Justisdepartementet har lenge jobbet for å få til en returavtale med Eritrea. Eritreere er den desidert største flyktninggruppen som har fått asyl i Norge de siste årene. Statssekretæren i departementet Jøran Kallmyr (Frp) kom lørdag hjem fra hovedstaden Asmara.
Kallmyr understreker etter besøket at vi ikke kan returnere asylsøkere før vi har undersøkt hvordan forholdene i landet faktisk er. Under besøket har derfor tilgang til innsyn vært prioritet fremfor spørsmålet om retur.
– Dette er et diktatur som har kastet ut journalister som overvåker myndighetene og hjelpeorganisasjoner. Hvor stor verdi har forsikringer fra et slikt regime?
– Vi må ha tilgang for uavhengige observatører og fagpersoner som kan gjøre profesjonelle vurderinger av situasjonen i landet, svarer Kallmyr som videre sier at landet faktisk har åpnet for hjelpeorganisasjoner den siste tiden.
- Les også:
Kritiserer besøket
Regjeringens støttepartier Venstre og KrF rister på hodet over at regjeringen i det hele tatt har dialog med det de kaller et av verdens verste regimer.
– Vi synes ikke noe om at den norske regjeringen ønsker å ha offisiell kontakt med Eritrea. Tvert imot bør vi fordømme landet på grunn av menneskerettighetssituasjonen som er der, sier nestleder i Venstre Ola Elvestuen.
– Det er en spesiell prioritering av regjeringen. Å bruke tid på å få til en returavtale med et land som er så lukket og som bryter så mange menneskerettigheter er ikke greit, fortsetter Olaug Bollestad i KrF.
- Les også:
I riktig retning
– Utlendingsmyndighetene må ha god kjennskap til forholdene i landet før vi kan returnere folk. Det grunnlaget er ikke godt nok i dag. Vi har ikke vært nok inne i Eritrea til at vi kjenner de faktiske forholdene, sier Kallmyr til NRK.
– Vi dro til Eritrea for å få en bekreftelse på at de har tenkt til å overholde maksgrensen på 18 måneder i nasjonaltjenesten, samt sikre tilgang for observatører fra Norge slik at man får sett om endringene deretter faktisk blir gjennomført, og for å vurdere tilstanden i landet, fortsetter han.
Ettersom eritreiske myndigheter nå lover at landets nasjonaltjeneste skal ned til 18 måneder, mener den norske regjeringen at oppholdsgrunnlaget for asylsøkerne kan falle bort.
- Les også:
Godt fornøyd med turen
I løpet av besøket fikk Kallmyr se en kopi av den nye straffeprosessloven som landet lenge har jobbet med. Han har ennå ikke vurdert innholdet i loven, men mener den vil bli ekstremt viktig når det gjelder menneskerettighetsspørsmål, som hvor mange timer det skal gå før man blir fremstilt for fengsling.
(saken fortsetter under bildet)
– Vi ser veldig positivt på den nye loven, så spørs det selvsagt hvordan den kan implementeres for å sikre rettferdig rettergang og en åpen prosess rundt rettergangen, sier Jøran Kallmyr.
Ifølge statssekretæren har norske myndigheter nå fått grønt lys til å sende fagpersoner og observatører som kan vurdere situasjonen i landet.
- Les også:
- Les også:
– Ikke som Nord-Korea
Hans inntrykk av Eritrea er langt bedre enn han var forberedt på.
– Mitt inntrykk er langt bedre enn jeg hadde trodd. Nå var vi riktignok kun i hovedstaden Asmara, men der gikk vi fritt rundt på kvelden, satt på vanlig restaurant, det var fullt av liv i gatene, TV-en i baren viste BBC World og det var internettkafeer med tilgang til Facebook, sier Kallmyr.
Han synes det blir galt å sammenlikne Eritrea med Nord-Korea.
– Det er store utfordringer når det gjelder menneskerettigheter i Eritrea, men spørsmålet vi må få besvart, er om det er riktig at alle som kommer fra Eritrea skal få asyl i Norge.
– Vi politikere skal ikke vurdere landsituasjonen i Eritrea – det viktigste er at vi har fått sikret fagfolk tilgang. Så må vi undersøke hvordan situasjonen egentlig er før vi vurderer asylgrunnlaget, avslutter Kallmyr.
- Les også:
- Les også: