Hopp til innhold

Seng i Seljord søker flyktning

Bosettingen av ukrainere skulle gå raskt, men fortsatt sitter ni av ti flyktninger i midlertidige mottak. Nå krever statsråden fortgang, men kommunene nekter for at de forsinker bosettingen.

Seng i flyktningbolig i Seljord

I en tom bolig langt oppe i Telemark står en seng og venter på en ukrainsk flyktning. Kommunen tripper etter å ta imot ukrainere, men de lar vente på seg.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Vi har ventet siden mars, sier Per Atle Einan, flyktningkonsulent i Seljord kommune i Telemark.

Han viser oss rundt i den tomme boligen, der han vil at ukrainske krigsflyktninger skal bo og få kommunal og annen menneskelig omsorg så snart som mulig.

Sengene er ferdig oppredd og på badene ligger tannbørstene klare.

Hadde bare flyktningene kommet.

Einan sitter i et kommunalt forum for flyktningarbeid i Norge og har ansvar for kommunene i Vestfold og Telemark.

Flyktningbolig i Seljord, Per Atle Einan.

Per Atle Einan viser fram boligen som har stått klar i ukevis i Seljord. Men de får ikke tildelt flyktninger. Det frustrerer han og andre kommuner som er i samme situasjon.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Jevnt over stilles det spørsmål ved hvorfor det tar så lang tid før det kommer flyktninger. Bare her i fylket er det 200 ledige boliger som er meldt inn til IMDi. Men vi hører ikke noe fra dem.

De siste tallene fra UDI viser at 16.304 ukrainere har søkt om kollektiv beskyttelse i Norge siden krigens start 24. februar.

Hensikten med ordningen er at det skal gå raskere å få bolig i en kommune, siden presset på mottaksapparatet ellers ville blitt for stort.

Elleve uker senere viser statistikken at bare 1839 ukrainere fått et sted å bo i en norsk kommune, eller rundt en av ti. 14.465 bor midlertidig i ulike former for akuttmottak, eller er privat innkvartert.

Halwan Ibrahim, Imdi

Halwan Ibrahim er assisterende direktør i IMDi, som skal sørge for at flyktninger får tildelt en kommune. Etter det er det kommunenes ansvar å hente dem og bosette dem.

Foto: IMDI

– Det gjøres et godt arbeid med å få bosatt flyktningene, sier assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, Halwan Ibrahim.

Det begrunner han med at det nå har kommet langt flere flyktninger enn normalt på kort tid, og uansett om det skal gis kollektiv beskyttelse så må alle registreres, få søknaden innvilget og gjennomført en forenklet kartlegging, som UDI gjennomfører.

Mjøs Persen vil ha fortgang

Men den ansvarlige statsråden for bosettingen er ikke like fornøyd.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen følger tett med på hvordan det hele går, og har vært vitne til en del startproblemer hos UDI med registrering av flyktningene, og siden kritikk mot IMDi for at det går for sakte.

I dag går hun for første gang ut og sier at dette ikke er holdbart.

Marte Mjøs Persen

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen vil ikke kjefte på kommunene og IMDi, men sier at de må få opp farten i bosettingen av flyktninger

Foto: William Jobling

– Tempoet i bosettingen må opp, kommunene er utålmodige og jeg er utålmodig og det er for mange flyktninger som blir sittende med livet sitt på vent. Derfor må kommunene raskt ta imot de som er tildelt, og IMDi må fortløpende inngå nye avtaler med kommunene slik at vi får opp antallet flyktninger som bosettes i dagene og ukene som kommer, sier Persen.

Ifølge henne bosettes det nå 100–200 ukrainske flyktninger i en kommune hver dag.

– Det er bra at det bosettes så mange, men jeg ønsker et raskere tempo, fordi det er 3-4000 som er klare for bosetting.

I dag møter Persen kommunens organisasjon KS for et dialogmøte. Her vil hun si klart fra at noe må skje for å få opp farten i bosettingen

Kommunepropp eller IMDi-propp?

Ifølge IMDi sitter i dag 4041 ukrainere og venter på at kommunen de har fått tildelt skal hente dem og gi dem en bolig. Derfor antyder statsråden at mye av problemet ligger i kommunene, som ikke får dem ut.

Det avviser direktør for samfunn i kommunenes organisasjon, KS, Helge Eide.

Helge Eide, direktør for samfunn i KS

Direktør for samfunn i KS, Helge Eide, er helt klar på at det ikke er kommunene som forsinker bosettingen.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

– Det er absolutt ikke vårt inntrykk. Vårt hovedinntrykk er at kommunene har vært klare lenge, og heller har vært bekymret for at skal miste tilgangen til boligene de har gjort klare, sier Eide.

NRK har vært i kontakt med flere kommuner, som ifølge IMDi skal ha et etterslep på bosetting. Men kommunene sier at tallene fra IMDi ikke stemmer. Det skal være langt lavere i alle tilfellene.

Forklaringen kan, ifølge IMDi, ligge i at kommunene ikke har meldt tilbake alle de har bosatt. Samtidig fylles det daglig på med nye fra IMDi.

Dermed kan det skapes et inntrykk av at kommunene bosetter saktere enn de får flyktninger tildelt.

Blant kommunene som er helt klare for å bosette, men ikke får tildelt flyktninger. er altså Seljord kommune i Telemark, der Per Atle Einan jobber med bosettingen.

– Det er frustrerende for de som har fått jobb med flyktningene og ikke har noe og gjøre, og som vi må ha gående på gress inntil videre, sier han.

161 kommuner har fått telefonen

Da krigen brøt ut, var Utlendingsdirektoratet, UDI, raskt ute med å spørre kommunene hvor mange de kunne bosette på kort sikt, altså i løpet av uker.

Svaret var 22.000, og langt høyere på litt lengre sikt.

En dugnadsånd spredte seg raskt i kommuner, frivillige organisasjoner og blant privatpersoner som engasjerte seg i å hjelpe ukrainske flyktninger.

Kommunene gikk i gang med å finne boliger, etablere skoleplasser og barnehageplasser, og ikke minst med å ansette mennesker som skulle ha ansvar for å ta hånd om flyktningene i det daglige.

Men for de fleste av kommunene har det så blitt stille en god stund. De etterlyser telefonen fra IMDi om at «nå kommer flyktningene».

Tannsaker venter på ukrainske flyktninger, Seljord.

Tannsakene ligger klar i boligen i Seljord, der kommunen har ventet i ukevis på å få tildelt flyktninger fra Ukraina.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

PS. I den første versjonen av denne saken ble det sagt at IMDi mener at treghet i kommunene er hovedårsak til at bosettingen går sakte. Det rette er at det er Arbeids- og inkluderingsministeren som i hovedsak hevder dette.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