Norges Bank setter fortsatt opp renten raskt for å tvinge ned inflasjonen til 2 prosent.
De nyeste inflasjonstallene for august viser at kjerneinflasjonen, som er prisveksten utenom energi og avgifter, er på 6,3 prosent.
Det er en liten nedgang på 0,1 prosentpoeng fra da Statistisk sentralbyrå målte tolvmånedersveksten i juli.
– Dagens tall var positive i den forstand at vi ikke fikk flere overraskelser på oppsiden, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Foto: Alf Simensen / NRKDet siste året har nemlig inflasjonen vist seg å være sterkere enn Norges Bank og de fleste økonomer har ventet, slik at den varslede rentetoppen er blitt justert oppover flere ganger.
– Hvordan skal folk forholde seg til at de har vært bakpå?
– Det er et tegn. Hvis det fortsetter kan vi tenke at renten skal være høyere enn vi har trodd, sier NHH-professor Ola H. Grytten.
Høy rente kan vare i årevis
Tallene hittil forteller Haugland at inflasjonen er så langt unna målet til Norges Bank, at både én og to rentehevinger fra dagens nivå på 4 prosent er mulig utover høsten.
– Renten kommer til å stige med veldig høy grad av sikkerhet i neste uke. Det fjerner ikke risikoen for at vi kan få en he ving til utover høsten, men den risikoen minker med et positivt tall, sier hun.
Etter rentemøtet torsdag neste uke, vil styringsrenten etter alt å dømme være på 4,25 prosent. Det vil gi en boliglånsrente godt utpå 5-tallet for nordmenn med lån.
I perioden 2011–2022 var boliglånsrenten til nordmenn stort sett under 3 prosent.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Haugland venter at det første rentekuttet kommer før jul neste år, og deretter vil styringsrenten trappes ned til 3,25 prosent fram til 2026. Det vil altså gi en boliglånsrente over 4 prosent godt utpå 20-tallet.
Grytten tror også boliglånsrenten vil ligge over 4 til 4,5 prosent i et par tre år, og at hestekuren for å få ned inflasjonen vil vare en stund.
– Jeg tror boliglånsrenten vil nå en topp på 5,5 til 6 prosent, og deretter tror jeg den er der lenger enn det mange tror. Jeg tror ikke vi skal tilbake til rentenivået der vi var, sier han.
Økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved NHH.
Foto: Marit Hommedal / NTB– Tror du det vil gå greit?
– Det tror jeg. Det er fremdeles ikke en høy rente. Norges Bank tror ikke på at inflasjonen kommer ned til 2 prosent før i 2026. Hvis inflasjonen er den samme som renten, da spiser inflasjonen opp deler av lånet, og også lønnsvekst bidrar, sier Grytten.
Rentekalkulator
Kalkulatoren bruker formel for annuitetslån for å beregne dine månedlige kostnader. Her brukes nominell rente. Det vil si at det vil komme ett transaksjonsgebyr i tillegg som vil variere fra bank til bank. Dagens rente er hentet fra DNBs boliglånsrente for unge, og ulike banker vil ha ulik rente. Tallene som oppgis her vil derfor bli omtrentlige for deg. Månedlige utgifter er renter og avdrag samlet.
Se hvor mye du må betale hvis renta øker.
- Månedlige utgifter
- 18 783 kr
- Økte renteutgifter
- 1 175 kr
Det vil si en total utgift på 18 783 kroner i måneden, som betyr 1 175 kroner mer i ekstra renteutgifter enn det du betaler i dag. Renteutgifter er det du må betale ekstra når renta øker fra dagens rente på 5,04%
Utlandet kan avgjøre
Både Haugland og Grytten mener renten ikke kan bli mye høyere enn dagens nivå, og peker på at usikkerheten handler om hvor lenge renten må være høy for å få prisveksten ned.
– Det avhenger av utviklingen i norsk økonomi. Om vi mot formodning skulle fått en hard landing, kommer omslaget i renten tidligere. En annen usikkerhet er utlandet. Om rentetoppen blir liggende lenger i USA og Europa, vil det føre til at norsk rente blir høy lenge, sier Haugland.
– Er økonomene sikrere nå på hva som kan skje framover enn for ett år siden, Grytten?
– Ja. Vi er sikrere nå. Men vi er fremdeles usikre. Vi vet ikke hva som skjer i Ukraina, og vi vet ikke helt hva som skjer med kronekursen, så vi er ikke sikre, men vi vet mer enn vi visste da, sier NHH-professoren.