Krangelen om neste års pengebinge blir tøffere

En skulle tro det var nok til alt og alle gitt at det norske statsbudsjettet for neste år kommer til å være på mer enn 1 200 milliarder kroner. Problemet er at det meste er bundet opp i faste utgifter som for eksempel lønn, pensjon og en hel haug med andre poster.

Det som står igjen etter at alle disse postene er dekket, skal fordeles til satsingsområder i de forskjellige departementene. Det er disse pengene statsrådene skal forsøke å sikre mest mulig av gjennom de tre dagene under regjeringskonferansen på Hurdal.

Lover tøffere prioriteringer

Finansminister Siv Jensen (Frp) sier alle tegn tyder på at Norge har kommet seg gjennom den første vanskelige perioden etter oljeprisfallet. Det betyr at arbeidsledigheten går nedover og de økonomiske pilene oppover.

Det betyr ikke at det er fritt frem når det gjelder pengebruk.

– Vi må være forberedt på tøffere prioriteringer i statsbudsjettet fremover hvis vi skal kunne satse på det vi vet virker. Mer penger til noen områder må gi mindre til andre, sier Jensen.

Ifølge statsminister Erna Solberg (H) er oppgavene fortsatt mange og store.

– Selv om ledigheten har gått ned og vekstutsiktene er bedre fremover, betyr ikke det at omstillingen av det norske samfunnet er over. Vi må hente veksten vår fra andre områder enn det som har vært hovedmotoren de siste 20-30 årene, nemlig høye olje- og gasspriser, sier Solberg.

Norsk økonomi fortsatt sårbar

Statsministeren kommer også med et lite varsku.

For til tross for at utsiktene for norsk økonomi ser lysere ut enn på en stund, er norsk økonomi sårbar for utviklingen i Europa. Det betyr at resultatene av de kommende europeiske valgene kan komme til å slå inn på norsk økonomi.