Norge må bygge ut enorme mengder fornybar energi de kommende årene, om vi skal få nok kraft – og samtidig kutte utslipp og bremse klimakrisen.
Det er var den krystallklare beskjeden ekspertene i Energikommisjonen nylig la frem.
Blant annet mener de at vi kan øke produksjonen av vindkraft på land med opp mot 10 TWh innen 2030. Det tilsvarer energibruken til hele Oslo.
Men hvor vindturbinene skal stå er ingen enkel sak, som Fosen-aksjonen tydelig har vist. Og flere kontroverser kan komme, om man ser på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) plan fra 2019.
Den peker ut arealer de mener egner seg for å bygge nye vindkraft. Flere av områdene overlapper med reinbeite.
Ser kart her:
Utvide for å se hele landet: De blå feltene er reindriftsområder. De røde er areal NVE har pekt ut som gunstige for vindkraft.
– Betyr slutten for oss
Også utenfor områdene som NVE har trukket frem, utredes arealer for vindkraft.
– Hvis vi får 72 vindturbiner på våres sommerbeite betyr det slutten for oss. Da er vi ferdige som reindriftsutøvere, sier en bekymret Isak Mathis Triumf som tilhører reinbeitedistrikt 34, Ábborášša.
Kvænangen er en av kommunene hvor Troms kraft og Ymber vurderer å sette opp vindturbiner. Det overlapper med Ábborášša.
Ifølge Triumf er grensen nådd. De kan ikke miste mer beiteland.
– På sommerbeitet i Kvænangen kommune har vi allerede syv oppdemmede vann, som gir strøm. I forbindelse med dette går det en bilvei gjennom distriktet som periodevis er veldig trafikkert, forklarer han.
Reineieren vil ikke ha vindkraftproduksjon på reinbeiteland.
Foto: Ronald Pulk / NRKSelskapene utfører nå en studie for å se på muligheter for sameksistens mellom kraftproduksjon og reindrift. De skal også utføre grundige konsekvensutredninger, opplyser Troms kraft til NRK. Det vil gå flere år før de bestemmer seg.
Kvænangen kommunen er med i arbeidet for å utrede fordeler og ulemper. Foreløpig er ikke ordfører Eirik Losnegaard Mevik (Ap) positiv til vindturbinene.
– Jeg kan si allerede nå at det ser veldig vanskelig ut å finne løsninger som gjør at det kan bygges et vindkraftverk slik det er skissert i mulighetsstudien, sier han.
Mener samene har ofret nok
Sametingspresident Silje Karine Muotka sier vindindustrien ikke ønskes velkommen.
– Jeg ønsker ikke utbygging av vindkraft i reinbeiteareal. Så jeg vil si at det er en problematisk energikilde, hvis forutsetningen er at det skal være i reinbeiteareal.
Samene som bor langt nord og jobber tett på naturen, kjenner allerede klimakrisen på kroppen, forteller Muotka. Arktis varmes nemlig opp raskere enn resten av jorda.
Sametingspresidenten holder appell under Fosen-aksjonen i Oslo.
Foto: Mette Ballovara / NRKHun mener de allerede har ofret mye for det grønne skiftet, og peker blant annet på den kontroversielle utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget.
– Jeg vil si at vi samer tar del i utslippsreduksjoner gjennom de ofrene vi har gjort i forbindelse med vannkraftutbygging. Vi har gitt et solid bidrag og gjør det. Men vi kan ikke akseptere at den lille kulturutøvelsen vi har skal være offeret.
– Må bygge ut noe natur
Det er viktig at vi lærer av Fosen-saken, sier leder i miljøstiftelsen Zero, Sigrun Gjerløw Aasland. Zero vi ikke ta stilling til om det skal bygges vindkraft på beiteområder i fremtiden.
– Det kan hende utfallet blir at det er noen områder som bare ikke skal ha vindmøller. Men det kan også hende at et utfall kan være at vi tar mye bedre hensyn og gir konsesjoner på helt andre betingelser og bedre avbøtende tiltak, sier hun.
Hun advarer mot å sette naturvern og bekjempelsen av klimakrisen opp mot hverandre. Det skader begge saker, mener hun.
– Vi må bygge ut noe natur for å løse klimakrisen, men vi må også prioritere mye bedre. Og det er jo faktisk sånn at det er ikke fornybar energi som beslaglegger mest natur. Det er jo andre typer utbygginger, som for eksempel motorveier, sier hun.
