Nye arter oppdaget i 2019

De nye artene som er oppdaget rundt omkring i verden i 2019, inkluderer store virveldyr som fisk og øgler, og også planter og insekter.

– At det fortsatt oppdages nye virveldyr som fisk og øgler, er spennende, sier Frode Ødegaard, insektforsker ved NTNU Vitenskapmuseet i Trondheim.

Ødegaard forteller at det beskrives mange tusen nye arter i verden hvert år, men dette er et tall det er vanskelig å anslå.

Ved California Academy of Sciences har de oppdaget 71 de nye artene. «Nye» er i betydningen sett og undersøkt av mennesker.

– Et rikt mangfold av planter og dyr er det som lar livet på planeten blomstre. Hver nye oppdagede art er en viktig påminnelse på den kritiske rollen vi spiller i å bedre forstå, og bevare, disse dyrebare økosystemene, sier professor Shannon Bennett i en pressemelding.

– Om det var oppdaget 71 nye virveldyr, så hadde dette vært veldig mye, men ettersom det også omfatter insekter og planter er nok tallet mer normalt, sier forskeren og legger til:

– Men det er fortsatt overraskende at det oppdages store dyr som øgler. Den største uoppdagede artsgruppen er insekter, fortsetter Ødegaard.

De fleste artene i verden er hverken beskrevet eller kartlagt. Spesielt er det stor usikkerhet på hvor mange insektarter som finnes. Forskerne har derimot langt bedre kontroll på antall amfibier og pattedyr.

– Vi kjenner bare til litt over en million arter og dyr. Kanskje finnes det mellom fem og ti millioner. Det finnes veldig mange uoppdagede insekter, forteller forskeren.

Fem nye arter hver uke i Norge

– Artsdatabanken har funnet hele 3000 nye arter i Norge på ti år. Det vil si over fem nye arter i uka. Det er ganske enormt, forteller Ødegaard.

Artsdatabanken fikk for ti år siden et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet: Å samle inn kunnskap om de dårlig kjente artsgruppene i Norge. Det er mange ukjente arter som lever i Norge, men på grunn av den iherdige innsatsen, vet vi nå om 3000 flere.

– Prosjektet har en hårete ambisjon, å kartlegge alle flercellete norske arter, og det kan være så mange som 60.000 av dem. Nå kjenner vi til over 45.000 av artene i Norge, og det er mye takket være Artsprosjetet, sier Ødegaard.

Artsprosjektet har ingen planer om å gi seg etter ti år og 3000 arter. Nye arter blir oppdaget så raskt at nettsidene deres blir utdatert i løpet av en uke.

– Det viser seg at det er veldig mye vi ikke vet om i norsk natur. Kunnskapen om arter og deres forekomst er grunnmuren i all biologisk forskning, og helt avgjørende for bevaring av naturverdier og det biologiske mangfoldet.

Forsvinner 10.000 arter i året

Samtidig med at det oppdages nye arter i Norge og resten av verden, forsvinner det tusenvis av arter hvert eneste år.

– Nå forsvinner artene circa tusen flere ganger raskere enn normalt. Det forsvinner 10.000 arter i året. Dette skjer særlig i tropiske skoger, hvor mangfoldet er størst. Det som skjer i Amazonas nå er svært dramatisk, sier Ødegaard.

Forskeren minner om at dette også vil gå ut over oss mennesker.

– Forskere har funnet ut at bestemte stoffer i en bestemt type veps greier å gå spesifikt på kreftceller. Det er massevis av muligheter for å finne medisiner i fremtiden. Derfor bør vi også passe på å ta vare på mangfoldet i naturen, sier Ødegaard, og legger til:

– Men i dette tempoet vil dessverre de fleste artene forsvinne før vi en gang rekker å oppdage dem.

Varmere klima gir uvelkomne arter

Nå som temperaturen stiger, vil det også føre nye arter til Norge.

– En del av de 3000 nye artene i Norge har kommet på grunn av endringer i klima. Det er mange av de artene vi slettes ikke vil ha i norsk natur, sier Ødegaard.

Harlekinmarihøna er eksempel på en art som Ødegaard frykter. Den kom til Norge for under fem år siden og har invadert det meste av Europa på kort tid.

– Harlekinmarihøna spiser de opprinnelige marihønene vi har i Norge og den spiser også andre insektlarver. Et annet eksempel er Argentinamaur, en art som danner superkolonier som utsletter alt av insekter i sitt område. De kan gjøre skikkelig skade også inne i hus, forteller Ødegaard.