- Surrogatbarn havner i et juridisk vakuum

– Det er ikke likhet for loven. Det virker nesten som det er opp til hver enkelt saksbehandler hvilket standpunkt man skal falle ned på, sier Odd Jenvin, som selv er far til tre barn født av en surrogatmor i USA. Han mener barneloven må justeres slik at også barn født av surrogatmor kommer med.

I dag skrev NRK.no om at flere nordmenn enn noen gang reiser til utlandet for å få andre til å bære frem barn for dem. Og i India opplever man en surrogatboom.

• Les: Norsk surrogatboom i India

Det er snakk om flere hundre barn, og flere er på vei. Ifølge Surrogatiforeningen og flere surrogatforeldre NRK har vært i kontakt med er ikke dagens lovverk godt nok.

– Norge mangler et regelverk

Problemene kan oppstå når saksbehandlerne i Nav eller Folketrygden ikke har et klart regelverk å forholde seg til, og det danner seg ulike presedenser.

– Man havner i et juridisk vakuum, der barna kan bli registrert uten foreldre, sier Jenvin.

– I dag er det opp til hver enkelt saksbehandler om hvordan reglene skal tolkes, og det er problematisk. Og ikke til barnas beste, sier Jan Ove Kappelslåen, fra Lillehammer som for ett år siden ble far til tvillinger født av surogatmor i USA.

Han har ikke noen tro på at dette kommer til å bli lovlig i Norge. Men han mener Norge bør ha respekt for andre lands regler.

Reiste til USA

Sammen med kona Hege opplevde de en av sine største kriser for noen år siden. Hun fikk eggstokk-kreft og kunne ikke få barn. På grunn av sykdommen ble familien illagt en adopsjonskarantene på fem år. Sammen med tre års ventetid ble det for lenge å vente for Lillehammerparet, som kontaktet et surrogat-byrå i USA.

I fjor var krisen snudd til lykke. To velskapte barn ble med hjem til Lillehammer.

• Les: Fikk barn med surrogat i USA

– Norske myndigheter klarer ikke hindre at dette skjer, så da trenger de heller ikke lage teoretiske problemer. For i realiteten så løser dette seg greit, men det virker bare så unødvendig hele tiden å finne på løsninger for å omgå reglene, og holde disse delene av livet sitt skjult fordi man er redd for reaksjoner, sier Kappelslåen.

Like regler i Norden

I Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet er man ikke enig i denne tolkningen, og peker på at man ennå ikke har konkludert i forhold til eventuelle lovendringer.

– Det norske regelverket er omtrent i tråd med de andre nordiske land, og de fleste andre land vil kan sammenligne oss med, men vi har ennå ikke konkludert med hvilke endringer som vil bli foretatt i forhold til surrogati i Norge, sier statssekretær i BLD Henriette Westhrin til NRK.

– Jeg kan ikke si noe om endringer i dagens barnelov, men jeg er i hvert fall sikker på at dagens loververk vil fungere greit frem til vi tar en beslutning i løpet av 2010, sier Westhrin.

Foreldre føler seg kriminalisert

I fjor utarbeidet Barne og familiedepartementet en NOU , og ifølge Surrogatiforeningen er dette et dokument som bare gjør vondt verre.

– Denne NOUen er med på å kriminalisere foreldrene. Det underbygger påstandene om at vi ikke er barnas foreldre og tvinger oss til å adoptere våre egne barn, sier ”Trine” fra Surrogatiforeningen som ønsker å være anonym fordi hun ikke ønsker at myndighetene skal vite at hun er i en surrugati-prosess.

– Man erstatter med denne meldingen et uklart og utydelig lovverk, med et som bidrar til hemmelighold, sier Jenvin.

– Dette er vanskelige spørsmål, det er viktig for oss å veie de ulike sidene ved saken opp mot hverandre. Blant annet har Barneombudet et annet syn enn Surrogatforeningen, og det er mange motstridende syn på denne saken, sier Westhrin.

Kan miste foreldreretten

Ett av problemene som kan oppstå er at foreldrene tilbakeholder informasjon overfor myndighetene i frykt for at de skal miste sine rettigheter. Det kan få alvorlige følger ved for eksempel sykdom.

– Det er mye hemmelighold og informasjon som blir holdt tilbake både for leger eller andre. Det kan få alvorlige konsekvenser, forteller Jenvin.

– Blant annet så risikerer foreldre, som til og med kan være barnas biologiske, å måtte stebarnsadoptere sine egne barn fordi fødselsattestene ikke godkjennes.

Dette kan i verste fall føre til at man, på grunn at man ikke oppfyller kravene for adopsjon, i forhold til sykdomshistorie eller lignende, mister foreldreretten til sine egne barn, forteller Jenvin.

- Dette kan være mye av grunnen til at mennesker ikke ønsker å fortelle myndighetene om at barna deres er født av en surrogat.

Fikk ikke pass

Alle saker som krever foreldrenes samtykke kan i realiteten skape problemer for barna.

Det kan by på store problemer å få pass. I tre delstater i USA utstedes det fødselsattester der homofile par blir registrert som foreldre. Dette kan skape et problem i Norge hvis ingen av de to ønsker å frasi seg foreldreretten for å adoptere barnet på nytt.

Et norsk par opplevde nettopp dette, og fikk til svar at siden ingen av de to ønsket å frasi seg retten kunne ikke barna registreres med foreldre i Norge. Dermed kunne de ikke skrive ut pass til dem.

Men siden loven ikke er meislet i stein, kunne det samme paret oppsøke det norske konsulatet i den delstaten fødselsattesten var utstedet, og uten problemer få norsk pass til barna.

Et annet og kanskje mer alvorlig problem er at barn som er registrert uten foreldre kan oppleve å ikke ha rett på arv. Det kan også oppstå problemer i barnefordelingssaker, der ingen av foreldrene i utgangspunktet har rett på barna.

– Nå må Norge på banen og anerkjenne de prosessene og den teknologien som finnes, mener ”Trine” fra Surrogatforeningen.

– Vi kommer til å ha en diskusjon ut over året i forhold til hvordan vi kommer til å følge opp til ulike forslagene, sier Westhrin, som synes det er beklagelig at enkelte føler at de må holde informasjonen skjult i forhold til andre.

– Det er selvfølgelig ikke en ønskelig situasjon at man hemmeligholder at man har fått barn, sier Westhrin.