunne bli emosjonell hvis han ble beskyldt for ting han ikke hadde gjort. Jeg satte stor pris på Per og opplevde aldri at jeg ikke kunne stole på ham, skriver Jensen.

Hun ble invitert til bryllupet til Sandberg i 2010, og takket ja til å være fadderen til sønnen hans.

Jensen beskriver Sandberg som en solid politisk håndverker, en som kunne meisle ut og få gjennomslag for Frp-politikk i praksis. Bortsett fra «enkelte håpløse innslag», som da Sandberg ga KrF ansvar for rekruttering til terror, beskriver Jensen Sandberg som svært verdifull for partiet og regjeringsprosjektet.

Situasjonen som endret det hele fant sted sommeren 2018. Sandberg var på det tidspunktet fiskeriminister. Han var separert fra kona og hadde forelsket seg i norsk-iranske Bahareh Letnes.

– Midt i sommerferien fikk jeg en telefon fra statsministeren. Erna var fullstendig oppgitt og fortalte at Per hadde reist til Iran.

Sandberg hadde tatt med seg statsrådstelefonen til et land som er kjent for å drive utstrakt elektronisk overvåkning.

– Per hadde ikke varslet statsministeren eller meg før han reiste av gårde med statsrådstelefonen sin. Ingenting var klarert, og han hadde begått flere sikkerhetsbrudd. Dermed ble den eneste utgangen å gå av som fiskeriminister.

Jensen sier Sandberg innerst inne skjønte dette, men at han reagerte emosjonelt og ble «temmelig rabiat».

– I samtalene våre begynte Per å skjønnmale det iranske regimet og rasjonalisere at Iran slett ikke var så ille. Han ble i det hele tatt vanskelig å forholde seg til.

Det endte med at Sandberg trakk seg som fiskeriminister og som nestleder i partiet. Senere har Sandberg meldt seg ut av Frp og inn i Liberalistene. Jensen skriver at hun ikke lenger har kontakt med mannen hun jobbet side om side med i 20 år.

– På en måte er det ganske trist. Jeg var jo glad i ham. Men Per har tatt mange dumme valg. Han har brutt med Frp og meldt seg inn i et nytt parti. Det er hans beslutning. Men for meg har det ikke vært naturlig å forsøke å opprettholde en nær kontakt etter tillitsbruddet

Sandberg: Siv har spilt en dobbeltrolle

Til NRK sier Per Sandberg at Jensen driver med historieforfalskning, og at boken bekrefter at hun dolket ham i ryggen.

Blant annet hevder Sandberg at han har hatt masse kontakt med Siv Jensen etter at han trakk seg som statsråd. Han er ikke enig i at Iran-turen førte til noe tillitsbrudd.

– Jeg fikk ingen signaler fra Siv Jensen om at det var tillitsbrudd eller at vennskap var brutt på noen måte. Så hun har tydeligvis hatt en rolle overfor meg, mens hun har hatt en helt annen rolle overfor de kritiske røstene internt i partiet som ønsket å bli kvitt meg fortest mulig. Der har Siv spilt en dobbeltrolle, beklageligvis.

Sandberg bekrefter at verken Jensen eller andre visste at han var i Iran, men hevder at han snakket med Jensen mens han var der.

– Det var ikke noe skrik om at jeg skulle komme hjem, og det var absolutt ikke noen signaler om innenrikspolitisk krise, sier Sandberg, som hevder han aldri har skjønnmalt det iranske regimet, men snakket godt om folket han møtte der.

Selv om Sandberg mener seg dolket i ryggen, sier han til NRK at han fremdeles ser på Siv Jensen som en venn, og tror de kan finne fram til en «riktig historiebeskrivelse» sammen.

Jensens beskrivelser av det turbulente forholdet til Carl I. Hagen bekreftes av Sandberg.

– Carl I. Hagen ga aldri Siv Jensen fred og rom til å bygge partiet mye sterkere enn det han faktisk gjorde, sier Sandberg.

Roser politiske motstandere

Selv om Jensen deler ut mange spark til både partikolleger og motstandere, har hun også funnet plass til en del ros på tvers av partigrensene.

Hun tegner blant annet et positivt bilde av Arbeiderpartiets leder og nåværende statsminister.

– Jonas er en stødig og skikkelig politiker med lang erfaring, både som statsråd og som embetsmann. Selv om jeg er uenig med ham i mye, er jeg helt sikker på at han vil ofre mye for å gjøre en god jobb som statsminister, skriver Jensen.

