Frykter hemmelige dokumenter på avveie fra regjeringskvartalet

Regjeringen med sine departementer og underorganer var raske med å hente ut dataserveren til statsministeren og noen graderte dokumenter fra Høyblokka. Selv om bygget var hardt rammet var autorisert personell fra Statsministerens kontor, Justisdepartementet og politiet inne og hentet ut informasjon bare timer etter eksplosjonen.

Likevel er det ikke full kontroll på alle hemmelige dokumenter i de skadede byggene over seks uker etter terrorangrepet.

Statsbygg som nå jobber med opprydding og undersøkelser på hva som kan gjøres med Høyblokka og de andre byggene må derfor ta hensyn til at det kan ligge graderte og hemmelige dokumenter eller utstyr i hvert rom de går inn i.

– Vi må ta høyde for at det kan være gradert materiale overalt når vi går gjennom de skadede bygningene. Vi går sakte, men sikkert gjennom bygningene slik at vi får en god sikring av materiale vi kommer over, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg til NRK.

Vet du noe om dette, eller har et annet tips rundt hendelsene 22. juli? Send NRKs journalister et tips!

Statsbygg opplyser at de har et tett samarbeid med de som er ansvarlige for sikkerheten rundt hemmelige graderte dokumenter og utstyr i de ulike departementene.

Frykter hemmeligheter kan komme på avveie

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) veilleder og holder tilsyn med offentlige etater som håndterer gradert materiale. De var raskt ute med råd og hjelp for å hente ut hemmeligstemplet materiale, og de har senere også sendt påminnelsesbrev til de berørte departementene om at slike dokumenter ikke må komme på avveie.

– Etter bomben ser vi at situasjonen i regjeringskvartalet er veldig uoversiktlig, og at gradert materiale dermed kan komme på avveie, sier rådgiver Andreas Vogt i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

NRK har tidligere skrevet om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde påpekt at offentlige etater var for dårlige til å registrere og rapportere sikkerhetstrusler og sikkerhetstruende hendelser.

Les også: Varslet om slurv i sikkerhetsarbeid to uker før det smalt

At hemmelige dokumenter kommer på avveie er en slik sikkerhetstruende hendelse, og de minner i disse dager om at de vil vite om noe fryktes å ha forsvunnet etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet.

– Den generelle vurderingen av etterretningstrusselen var at denne var høy før terrorangrepet, og det er den fortsatt. Det er derfor viktig å ta de nødvendige forholdsreglene for å hindre at uvedkommende får tilgang til skjermingsverdig informasjon.

NSM kan ikke kommentere om de har fått inn noen varsler på hemmelig informasjon på avveie etter terrorangrepet fordi dette i seg selv er gradert.

Sikkerhetsklarerer håndverkere

Et av tiltakene som er satt i verk for å unngå at hemmelig informasjon kommer i gale hender er sikkerhetsklareringer.

Håndverkere og andre som skal jobbe i den utbombede Høyblokka og andre bygg i regjeringskvartalet må nå i stor grad klareres og godkjennes i tilfelle de kommer over hemmelig informasjon.

– Det har foregått sikkerhetsklareringer for folk som skal jobbe i området. Dette er viktig for det er snakk om et regjeringskvartal, og det må vi huske på, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg.

NSM opplyser at hovedregelen er at alle som skal jobbe i områder der det behandles sikkerhetsgradert informasjon skal være sikkerhetsklarert eller inneha nødvendig autorisasjon, men at det er opp til virksomheter selv, i dette tilfellet departementene og deres organer, å se til at personer som jobber der er klarert.

– Årsaken til at man har dette regelverket er å beskytte rikets sikkerhet og vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Vogt i NSM.

Rygh i Statsbygg forteller at de derfor må jobbe med en spesiell varsomhet i oppryddingen.

– Det gjør at vi må ha en respekt for det vi holder på med. Vi er inne i et område der det har skjedd et angrep og et område som egentlig er et regjeringskvartal. Vi går derfor både respektfullt og varsomt fram, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Rygh forteller at det også er viktig å ta hensyn til personsikkerheten for alle de som skal jobbe med de utbombede bygningene. De er fornøyde med at det hittil ikke er registrert noen personskader i forbindelse med arbeidet etter angrepet.

Slipper ikke pressen inn i byggene

NRK og flere andre medieaktører har sterkt ønsket å kunne komme inn i området midt i Oslo som ble hardt rammet av terrorbomben den 22. juli. Blant annet for å kunne dokumentere for ettertiden hvordan f.eks. Høyblokka ble skadet av bombeeksplosjonen.

Å komme inn i de skadede byggene har foreløpig ikke vært mulig.

De ansvarlige offentlige etatene begrunner det med sikkerhet både for de som skal ta seg inn i byggene, men også faren for at hemmeligheter kan avsløres. NRK slapp for litt over en uke siden inn i regjeringskvartalet sammen med andre fra pressen, men det var blant annet ikke tillatt å filme inn gjennom bestemte vinduer i byggene.

Hvorfor slipper ikke pressen inn?
– Det er slik at vi må ta hensyn til at det er materiale der som ikke andre enn de som er sikkerhetsklarert kan få se. I tillegg kan det være en helsemessig risiko å slippe vanlige folk inn, sier Rygh i Statsbygg og viser til at det både er glassstøv og til dels asbeststøv i området.

Statsbygg opplyser til NRK at de ikke kan kommentere om det ligger graderte papirer løst rundt i de utbombede byggene fordi det ville være i strid med reglene for håndtering av slikt materiale. De og de berørte departementene har derimot selv publisert bilder fra inne i byggene.

Les: Klokken stanset da bomben smalt

Går gjennom ett og ett bilde

– Vi har publisert bilder som er klarert med sikkerhetslederne til de aktuelle departementene, og i begynnelsen kort tid etter ble alt slikt også klarert med politiet, sier Rygh til NRK.

Statsbygg opplyser at hvert enkelt bilde er gjennomgått med sikkerhetsansvarlige for å være helt sikre på at detaljer kan avsløre noe som egentlig er gradert.

– Det er et begrenset antall bilder som er publisert. Vi vil at det gjøres på en skikkelig måte blant annet for å sørge for at vi ikke viser ting som ikke skal vises, sier Rygh i Statsbygg.

I utvelgelsen av bilder som publiseres tar også Statsbygg hensyn til at bildene ikke skal støte de berørte.