Seksjonssjef i Nav tatt for snoking

– Dette var en seksjonssjef som selvfølgelig burde vite bedre, sier kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt.

Etter at en bruker i Nav varslet sin mistanke om snoking i personopplysninger, gikk Nav gjennom loggene til lederen. Personen det gjaldt ble ifølge Åsholt i februar umiddelbart tatt ut av tjeneste.

– Det viste seg at her var det snakk om ganske mange oppslag over lengre tid, og vedkommende valgte da å si opp sin stilling relativt raskt, sier direktøren.

• NRK har vært i kontakt med den tidligere seksjonssjefen. Vedkommende ønsker ikke å kommentere saken.

Så langt har ikke Nav funnet noe som tyder på at opplysningene er blitt misbrukt. Ifølge Åsholt var motivasjonen nysgjerrighet.

Sjekker naboer og kjendiser

Nettopp nysgjerrighet ligger bak det store flertallet av uregelmessig sjekking av personopplysninger. For seksjonslederen er langt fra den eneste Nav-ansatte som blir anklaget for snoking.

Nav vil ikke si hvor mange det er snakk om, men Åsholt bekrefter at det dreier seg om flere tilfeller hvert år.

– Den aller vanligste forklaringen vi hører, er nysgjerrighet. Man går inn i systemet for å sjekke om kjendiser eller personer i nærmiljøet har et forhold til Nav, sier han.

– Hver gang det det kommer opp en sånn sak, vil det medføre en ripe i lakken for oss som organisasjon, det må vi tåle. Så er det viktig for oss å si at dette tar vi veldig alvorlig, og at vi skal gå gjennom rutinene kjempegrundig nå.

Kritisert for svak sikkerhet

I midten av april annonserte Nav at de har hyret inn ekstern hjelp til å gå gjennom tilgangskontrollene til de ansatte.

Men svakheter i sikkerheten knyttet til personopplysninger i Nav er ikke noe nytt. I både 2009, 2011 og 2014 har Riksrevisjonen kritisert informasjonssikkerheten i arbeids- og velferdsetaten.

Ifølge Åsholt er hovedregelen Nav-ansattes tilgang skal være begrenset til det faglige og geografiske området vedkommende jobber med. Gjennomgangen skal blant annet se på om dette etterleves godt nok.

– Vi skal også vurdere om de loggene vi bruker, der vi gjennomgår og sporer alle oppslag som gjøres i våre systemer, fungerer godt nok for å avdekke mulig misbruk, sier Åsholt.

Må ha tillit

For mens relativt få ansatte har tilgang til graderte helseopplysninger, er det lettere å finne ut om personer for eksempel er arbeidsledige eller sykmeldte.

– Våre ansatte behandler en masse personer hver eneste dag. Det vil kunne skje at man går inn og sjekker opplysninger på en person man ikke jobber med. En viss grad av tillit er vi nødt til å ha i disse systemene. Men vi prøver å bygge så gode sikkerhetssystemer at dette blir avdekket, sier Åsholt.