Hun forteller også om et godt forhold til SV- leder Audun Lysbakken etter en litt røff start i 2001. Sistnevnte skal ha myknet betraktelig på komitéreise til Kina da de gikk på Den kinesiske mur sammen.

– Jeg respekterer og stoler fullt og helt på ham, skriver hun.

– Gi dama en sjanse

Jensen mener påstandene om splid mellom henne og etterfølgeren Sylvi Listhaug er løgner fabrikkert av en klikk internt i Frp, godt hjulpet av pressen. «Onde tunger» som hun kaller dem.

I boka skriver hun at hun bare ønsket at Listhaug skulle skinne.

– Jeg lærte Sylvi å kjenne som en utrolig trivelig person. Og ikke minst flink, skriver hun.

«Klikken» beskriver Jensen som en liten gruppe uten innflytelse som ønsket å holde Frp utenfor regjering og dyrke opposisjonsrollen. Og som lagde mye «støy og faenskap».

– Denne klikken prøvde å gjøre Sylvi til sin ledestjerne, noe hun ikke var komfortabel med, skriver Jensen.

Hun mener Carl I. Hagen også her bidro med bensin på bålet.

– Ikke overraskende prøvde også Carl å konstruere nye deler i den angivelige konflikten mellom Sylvi og meg. Han fortalte alle som ville høre, at Sylvi var bedre egnet som partileder.

Selv mener Siv Jensen at Listhaug må få tid til å vise lederskap. Og hun mener det ikke er noen reell politisk uenighet mellom dem.

– Gi dama en sjanse, skriver hun.

Et langt politisk liv

Siv Jensen skriver at hun ble engasjert i politikken gjennom sin mor på slutten av 80-tallet. Moren var løst engasjert i Ullern Frp, og Siv ble etter hvert med på et møte i Henning Holstads båt på Aker Brygge i 1987.

Dagen etter ble hun medlem i Frp.

I 1992 gikk hun for første gang på talerstolen i Oslo Frp. I 1997 ble hun valgt inn på Stortinget og fikk som debutant plass i den mektige finanskomitéen.

Hun overtok som partileder etter Carl I. Hagen i 2006 og satt fram til hun gikk av i vår og ble etterfulgt av Sylvi Listhaug.

Som første Frp-leder tok hun partiet inn i regjering i 2013. Selv var Jensen finansminister i sju år i Erna Solbergs regjering. Først med Høyre-Frp-regjeringen fram til 2018, da Venstre kom med. I 2019 kom også KrF inn i regjeringskontorene.

Jensen har i ettertid uttrykt sin klare misnøye med firepartiregjeringen. Ifølge Jensen ble det for mange «grå kompromisser» i en regjering der alle skulle ha noe og ingen skulle tape.

Januar 2020 gikk Siv Jensen og Frp ut av regjeringskontorene etter at regjeringen bestemte seg for å hente hjem en siktet IS-kvinne og hennes to barn fra Syria.

– Vi får rett og slett ikke gjennomført nok av Frps politikk til at det er verdt å bli påført flere tap, sa hun da.

Stod ofte i stormen

Et av hennes mest kjente øyeblikk kom etter valgseieren i 2013. «Morna Jens»-ropet i gledesrus på Frps valgvake har forfulgt henne mer eller mindre frivillig siden. I boka beklager hun at ordene falt slik de gjorde:

– I gledesrusen glemte jeg å ta høyde for at jeg ikke bare talte til vår egen valgvake, men til hele Norge, direkte i TV-ruta i de tusen hjem.

Hun skriver hun burde ha lagt an mer statsmannstakter.

– Jeg tenkte: «Herregud, Siv. Det var smålig av deg».

Videre skriver Jensen at hun burde ha sagt pene ord om Stoltenberg.

– De ville kommet fra hjertet, de også. Han hadde vært en dyktig statsminister i åtte år, og jeg har alltid likt ham så godt.

Hun har også måtte både unnskylde, beklage – eller ikke beklage – utsagn fra partikolleger.

Som for eksempel da daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug anklaget daværende Krf-leder Knut Arild Hareide for å «sleike imamer oppetter ryggen».

En av hennes vanskeligste øyeblikk skjedde i 2002 da hun som nestleder holdt pressekonferanse sammen med partileder Carl I. Hagen om at andre nestleder Terje Søviknes hadde hatt seksuell omgang med en beruset 16 åring.